Holder en knapp på Devin Townsend
|
Hvem har den beste mannlige stemmen?
- Trådstarter trosse1
- Startdato
Sivert Høyem!!!
Placido Domingo
Ian Gillan var god en gang...
Hva Bob Dylan er en litt pussig fyr å ha på listen, etter min vurdering kan nesten ikke synge og knapt snakke rent , og det sier en som digger Street Legal og Desire og Slow train Coming LPene.
Placido Domingo
Ian Gillan var god en gang...
Hva Bob Dylan er en litt pussig fyr å ha på listen, etter min vurdering kan nesten ikke synge og knapt snakke rent , og det sier en som digger Street Legal og Desire og Slow train Coming LPene.
Valgte bare et par jeg var ganske sikker på ingen andre ville velge. Visste jo at denne tråden ville spenne vidt, som alt annet innen denne hobbyen. Dylan hører jeg vel aldri på, men Willie Nelson går fint.
Sist redigert:
Eit spørsmål det er veldig vanskeleg å svare på. Det er så mange sjangrar og stemningar ein kan ha glede av. Det viktigaste er at det er karakter over stemma. Korstemmer kan vere litt kjedeleg, men slett ikkje alltid.
Eg likar Harry Belafonte, Jim Reeves, Mick Jagger, Frank Zappa, Tom Waits og mange andre av gamlekarane. Men det er også mange andre. Veldig ulike, men likevel interessante. På ulike måtar.
Eg likar Harry Belafonte, Jim Reeves, Mick Jagger, Frank Zappa, Tom Waits og mange andre av gamlekarane. Men det er også mange andre. Veldig ulike, men likevel interessante. På ulike måtar.
Freddie Mercury, er den beste vokalisten. Det er ingen som når opp til han. Han kunne synge alle sjangere.
Bob Dylan er ingen god sanger.
Sawyer Fredericks fortjener en plass på en toppliste. For en stemme, for et talent - For en gave sier jeg bare - WOW! Jeff Buckley og hans far som begge benyttet stemmene som et instrument. Sam Cooke med sin sjelfulle fremføring. Harry Belafonte på sine glansdager. Melodien i stemmen til Elvis Presley når han var på sitt beste. Marvin Gaye før han la på seg 50 kilo og ble kortpustet. Arbeidshesten Placido Domingo fortjener også en plass på listen mener jeg. Sir Bryn Terfel med sin bassbaryton, sjekk han ut sammen med vår Sissel Kyrkjebø.
Dylan, Paal Flaata, Luther Vandross..... denne listen kan lages mye mye lengre!
-BB-
Dylan, Paal Flaata, Luther Vandross..... denne listen kan lages mye mye lengre!
-BB-
S
Syncrolux
Gjest
Bjøro Haaland 
Mike Patton mestrer jo alle sjangre.
Sist redigert:
2
2xJ
Gjest
Mikael Åkerfeldt
Aaron Stainthorpe
Chino Moreno
Oddleif Stensland
Mariusz Duda
Mikko Kotamäki
Peter Steele
Jonas Petter Renkse
Layne Staley
Devin Townsend
Aaron Stainthorpe
Chino Moreno
Oddleif Stensland
Mariusz Duda
Mikko Kotamäki
Peter Steele
Jonas Petter Renkse
Layne Staley
Devin Townsend
Johnny Hartman må nevnes. Spesielt utgivelsen sammen med John Coltrane.
https://youtu.be/ecrE80rnjhw
/Ruby
https://youtu.be/ecrE80rnjhw
/Ruby
Seal er rimelig komplett og helt fantastisk å høre på. Soul-albumet anbefales.
Freddie Mercury var også fantastisk, og svært allsidig som tidligere nevnt.
Ellers så mener jeg at den beste formidlingsevnen tilhørte Johnny Cash.
Leonard Cohen var også helt rå. Konserten hans på Koengen i Bergen var den beste jeg har vært på. Og med best lyd
Freddie Mercury var også fantastisk, og svært allsidig som tidligere nevnt.
Ellers så mener jeg at den beste formidlingsevnen tilhørte Johnny Cash.
Leonard Cohen var også helt rå. Konserten hans på Koengen i Bergen var den beste jeg har vært på. Og med best lyd
Z
Zomby_Woof
Gjest
Jeg synes det er litt pussig, og kanskje typisk hfs?, når man i det ene øyeblikket snakker om at teknikk ikke betyr noe, og i det neste om viktigheten av frasering og formidling. Er ikke frasering nettopp teknikk? Handler ikke formidling nettopp om å bruke vokalteknikken til å få fram musikkens budskap, enten det er eget eller tolkninger av andres?
Nesten som å høre dere snakke om hifi, nå. Så nøytralt at det er kjedelig, med andre ord og om noe annet. Kjedelig reproduksjon er det som maskerer uttrykk, og det er ikke nøytralt.
