Juss og økonomi Hva er spareraten din?

[Daniel62]

Og så er det vel en høyere grad av selveide boliger her i landet - mye mer leie-boliger i landene rundt oss?

Vel - leier man bolig har man ikke boliglån og da faller hele diskusjonen bort.

Vel - man må jo da kanskje rådes til å investere i noe siden man ikke har investert i bolig - en bolig som kan bli ens alderpensjon på mange måter?
Så jo, det er fortsatt relevant vel?

 

[Anonym]

I mange tilfeller ville penger ikke brukt til bolig blitt soset bort på mindre nødvendige ting som bil, båt osv så en «tvungen» sparing er på mange måter fornuftig.

 

[Cyber]

I mange tilfeller ville penger ikke brukt til bolig blitt soset bort på mindre nødvendige ting som bil, båt osv så en «tvungen» sparing er på mange måter fornuftig.

Dersom man har klokkertro på aksjemarkedet er selvsagt det lurere enn å betale ned et boliglån som er innenfor fornuftens grenser så sant avkastningen man forventer ligger over boliglånsrenten.

Nå er det jo slik at aksjemarkedet har gått ganske heftig siden forrige finanskrise, jeg tør ikke dedikere for mye midler i slengen inn mot aksjer, men det er jo bare en magefølelse midt oppi "handelskrig"/Trump/EU i resesjon osv...

 

[Terje-A]

Betal ned boliglånet, jobb mindre og lev mer.

 

[Daniel62]

Betal ned boliglånet, jobb mindre og lev mer.

Halleluja! Endelig noe vi er enige om, Terje-A

 

[Balle Clorin]

Har aldri anget på at jeg /vi betalte ned boliglånet raskt . Det gjorde at vi hadde egenkapital og betalingsevne til å ta opp nytt bolig lån når krisen i familien inntraff, Før det hadde vi nok cash til å hjelpe med noe egenkapital til barna så de kom seg inn på boligmarkedet.
Målet nå er å bli gjeldfri for 3 gang slik at livet som pensjonist med under 50% av dagens inntekt forløper greit.

Bolig er en god investering men den gir ikke cash så lenge man må ha et sted å bo og ikke nedskalerer. I følge min historikk siste 30+år har viktigste vært å kjøpe tidligst mulig og med så stort lån som mulig. I dag ville min bolig kostet dobbelt så mye som for 10 år siden mens lønna her steget 25%. Faktisk har boligverdien steget like mye hvert år som jeg har hatt utbetalt i årlig netto lønn siste 10 år. Og de 10 årene før det i forrige bolig var det enda mer stigning, mens i den 10års perioden doblet jeg lønna. Og tiårs perioden før det så steg boligens verdi 50% mens lønnen ble 4doblet!!
Dette er allikevel ikke noe å glede seg over for andre enn finansnæringen som selger penger med god fortjeneste.
Tror neppe denne historikken gjentar seg , men det har jeg sagt i 20år ..

De oppvoksende generasjoner har bare måttet ta til takke med mindre og mindre boareal for det lønna strekker til .

Rent økonomisk hadde det lønt seg å laste opp med gjeld og kjøpe hus og ikke minst den hytten vi ikke trodde vi hadde råd til, nå er det for dyrt og for få år med god inntekt igjen...
Aksjefond hadde jeg så dårlig erfaring med på 90 tallet at jeg cashet inn og kjøpte stereoanlegg i stedet .

Tror ikke det er så mange som utsetter boliglånsbetaling og bruker det til kun fornuftige aksjer isteden , det går nok mer til kaffe latte , frisør og ferier og annet gøy.

Det økonomene ikke forstår er at 98% av folk kjøper bolig for å bo, ikke som alternativ til aksjer eller entreprenørskap. Maset om å skatte bolig som andre investeringer må ikke gjelde primærbolig .
Det er nå det jeg ville si idag

 

[weld77]

Det er ikke spesielt logisk konsistent å mene at boligmarkedet er usolidarisk (for unge) og samtidig mene at bolig skal være et skatteparadis.

