Geir Kristiansen
Hi-Fi freak
Holder en knapp på Devin Townsend
He-he. Takk for den.R.E.S
Valgte bare et par jeg var ganske sikker på ingen andre ville velge. Visste jo at denne tråden ville spenne vidt, som alt annet innen denne hobbyen. Dylan hører jeg vel aldri på, men Willie Nelson går fint.Sivert Høyem!!!
Placido Domingo
Ian Gillan var god en gang...
Hva Bob Dylan er en litt pussig fyr å ha på listen, etter min vurdering kan nesten ikke synge og knapt snakke rent , og det sier en som digger Street Legal og Desire og Slow train Coming LPene.
Freddie Mercury, er den beste vokalisten. Det er ingen som når opp til han. Han kunne synge alle sjangere.Han derren Queen vokalisten er det mange som liker
Bob Dylan er ingen god sanger.Willie Nelson og Bob Dylan, da snakker vi
Hva har Sissel Kyrkjebø på denne listen å gjøre.Sawyer Fredericks fortjener en plass på en toppliste. For en stemme, for et talent - For en gave sier jeg bare - WOW! Jeff Buckley og hans far som begge benyttet stemmene som et instrument. Sam Cooke med sin sjelfulle fremføring. Harry Belafonte på sine glansdager. Melodien i stemmen til Elvis Presley når han var på sitt beste. Marvin Gaye før han la på seg 50 kilo og ble kortpustet. Arbeidshesten Placido Domingo fortjener også en plass på listen mener jeg. Sir Bryn Terfel med sin bassbaryton, sjekk han ut sammen med vår Sissel Kyrkjebø.
Dylan, Paal Flaata, Luther Vandross..... denne listen kan lages mye mye lengre!
-BB-
Når jeg har brukt ordet teknikk i denne sammenheng har i hvert fall jeg ment ren vokalteknikk. Hvordan man bruker pusten, stemmebånd, om man er anspent, etc. Man kan jo fint ha kjempedårlig teknikk, men god musikalsk forståelse, bra frasering, etc, men etter 100 konserter er stemmebåndet ødelagt.Jeg synes det er litt pussig, og kanskje typisk hfs?, når man i det ene øyeblikket snakker om at teknikk ikke betyr noe, og i det neste om viktigheten av frasering og formidling. Er ikke frasering nettopp teknikk? Handler ikke formidling nettopp om å bruke vokalteknikken til å få fram musikkens budskap, enten det er eget eller tolkninger av andres?
Nesten som å høre dere snakke om hifi, nå. Så nøytralt at det er kjedelig, med andre ord og om noe annet. Kjedelig reproduksjon er det som maskerer uttrykk, og det er ikke nøytralt.
Det krever god teknikk å treffe og holde en tone, men enda mer å frasere på mikronivå, sånne ting som det ikke finnes noter for. Det krever teknikk å synge med frasering og mikro- og makrodynamikk (hør litt på Sidsel Endresen), med timing (hør litt på James Brown).
Du skal ha teknikk og musikkforståelse for å levere noe ut over det som står på arket, mer enn det som trengs for å levere det som står på arket.
Kan man ikke synge så ender man opp med å levere noe annet enn det som står på arket heller.
Ellers nevnte jeg James Brown, og slenger på Bowie.
Jeg synes det er litt pussig, og kanskje typisk hfs?, når man i det ene øyeblikket snakker om at teknikk ikke betyr noe, og i det neste om viktigheten av frasering og formidling. Er ikke frasering nettopp teknikk? Handler ikke formidling nettopp om å bruke vokalteknikken til å få fram musikkens budskap, enten det er eget eller tolkninger av andres?
Nesten som å høre dere snakke om hifi, nå. Så nøytralt at det er kjedelig, med andre ord og om noe annet. Kjedelig reproduksjon er det som maskerer uttrykk, og det er ikke nøytralt.
Det krever god teknikk å treffe og holde en tone, men enda mer å frasere på mikronivå, sånne ting som det ikke finnes noter for. Det krever teknikk å synge med frasering og mikro- og makrodynamikk (hør litt på Sidsel Endresen), med timing (hør litt på James Brown).
Du skal ha teknikk og musikkforståelse for å levere noe ut over det som står på arket, mer enn det som trengs for å levere det som står på arket.
Kan man ikke synge så ender man opp med å levere noe annet enn det som står på arket heller.
Ellers nevnte jeg James Brown, og slenger på Bowie.
Hva har Sissel Kyrkjebø på denne listen å gjøre.