Det krever god teknikk å treffe og holde en tone, men enda mer å frasere på mikronivå, sånne ting som det ikke finnes noter for. Det krever teknikk å synge med frasering og mikro- og makrodynamikk (hør litt på Sidsel Endresen), med timing (hør litt på James Brown).
Du skal ha teknikk og musikkforståelse for å levere noe ut over det som står på arket, mer enn det som trengs for å levere det som står på arket.
Kan man ikke synge så ender man opp med å levere noe annet enn det som står på arket heller.
Ellers nevnte jeg James Brown, og slenger på Bowie.
Nesten som å høre dere snakke om hifi, nå. Så nøytralt at det er kjedelig, med andre ord og om noe annet. Kjedelig reproduksjon er det som maskerer uttrykk, og det er ikke nøytralt.
Det krever god teknikk å treffe og holde en tone, men enda mer å frasere på mikronivå, sånne ting som det ikke finnes noter for. Det krever teknikk å synge med frasering og mikro- og makrodynamikk (hør litt på Sidsel Endresen), med timing (hør litt på James Brown).
Du skal ha teknikk og musikkforståelse for å levere noe ut over det som står på arket, mer enn det som trengs for å levere det som står på arket.
Kan man ikke synge så ender man opp med å levere noe annet enn det som står på arket heller.
Ellers nevnte jeg James Brown, og slenger på Bowie.
Ikke "best", spørsmålet er umulig, men når Keefern tar Hank Williams og en steelgitar med til Memphis er det verd å legge øre til:
You Win Again
You Win Again
Hva har Sissel Kyrkjebø på denne listen å gjøre.
Når jeg har brukt ordet teknikk i denne sammenheng har i hvert fall jeg ment ren vokalteknikk. Hvordan man bruker pusten, stemmebånd, om man er anspent, etc. Man kan jo fint ha kjempedårlig teknikk, men god musikalsk forståelse, bra frasering, etc, men etter 100 konserter er stemmebåndet ødelagt.
Så jeg mener de andre tingene du nevner har mer med talent, forståelse og musikalitet å gjøre enn teknikk. Det beste, i mine ører, vil være å være god på begge områder, men til syvende og sist er det jo hvor bra/kult det ender opp med å høres ut det vi faktisk hører og hvis stemmebåndet er på vei ut vinduet i prosessen så bekymrer jeg meg ikke så mye om det mens jeg hører på.
Edit: leste innlegget ditt på nytt og er enig i at en del av elemtene i hvordan noen låter og formidlet har med teknikk å gjøre. Men likevel, noen kan ha en bra formidling uten å kunne det bær om teknikken. De gjør det bare slik de synes det høres bra ut.
Edit2: for å oversette det jeg mener til gitar. Du trenger ikke ha rare teknikken på plass på å lage smells like teen spirit, men du trenger helt klart en del annet.
Sist redigert:
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 19.947
- Antall liker
- 10.456
Man kan ha god stemme uten å kunne synge. Det er også mulig å kunne synge uten å ha god stemme. Eric Burdon har stemme som en kråke, men synger som en gud.
X
X186841
Gjest
Ser de fleste tar med de beste, ikke bare den beste.
Da slenger jeg på Jim Reeves, Neil Diamond, Ray Davies, Alex Chilton og Ozzy.
Da slenger jeg på Jim Reeves, Neil Diamond, Ray Davies, Alex Chilton og Ozzy.
Z
Zomby_Woof
Gjest
Sant nok. Teknikk kan handle om å ta vare på stemmen, eller inkludere elementer i fremføringen som kan uttrykkes med feil teknikk, men da på bekostning av slitasje på kroppen.
Litt som å løfte noe tungt med riktig eller feil teknikk. Den ene ødelegger ryggen, den andre ikke. Men den tunge gjenstanden står der den står okke som.
For å spinne videre på gitar som analogi her. Hør på Roy Buchanan. For noen år siden var det en her inne som refererte til 'pinched harmonics' som slurvete teknikk. Kanskje kom det derfra, en oppdagelse mens han noodla tilbakelent og gjorde ettellerannet slurvete, oppdaget noe han ikke hadde hørt før, og tok det derfra? Men i alle fall er det tydelig i det meste han har gjort, at dette er utviklet til noe temmelig raffinert og kontrollert som brukes med stor effekt mot en kunstnerisk intensjon. Det samme kan man si om Jimi Hendrix og andre som utviklet forsterkerklipping og feedback til et element i gitaristenes register. Det er teknikk i høyeste grad, enda et element å beherske, og en utvidelse av uttrykksregisteret.
Sånn er det jo med vokalister også. Og på mange måter det som skiller 'korsangere' fra solister.
Det skal kanskje ikke mye til for å spille eller synge punk. Men det som skal til, det skal til. Om man hadde satt en skolert musiker til å prøve, og han ikke hadde fått det til, så er det jo ikke fordi han kan for mye. Det er fordi han ikke kan det som er relevant for akkurat det uttrykket. Ramones kan Ramones, det er derfor det funker.