 

[Stein 99]

Det er noen steder i Norge hvor eiendomsprisen ikke er stigende men synkende. Jeg har 2 slike eiendommer som synker i verdi og begge vil være tap etter 30 år.
Tidligere har jeg solgt 2 eiendommer med noe fortjeneste, en i Tr.h og en i Oslo. Solgte 1 enebolig i Levanger i -91 med 300 ooo i tap, og hadde bodd der bare 2 år, men ville vekk derifra.
Det er store forskjeller rundt omkring.

 

[weld77]

Det er noen steder i Norge hvor eiendomsprisen ikke er stigende men synkende. Jeg har 2 slike eiendommer som synker i verdi og begge vil være tap etter 30 år.
Tidligere har jeg solgt 2 eiendommer med noe fortjeneste, en i Tr.h og en i Oslo. Solgte 1 enebolig i Levanger i -91 med 300 ooo i tap, og hadde bodd der bare 2 år, men ville vekk derifra.
Det er store forskjeller rundt omkring.

Joda, men om priser går opp eller ned eller er uendret er strengt tatt ikke så relevant for om de skal ha en stor skatterabatt eller ikke. Det er ganske bred enighet blant økonomer om at bolig er et utmerket skatteobjekt, men det er noe nær politisk selvmord å foreslå noe slikt gitt hvor mange som eier bolig i Norge.

 

[weld77]

Dame bruker hodet, gjør noen opplagte grep og vips så er ikke kontoen tom en uke før neste lønning kommer. Dette er ikke spesielt komplisert for noen som i utgangspunktet har mer enn nok inntekt til å møte utgiftene.

https://www.aftenposten.no/familieo...-olaussen-42-staalkontroll-over-egen-oekonomi

 

[Cyber]

Dame bruker hodet, gjør noen opplagte grep og vips så er ikke kontoen tom en uke før neste lønning kommer. Dette er ikke spesielt komplisert for noen som i utgangspunktet har mer enn nok inntekt til å møte utgiftene.

https://www.aftenposten.no/familieo...-olaussen-42-staalkontroll-over-egen-oekonomi

Mange av de fortellingene, men dessverre så er det ikke like opplagt for alle at tæring/næring har en sammenheng.

Hos noen brenner pengene i lomma.

----

Sånn ellers er det ikke lett om dagen å gjette retningen på makro.

 

[weld77]

Sånn ellers er det ikke lett om dagen å gjette retningen på makro.

Det er det strengt tatt aldri... men så lenge man beholder jobben skal det en del til for at det går veldig galt.

 

[weld77]

Fra dinside.no
https://www.dinside.no/okonomi/lane...en-billigere-ved-raskere-nedbetaling/71713878

- Betaler du ned boliglånet på kortere tid, blir rente- og gebyrutgiftene lavere totalt. Enkelt og greit, sier siviløkonom og blogger Kjersti Grønseth til Dinside.no.

Karlin Moen i Norsk Familieøkonomi legger til at nedbetaling av boliglån ofte nevnes som en god sparemetode forbundet med lav risiko, som samtidig sikrer deg mot eventuelle fremtidige renteøkninger.

- Betaler du større avdrag på lånet, blir du raskere gjeldfri og sparer rente- og gebyrutgifter. Hvor stor denne besparelsen kan være sammenlignet med å bytte bank eller avkastning ved andre sparemetoder, kan du be en rådgiver om hjelp til å regne på, sier Moen til Dinside.no.


Dette er jeg ganske sterkt uenig i. Selv om det sikkert føles behagelig å være gjeldsfri/ha mindre gjeld så synest jeg ikke det er spesielt smart med forsert nedbetaling av boliglånet. Om vi legger emosjonelle faktorer til side så er saken følgende:

- For det første blir ikke lånet større. Realverdien av lånet blir stadig spist opp av inflasjon så lenge den er positiv og den faktiske størrelsen på lånet blir mindre og mindre relevant etter hvert som reallønnen forhåpentligvis stiger.
- For det andre bør man, på lang sikt, kunne forvente betydelig høyere avkastning på andre sparemetoder enn hva man får ved å betale ned på dagens lave boliglånsrenter. Hadde de vært 5-6-7% ville resonnementet muligens sett annerledes ut
- For det tredje, og kanskje den minst intuitive men ikke mindre viktig av den grunn: Om av en eller annen grunn skiten skulle treffe viften i ens liv - om det så er midlertidig reduksjon eller bortfall av inntekt (arbeidsledig eller noe annet) så er det MYE viktigere å ha likviditet tilgjengelig enn å ha et mindre lån. Det hjelper fint lite at lånet har blitt noe mindre om det uansett er vanskelig/ikke mulig å betjene det løpende. I en slik situasjon er man høyst sannsynlig betydelig bedre tjenet med å ha midlene tilgjengelig fremfor å ha brukt de på å betale ned ekstra på lånet en gang i fortiden.


