FSF: et par spørsmål.
-Kan du si noe om hvilken størrelsesorden en trent lytter lar seg påvirke av heuristikk når man evaluerer lydkvalitet? Er det 0.5% eller 90%?
-Kan du si noe om tidshorisonten man kan opprettholde disse påvirkningene? Ta en masteringsteknikker som eksempel. En som har hatt samme studio i 10 år og kjøper en ny kompressor for å supplere lydsignaturen han har i kompressorene fra før. Hvor lang tid vil det ta før han ikke er påvirker av vekt, farge, pris av den nye kompressoren?
Takker for spørsmål
Kan prøve å snike inn et kjapt svar:
1. Heuristikkbasert tenkning er automatisk og i stor grad ubevisst, i den forstand at det påvirker vår slutning om ting som kategorimedlemskap ("er dette kvalitet?"), frekvens ("hvor ofte skjer dette som regel?"), utbredelse ("hvor utbredt er dette?"), osv.: Heuristikkbaserte slutninger har mest markant påvirkning når vi er usikre og skal gjøre anslag. Det er mange klassiske eksempler som illustrerer hvordan dette kan komme til syne, som f.eks.:
- Deltakere blir bedt om å anslå om det finnes flest ord i ordboken med "R" som første bokstav vs. som har "R" som tredje bokstav. I en slik prosess har vi ikke mulighet til å svare direkte på spørsmålet, og må derfor gjøre en kalkulert gjetning. En heuristikk - tilgjengelighetsheuristikken - er antatt å spille inn på denne vurderingen, der vi søker i hukommelsen etter ord som begynner med "R" og ord som har "R" som tredje bokstav. Siden det er lettere for oss å komme på ord med som begynner med "R", overvurderer deltakere frekvensen av disse ordene sammenliknet med ord som har "R" som tredje bokstav, og rapporterer at det er mange flere ord som begynner med "R". Realiteten er at det (på engelsk) er cirka tre ganger så mange ord som har "R" som tredje bokstav, men vår strategi (her: tilgjengelighetsheuristikk) tilsier det motsatte.
- Ting som likner på kvalitet påvirker kvalitetsvurdering. F.eks. er det slik at tall som illustrerer høy presisjon (25 gram [lav presisjon] vs. 24,98 gram, eller 25,00 gram [høy presisjon]) ses på som signaler på kvalitet (igjen: automatisk og ubevisst). Dette kalles presisjonseffekten, og man har bla. funnet at folk er villige til å betale mer for f.eks. en eksklusiv sjokolade som oppgis å inneholde 249,98 gram sjokolade enn 250 (selv om du betaler for mindre) fordi folk opplever presisjonen for å signalisere kvalitet, noe de er villige til å betale mer for. Så vidt jeg husker er det samme vist for boligpriser der budrunder ender i høyere salgspris for veldig "presise" priser enn for avrundede priser (bla. fordi kjøper føler at en rund pris er et grovt estimat / overslag).
Denne listen går - i teorien - i det uendelige, der vi gjør automatiske slutninger basert på assosiasjoner og antakelser om sammenhenger her i verden, og vil også gjelde for hvordan vi vurderer og opplever komponenter i et hi-fi-oppsett, f.eks.
Men, for å endelig komme til spørsmålet ditt: Utslaget av de automatiske slutningene vil kunne variere stort, avhengig av en rekke faktorer. Det vil være individuelle forskjeller, det vil være større rom for heuristikker å spille inn når det man vurderer oppleves som mer usikkert og udefinerbart (lydopplevelse kan antas å være nokså flytende f.eks.), og så videre. Det blir mao. vanskelig å anslå hvor mye vi lar oss påvirke, generelt. Det som derimot er sikkert, er at studier har vist at det er en signifikant effekt av slike slutninger på gruppenivå: Presisjonseffekten, f.eks., viser at en gruppe mennesker i snitt ønsker å betale signifikant mer for et produkt som har presist oppgitte verdier på ting som vekt og innhold, enn en vare med avrundede tall. - Det er dermed umulig å si hvor stort utslag dette har generelt, eller for hvert enkelt individ i hver gruppe, men at det generelt sett har en innvirkning på deltakeres anslag.
2. Disse prosessene er ikke enkeltstående effekter som avtar over tid; vi lar oss påvirke av automatiske slutninger og assosiasjoner i alle valg og vurderinger vi gjør, i varierende grad. Det at man har ekspertise eller erfaring er ikke noe botemiddel mot slike slutninger. Årsaken til dette er at mennesket ikke fungerer som en datamaskin som veier relevant informasjon korrekt i sine vurderinger; vi lar oss i stor grad farge av erfaringer, holdninger, og automatiske assosiasjoner fordi de som regel fører til gode anslag. Når det er sagt kan de også føre til feilslutninger, slik jeg eksemplifiserer over.
Boken og filmen "Moneyball" er en grei illustrasjon på dette: Talentspeidere med X år erfaring i baseball plukker spillere på feil grunnlag. Erfaringsmessig funker dette, fordi alle andre talentspeidere gjør samme feil. Men så tar noen en ny vinkling og innfører statistisk modellering av hvilke spillere man burde velge, og så ser man at dette fører til mye bedre resultat. Her har talentspeiderne masse relevant erfaring som - for oss - er representativt for at de har en kompetanse som leder til fordelaktige resultater. Men det talentspeiderne gjorde feil var å vektlegge en rekke faktorer som var representativt for prestasjon (spillernes utseende og lynne f.eks.) som de statistiske modellene viste ikke hadde noen prediktiv verdi på prestasjon. Så ved å tilsidesette heuristikker og andre intuitive slutninger gjort av talentspeiderne ved hjelp av statistiske modeller, kunne de med mye større sikkerhet predikere forventet prestasjon fra spillerne. Mer her:
https://en.wikipedia.org/wiki/Moneyball#Analysis_of_the_2002_Major_League_Baseball_draft
Erfaring og (opplevd) ekspertise gjør altså ikke at man tilsidesetter heuristikkbasert tenkning. Det at man gjøres obs på de heuristikkenes rolle i tenkning gjør heller ikke at man klarer å se bort fra de eller klarer å skru de av, mye fordi de opererer ubevisst og automatisk. Når det er sagt er det forskning som viser at eksperter - jevnt over - gjør bedre vurderinger på sitt ekspertfelt fordi de klarer i større grad å se bort fra irrelevant informasjon for vurderingene, men heuristikkbasert tenkning vil alltid ha en finger med i spillet.
Jeg tenker det derfor blir vanskelig å anta at en ekspert vil "avvenne" seg sine holdninger og slutninger til f.eks. et produkt i oppsettet over tid; disse ubevisste faktorene gjennomsyrer alle våre bevisste opplevelser, enten det er intensjonelt eller ikke