Litt som å løfte noe tungt med riktig eller feil teknikk. Den ene ødelegger ryggen, den andre ikke. Men den tunge gjenstanden står der den står okke som.
For å spinne videre på gitar som analogi her. Hør på Roy Buchanan. For noen år siden var det en her inne som refererte til 'pinched harmonics' som slurvete teknikk. Kanskje kom det derfra, en oppdagelse mens han noodla tilbakelent og gjorde ettellerannet slurvete, oppdaget noe han ikke hadde hørt før, og tok det derfra? Men i alle fall er det tydelig i det meste han har gjort, at dette er utviklet til noe temmelig raffinert og kontrollert som brukes med stor effekt mot en kunstnerisk intensjon. Det samme kan man si om Jimi Hendrix og andre som utviklet forsterkerklipping og feedback til et element i gitaristenes register. Det er teknikk i høyeste grad, enda et element å beherske, og en utvidelse av uttrykksregisteret.
Sånn er det jo med vokalister også. Og på mange måter det som skiller 'korsangere' fra solister.
Det skal kanskje ikke mye til for å spille eller synge punk. Men det som skal til, det skal til. Om man hadde satt en skolert musiker til å prøve, og han ikke hadde fått det til, så er det jo ikke fordi han kan for mye. Det er fordi han ikke kan det som er relevant for akkurat det uttrykket. Ramones kan Ramones, det er derfor det funker.
tror du grubler litt for mye nå.
selvfølgelig er teknikk viktig, men veldig mange av grunnene til at man faller for en stemme er såpass diffuse og subjektive at det er vanskelig å sette «målbare» parametre på dette.
hadde teknikk (i form av range, pust, etc) vært altavgjørende, så hadde vel alle hatt freddie mercury som sin favoritt innen rock/pop og pavarotti innen klassisk tenorsang.
forøvrig lite vits i å gjøre dette hyggelige og upretensiøse temaet til nok en «kabeltråd», med korrekt hifi-forståelse ditten og fronter datten.
fortell heller hvem som er dine favorittvokalister, du.
det er mer givende og inspirerende, du kan jo så mye musikk.
Z
Zomby_Woof
Gjest
Unnskyld!
Sissel Kyrkjebø er vel et godt eksempel, - en fantastisk og klokkeren stemme, men hun mangler stort sett akkurat "det lille" med frasering og litt drama i stemmen som feks Celine Dion og Whitney Houston....
Hva har Sissel Kyrkjebø på denne listen å gjøre.
Absolutt ingenting akkurat som John Joseph Lydon
-BB-
Her er noen som jeg ikke tror er nevnt enda.
Lowell George fra Little Feat hadde en utrolig flott stemme.
Steve Walsh i Kansas.
Al Jarreau hadde en spennvidde utenom det vanlige og kunne synge veldig kompliserte ting uanstrengt.
George Benson er også fantastisk.
Ray White imponerte meg skikkelig da han var med Zappa Plays Zappa i Stavanger for noen år siden.
Her hjemme har vi og Sigvart Dagsland, Odd Nordstoga og Elg med flotte stemmer.
Lowell George fra Little Feat hadde en utrolig flott stemme.
Steve Walsh i Kansas.
Al Jarreau hadde en spennvidde utenom det vanlige og kunne synge veldig kompliserte ting uanstrengt.
George Benson er også fantastisk.
Ray White imponerte meg skikkelig da han var med Zappa Plays Zappa i Stavanger for noen år siden.
Her hjemme har vi og Sigvart Dagsland, Odd Nordstoga og Elg med flotte stemmer.
Her er noen som jeg ikke tror er nevnt enda.
Lowell George fra Little Feat hadde en utrolig flott stemme.
Steve Walsh i Kansas.
Al Jarreau hadde en spennvidde utenom det vanlige og kunne synge veldig kompliserte ting uanstrengt.
George Benson er også fantastisk.
Holdt jo nesten på å glemme Paul McCartney.
Ray White imponerte meg skikkelig da han var med Zappa Plays Zappa i Stavanger for noen år siden.
Her hjemme har vi og Sigvart Dagsland, Odd Nordstoga og Elg med flotte stemmer.
Lowell George fra Little Feat hadde en utrolig flott stemme.
Steve Walsh i Kansas.
Al Jarreau hadde en spennvidde utenom det vanlige og kunne synge veldig kompliserte ting uanstrengt.
George Benson er også fantastisk.
Holdt jo nesten på å glemme Paul McCartney.
Ray White imponerte meg skikkelig da han var med Zappa Plays Zappa i Stavanger for noen år siden.
Her hjemme har vi og Sigvart Dagsland, Odd Nordstoga og Elg med flotte stemmer.
Jay Farrar. Den mannen kunnet sunget den polske telefonkatalogen og fått det til å bli en estetisk nytelse.