Om alternativet er å bruke opp pengene på generelt tant og fjas i steden for så er det selvsagt et bedre alternativ å betale ned lånet, men det er en annen sak. Ser da bort fra at generelt tant & fjas kan være morro i seg selv...

 

[BT]

Den tiden hun mener man skal betale bratt ned på lånet er tilfeldigvis ofte sammenfallende med den tiden man har små barn med tilhørende høye kostnader, og relativt lav inntekt. Spør du meg er dette tiden man bør unne seg å leve litt, ellers blir det gjerne en eksta byrde for samlivet, som også er krevende i småbarnsperioden for mange.

 

[weld77]

Den tiden hun mener man skal betale bratt ned på lånet er tilfeldigvis ofte sammenfallende med den tiden man har små barn med tilhørende høye kostnader, og relativt lav inntekt. Spør du meg er dette tiden man bør unne seg å leve litt, ellers blir det gjerne en eksta byrde for samlivet, som også er krevende i småbarnsperioden for mange.

Ja, enig. Det er også den perioden i livet det er mest kritisk å ha et kurant buffer tilgjengelig siden konsekvensene av at noe går galt fort er som størst. Hvor mye buffer man trenge er jo individuelt og avhengig av livssituasjon og ymse forpliktelser - det sier seg selv at en enslig person som leier en leilighet trenger mindre enn en familie med barn, hus og bil. I første tilfelle er konsensus runt en månedslønn eller så mens det i det andre fort er 3-6 månedslønner.

 

[Daniel62]

Harald Magnus med en advarsel

https://www.nettavisen.no/okonomi/norge-til-topps-pa-verstingliste/3423863253.html

 

[weld77]

Harald Magnus med en advarsel

https://www.nettavisen.no/okonomi/norge-til-topps-pa-verstingliste/3423863253.html

Det er vel stort sett en direkte funksjon av den sterke boligprisveksten, lavt rentenivå og ikke minste kombinert med den kollektive misforståelsen om at boliger ikke kan falle i verdi og alltid vil gi høy avkastning. Det kan gå fint, men det kan også bli veldig stygt en gang i tiden dersom folk mister jobbene sine i betydelig skala. Nå jobber riktig nok ca halvparten av arbeidsstyrken i skjermet sektor og er ikke så utsatt for den slags, men det er også nok andre å ta av.

 

[Terje-A]

Med en stadig svakere kronekurs så burde det være duket for en økende inflasjon og dermed også økende rente. Glad jeg ikke har lån i disse merkelige tider.....

 

[weld77]

Med en stadig svakere kronekurs så burde det være duket for en økende inflasjon og dermed også økende rente. Glad jeg ikke har lån i disse merkelige tider.....

Om man har klokketro på det scenariet er det enkelt: Ta fastrente og la hovedstolen bli spist opp av inflasjonen. Det beste som kan skje folk med mye gjeld er at inflasjonen blir høy - det er historisk slik stater har kvittet seg med astronomisk gjeld etter kriger og dets like.

I disse tider ser det imidlertid ut til å være vanskelig å få opp inflasjonen selv om man prøver. Bare spør den europeiske eller japanske sentralbanken.

 

[Terje-A]

Med en stadig svakere kronekurs så burde det være duket for en økende inflasjon og dermed også økende rente. Glad jeg ikke har lån i disse merkelige tider.....

Om man har klokketro på det scenariet er det enkelt: Ta fastrente og la hovedstolen bli spist opp av inflasjonen. Det beste som kan skje folk med mye gjeld er at inflasjonen blir høy - det er historisk slik stater har kvittet seg med astronomisk gjeld etter kriger og dets like.

I disse tider ser det imidlertid ut til å være vanskelig å få opp inflasjonen selv om man prøver. Bare spør den europeiske eller japanske sentralbanken.

Med lav kronkurs over tid så må jo prisene på importerte varer stige, og jeg har liten tro på at importører og butikker greier å ta den økte kostnaden selv om mange sikkert vil prøve å hensyn til konkurransen. Stigende priser på varer og tjenester får vi også pga. CO2 avgifter som økes med 5% pr. år. (Nå ble riktignok drivstoffprisene skjermet av FrP denne gang) Men det er tverrpolitisk enighet om å øke avgiftene på det som forurenser.
Det er vanskelig å spå om fremtiden. Men at vi vil ha inflasjon er jeg ganske sikker på, og da kan man jo lure på hva som skjer med rentene? De har vært unormalt lave lenge.

 

[OMF]

Kronekursen påvirker prisene kun om den fortsetter å svekke seg. Hvis kronekursen er stabil på et lavt nivå - så vil prisene også være stabile (Altså følge prisene i produksjonslandet)

 

[Daniel62]

Kronekursen påvirker prisene kun om den fortsetter å svekke seg. Hvis kronekursen er stabil på et lavt nivå - så vil prisene også være stabile (Altså følge prisene i produksjonslandet)

Senest på radiomorgen i P2 i dag sa økonomen de intervjuet at det bare er snakk om tid før f.eks klesforretningene må øke prisene på varene (import) ut til norske forbrukere.

Når det er sagt så er vel klær såpass billig her at det neppe vil påvirke norsk husholdningsøkonomi i merkbar grad.

 

[weld77]

Når det er sagt så er vel klær såpass billig her at det neppe vil påvirke norsk husholdningsøkonomi i merkbar grad.

Før eller siden tyter det ut. Jeg vet ikke helt hvordan ting funker i praksis i varehandelen, men tidligere inngåtte kontrakter, ymse valutasikringer og dets like forfaller før eller siden og på ett eller annet punkt må priser på importerte varer justeres. Det har man forsåvidt sett de siste årene også - tidligere kjøpte jeg omtrent alt av sportsutstyr i utlandet - det er en stund siden det hadde noen hensikt. Så på en annen side skulle man anta at handelslekkasjen blir mindre siden det sjelden er fullt gjennomslag i valutakurser - i alle fall ikke på kort sikt (noe som betyr lavere marginer for forhandlere forsåvidt).

For øvrig kan det være til dels svært store avvik mellom den generelle inflasjonen målt ved KPI og ens "personlige inflasjonsrate". For eksempel er ikke leieprisene på bolig særlig relevant om man ikke leier bolig. "Lys og brensel" har betydelig mer å si om man bor i en stor villa enn om man bor i en liten leilighet. "Kultur og fritid" er en annen stor komponenet - her avhenger det også veldig hva man faktisk driver med på fritiden og hvor mye kultur man "forbruker". Den største komponenten alle er eksponert for er "mat og alkoholfrie drikkevarer", men her er det også, som diskutert før, en svært stor grad av frivillighet i hvor mye man faktisk betaler for slikt. "Transport" er også vanskelig å komme unna, men igjen er det mest sentrale hvordan man faktisk velger å transportere seg - ikke hvor mye prisene på den varekategorien stiger.

 

[OMF]

Kronekursen påvirker prisene kun om den fortsetter å svekke seg. Hvis kronekursen er stabil på et lavt nivå - så vil prisene også være stabile (Altså følge prisene i produksjonslandet)

Senest på radiomorgen i P2 i dag sa økonomen de intervjuet at det bare er snakk om tid før f.eks klesforretningene må øke prisene på varene (import) ut til norske forbrukere.

Når det er sagt så er vel klær såpass billig her at det neppe vil påvirke norsk husholdningsøkonomi i merkbar grad.

Ja, men det er altså for å korrigere for kronesvekkelsen som har vært nå - flater kursen ut på et lavt nivå, så får man ikke ytterligere inflasjon.

 

[weld77]

Ja, men det er altså for å korrigere for kronesvekkelsen som har vært nå - flater kursen ut på et lavt nivå, så får man ikke ytterligere inflasjon.

Forsåvidt riktig, men det er lett å glemme at produsenter i Norge også setter opp varene sine når de ser at importerte varer blir/forblir dyrere. Svak valuta slår altså ikke kun inn på det som importeres, det slår nesten like mye inn på ting som er produsert i Norge.

 

[Cyber]

Med en stadig svakere kronekurs så burde det være duket for en økende inflasjon og dermed også økende rente. Glad jeg ikke har lån i disse merkelige tider.....

Om man har klokketro på det scenariet er det enkelt: Ta fastrente og la hovedstolen bli spist opp av inflasjonen. Det beste som kan skje folk med mye gjeld er at inflasjonen blir høy - det er historisk slik stater har kvittet seg med astronomisk gjeld etter kriger og dets like.

I disse tider ser det imidlertid ut til å være vanskelig å få opp inflasjonen selv om man prøver. Bare spør den europeiske eller japanske sentralbanken.

Med lav kronkurs over tid så må jo prisene på importerte varer stige, og jeg har liten tro på at importører og butikker greier å ta den økte kostnaden selv om mange sikkert vil prøve å hensyn til konkurransen. Stigende priser på varer og tjenester får vi også pga. CO2 avgifter som økes med 5% pr. år. (Nå ble riktignok drivstoffprisene skjermet av FrP denne gang) Men det er tverrpolitisk enighet om å øke avgiftene på det som forurenser.
Det er vanskelig å spå om fremtiden. Men at vi vil ha inflasjon er jeg ganske sikker på, og da kan man jo lure på hva som skjer med rentene? De har vært unormalt lave lenge.

Når bankene tilbyr å binde renta på 2,49% i 10 år så vet man litt om sannsynligheten for at den går over 2,49% med det første.

 

[Cyber]

Kronekursen påvirker prisene kun om den fortsetter å svekke seg. Hvis kronekursen er stabil på et lavt nivå - så vil prisene også være stabile (Altså følge prisene i produksjonslandet)

Senest på radiomorgen i P2 i dag sa økonomen de intervjuet at det bare er snakk om tid før f.eks klesforretningene må øke prisene på varene (import) ut til norske forbrukere.

Når det er sagt så er vel klær såpass billig her at det neppe vil påvirke norsk husholdningsøkonomi i merkbar grad.

Det kommer vel an på hvor man handler. Billige klær er billige. Kvalitet koster.

 

[otare]

Men det hender jo at ting som koster mye ikke er mer holdbare enn ting som koster lite. Ofte lages det på de samme fabrikkene, og forskjellen kan være så lite som merkelappen.
Og mine Dressman jeans koster ca ⅓ av et par Levis, og holder 2-3 ganger så lenge (minst - jeg har enda ikke slitt ut noen Dressmann-jeans, men jeg har slitt ut mange Levis). Passform og slikt er ikke likt, men holdbarheten er i hvert fall ikke dårligere i de billige.

Ellers er jeg enig med weld77 her - så lenge huslånet ikke er så stort at du vil få problemer hvis det blir store endringer - høyere rente, endret sivilstatus etc... - er det bedre å la inflasjonen redusere lånet enn å betale ned masse. Det er 2 situasjoner jeg synes det er et poeng å nedbetale på lånet:
1: hvis beløpet er så stort at du vil kunne få problemer hvis det skjer endringer
2: hvis beløpet er så lite at gebyrene blir uforholdsmessig store i forhold til lånebeløpet.

Ellers kan man heller sette pengene i noe som gir litt større avkastning. Å ha pengene i banken er ingen god strategi (det var det en gang - 8-12% innskuddsrente, da boliglånerenten lå på 14+% - rundt 1988/9. Da ble det jo litt penger av innskuddene)

 

[weld77]

Med en stadig svakere kronekurs så burde det være duket for en økende inflasjon og dermed også økende rente. Glad jeg ikke har lån i disse merkelige tider.....

Om man har klokketro på det scenariet er det enkelt: Ta fastrente og la hovedstolen bli spist opp av inflasjonen. Det beste som kan skje folk med mye gjeld er at inflasjonen blir høy - det er historisk slik stater har kvittet seg med astronomisk gjeld etter kriger og dets like.

I disse tider ser det imidlertid ut til å være vanskelig å få opp inflasjonen selv om man prøver. Bare spør den europeiske eller japanske sentralbanken.

Med lav kronkurs over tid så må jo prisene på importerte varer stige, og jeg har liten tro på at importører og butikker greier å ta den økte kostnaden selv om mange sikkert vil prøve å hensyn til konkurransen. Stigende priser på varer og tjenester får vi også pga. CO2 avgifter som økes med 5% pr. år. (Nå ble riktignok drivstoffprisene skjermet av FrP denne gang) Men det er tverrpolitisk enighet om å øke avgiftene på det som forurenser.
Det er vanskelig å spå om fremtiden. Men at vi vil ha inflasjon er jeg ganske sikker på, og da kan man jo lure på hva som skjer med rentene? De har vært unormalt lave lenge.

Når bankene tilbyr å binde renta på 2,49% i 10 år så vet man litt om sannsynligheten for at den går over 2,49% med det første.

En vanlig misforståelse. Når banker setter fastrente driter de tynt i hva de tror den blir fremover. Renterisikoen er lett å hedge ut og banker som vil vedde på renter opp eller ned har mye mer effektive måter å gjøre det på enn å gi fastrentelån til boliglånskunder.

Fastrente er IKKE et veddemål mot banken. Det er faktisk det vanligste rundtomkring - det uvanlige er Norge hvor nesten alle har flytende rente. Verdens kanskje beste investor Warren buffet mener at 30 års fastrente (som er vanlig i USA) er den beste dealen som finnes. Han tok det selv da han flyttet til tross for at han har flere titalls milliarder dollar tilgjengelig. Det er riktignok en del forskjeller på fastrente i Norge og USA men det er uansett litt på siden av poenget.

 

[Cyber]

Med lav kronkurs over tid så må jo prisene på importerte varer stige, og jeg har liten tro på at importører og butikker greier å ta den økte kostnaden selv om mange sikkert vil prøve å hensyn til konkurransen. Stigende priser på varer og tjenester får vi også pga. CO2 avgifter som økes med 5% pr. år. (Nå ble riktignok drivstoffprisene skjermet av FrP denne gang) Men det er tverrpolitisk enighet om å øke avgiftene på det som forurenser.
Det er vanskelig å spå om fremtiden. Men at vi vil ha inflasjon er jeg ganske sikker på, og da kan man jo lure på hva som skjer med rentene? De har vært unormalt lave lenge.

Når bankene tilbyr å binde renta på 2,49% i 10 år så vet man litt om sannsynligheten for at den går over 2,49% med det første.

En vanlig misforståelse. Når banker setter fastrente driter de tynt i hva de tror den blir fremover. Renterisikoen er lett å hedge ut og banker som vil vedde på renter opp eller ned har mye mer effektive måter å gjøre det på enn å gi fastrentelån til boliglånskunder.

Fastrente er IKKE et veddemål mot banken. Det er faktisk det vanligste rundtomkring - det uvanlige er Norge hvor nesten alle har flytende rente. Verdens kanskje beste investor Warren buffet mener at 30 års fastrente (som er vanlig i USA) er den beste dealen som finnes. Han tok det selv da han flyttet til tross for at han har flere titalls milliarder dollar tilgjengelig. Det er riktignok en del forskjeller på fastrente i Norge og USA men det er uansett litt på siden av poenget.

Du mener altså at banker setter fastrente helt uten å tenke på eller vurdere fremtidig rente i markedet? Det har jeg svært vanskelig å tro på.

 

[weld77]

Du mener altså at banker setter fastrente helt uten å tenke på eller vurdere fremtidig rente i markedet? Det har jeg svært vanskelig å tro på.

Det er du ikke alene om, men det er like fullt fullstendig galt. Fastrenter for boliglån prises basert på endringer i rentemarkedet i Norge. Om de lange rentene går opp går fastrenene opp, går de ned får fastrentene ned. Dersom en bank vil vedde på / mener å kunne tjene på fremtidig renteutvikling så vil den banken handle i rentemarkedet, ikke styre med boliglån til privatpersoner. Det er altfor mye stress. mye enklere å handle med andre banker eller store kunder.

Du kan jo tygge på at enhver bank som handler norske renter til enhver tid er villig til å stille pris på handler der kundene kan tjene på om rentene går opp eller ned alt etter hva kunden tror. Med din logikk skulle banken bare stille priser en vei - den veien den selv tror, men det er ikke slik det fungerer.

Risikoen for om renter går opp er lett å sikre seg mot - det er hva banker gjør. Hva de tror om fremtidige renter er fullstendig irrelevant for en bank som gir fastrente til boliglånskunder. På samme måte kan en bank gi deg pris på å kjøpe eller selge norske kroner mot euro 1 år frem i tid fullstendig uten å mene noe om fremtidig kursutvikling i EUR/NOK.

 

[Balle Clorin]

Gikk opp 12.23245% i lønn nå plutselig etter å ha fått 2-3% hvert år de siste 10 årene var det jaggu på tide å bli satt litt pris på. Det utgjør jo hele 0.015% av det jeg har tjent for selskapet i år .

Pengene går i sin helhet til raskere nedbetaling av boliggjeld ....

 

[Cyber]

Gikk opp 12.23245% i lønn nå plutselig etter å ha fått 2-3% hvert år de siste 10 årene var det jaggu på tide å bli satt litt pris på. Det utgjør jo hele 0.015% av det jeg har tjent for selskapet i år .

Pengene går i sin helhet til raskere nedbetaling av boliggjeld ....

Snakker vi olje eller fisk?

Gratulerer da, 12% må jo nappe...

 

[weld77]

Da er heldigvis krisen avverget og folk (først og fremst unge) får likevel lov til å låne 5 ganger inntekten og ikke skarve 4.5 ganger som var forslaget fra Finanstilsynet. For noen som akkurat har startet i arbeidslivet utgjør forskjellen et sted rundt 200.000 kroner i lån give or take noe avhengig av inntekt. I følge OBOS ville dette - om jeg husker riktig - utelukke hver 3. førstegangskjøper av bolig av OBOS-boliger i Oslo. Folk er åpenbart glade i gjeld.

Det har over ganske lang tid, sett i ettertid, vært "riktig" å geare maksimalt å kjøpe mest mulig bolig utover hva man egentlig har råd til og har behov for. Rentene falt langt og raskt og har forblitt lave i et 10-år så det har jo funket fint. Og det vil det også gjøre. Helt til det plutselig ikke gjør det lengre. Det kan skje en gang i nær fremtid, det kan ta lang tid eller det kan aldri skje - det er ikke mulig å vite. Om boligprisene skulle finne på å falle raskt og mye så vil det i alle fall gjøre veldig, veldig, veldig vondt for mange.

I norsk folklore er bolig en tilnærmet risikofri investering med høy avkastning, men det er lett å finne eksempler på steder der prisene har falt langt og tungt til tross for at enhver forklaring på hvorfor norske boligpriser ikke kan falle har vært til stede.
- plass et knapt gode og folk vil bo sentralt (Oslo er svært spredt bebygget sammenlignet med Manhattan, der stupte vel prisene ca 50%)
- nordmenn vil eie egen bolig (både Spania og Irland hadde høyere andel av befolkingen som eide bolig i 2008 enn hva Norge har)
- rentene er lave (spør en Japaner hva det har gjort for de)

 

[Stein 99]

En nyutdannet fra Oslo universitet, lektor, lege, tannlege etc kan da få kjøpe leilighet til 2,5 M kroner, får ikke så mye for det. Best å leie kanskje?

 

[otare]

Det er nå avhengig av hvilken standard du vil ha og hvor du vil bo.

 

[Handsoer]

0
Alt går til øl og vinyl.

 

[weld77]

En nyutdannet fra Oslo universitet, lektor, lege, tannlege etc kan da få kjøpe leilighet til 2,5 M kroner, får ikke så mye for det. Best å leie kanskje?

Om du er lege eller tannlege så kan du forvente en ganske grei lønnsvekst regner jeg med - da ser det etter ganske kort tid ikke så ille ut. Men har du lånt 85%+ av kjøpesummen og gjerne betalt langt over takst så skal det ikke veldig mye prisfall til før din egenkapital i praksis er borte - det holder strengt tatt at ting begynner å gå litt under takst. Det er dette jeg mener folk ikke skjønner. Da jeg for en god stund siden bodde på Frogner så ble en av nabolelighetene i gården solgt for langt over takst. De som kjøpte den solgte leiligheten 5 år senere for ganske nøyaktig hva de kjøpte den for. I mellomtiden hadde kvadratmeterprisen på Frogner steget 35% men de eide ikke indeksen i Oslo eller indeksen på Frogner - de eide en helt spesifikk leilighet de hadde betalt altfor mye for i utgangspunket.

Og som nevnt før - en (nedbetalt) bolig er stort sett død kapital. Det er et sted å bo men genererer ingen inntekter med mindre deler av den kan leies ut og om man ikke er villig til å flytte til noe mye rimeligere og få ut egenkapitalen så teller den i praksis ikke som formue utover at man betaler formueskatt på den. om boligen i tillegg er stor og gammel medfører den over tid også relativt store utgifter. Det hjelper lite å bo i en fet sveitservilla på Oslo vest som minstepensjonist når strømregningen for en kald januarmåned er på 10.000 kroner fordi boligen er stor, uisolert og bygget etter Tek-1890. At den kan selges for 20 millioner kroner hjelper lite med mindre man faktisk er villig til å selge den. Dette er for øvrig gruppen ymse politikere mener "ternger hjelp" når det er kaldt og strømmen er dyr. De har en formue som er større enn hva de fleste kan forvente å akkumulere gjennom en generasjon elller to, de bare nekter å realisere den og noen mener i fullt alvor at det er en offentlig oppgave å støtte de slik at de kan fortsette å gå tur gjennom de 5 stuene i huset i en behagelig temperatur. De var tross alt født der og har bodd der hele livet. Sympatipoeng eksakt lik null.

 

[Slubbert]

^ Hvis en nedbetalt bolig er død kapital, mener du da at det lønner seg å kjøpe en større bolig når den nåværende er nedbetalt, eller å investere pengene i andre ting (pensjonsfond e.l.)?

Edit: Oppfølgerspørsmål, jeg betaler ned så fort jeg kan (sparer ingenting annet), lønner det seg? Boliglånet mitt er ca 2x bruttolønn.

 

[weld77]

^ Hvis en nedbetalt bolig er død kapital, mener du da at det lønner seg å kjøpe en større bolig når den nåværende er nedbetalt, eller å investere pengene i andre ting (pensjonsfond e.l.)?

Edit: Oppfølgerspørsmål, jeg betaler ned så fort jeg kan (sparer ingenting annet), lønner det seg? Boliglånet mitt er ca 2x bruttolønn.

Jeg mener det motsatte. Man bør ha en midre bolig og heller investere i noe som genererer løpende avkastning (og følgelig kan leves av). Om det er aksjefond, utleieboliger eller noe annet får den enkelte finne ut av selv, men det er et begrep som heter "asset rich, cash poor" for folk som har store eiendeler - gjerne i form av bolig, men som ikke har særlig med inntekter. Store hus er også en stor utgiftspost. Kan man leie ut deler av boligen stiller det seg annerledes.

Å betale ekstra ned på boliglånet er ikke dumt, men neppe optimalt nå som rentene er så lave. Du bør over tid kunne forvente betydelig høyere avkastning andre plasseringer, samt at inflasjonen over tid vil spise opp realverdien av boliglånet ditt. Du har god lønn og ikke så stor bolig om jeg husker riktig så jeg ville ikke stresset med å betale ned mer enn nødvendig. Men følelsen av å ikke ha gjeld er det vanskelig å sette en verdi på og den er også høyst individuel.

Selv har jeg i alle fall en klar plan om å gå ned i boligstørrelse når ugene flytter ut og forhåpentligvis få ut en god del egenkapital med mindre boligmarkedet har gått fullstendig på trynet innen den tid. Når den tid kommer vil vi i nåværende bolig ha meningsløst stor plass for to voksne. Stort hus betyr mer vedlikehold, store fyringsutgifter, masse rom som skal møblers og plass til mye ræl man strengt tatt neppe trenger. Det baller fort på seg.