Juss og økonomi Hva er spareraten din?

[otare]

Der ser vi - forfall i skolen. Nå vet ikke forumdeltagerne forskjell på entall og flertall lenger
Voksenopplæring: Snekker et båter, men en snekker er ikke en båt

 

[AndersR]

Fnis.
Du vet, man retter baker for smed. Men tydeligvis ikke snekker for båt.

Litt agurktid ja. Og rolig på jobben. Beklager. ;D

 

[atledreier]

Vi ligger på ca 8-9% nå for første gang i mitt liv. Har aldri klart å spare en krone, det har gått på kreditt og lån. Brukt et år på refinansiering, omstilling, opprydding og salg, og juli blir første måneden i mitt 45 år lange liv jeg vil sitte igjen med penger på konto når neste lønn kommer.

Det føles deilig.

 

[Terje-A]

Vi ligger på ca 8-9% nå for første gang i mitt liv. Har aldri klart å spare en krone, det har gått på kreditt og lån. Brukt et år på refinansiering, omstilling, opprydding og salg, og juli blir første måneden i mitt 45 år lange liv jeg vil sitte igjen med penger på konto når neste lønn kommer.

Det føles deilig.

Gratulerer, og det blir enda bedre etterhvert.

 

[Audiophile-Arve]

Der ser vi - forfall i skolen. Nå vet ikke forumdeltagerne forskjell på entall og flertall lenger
Voksenopplæring: Snekker et båter, men en snekker er ikke en båt

Han meiner nok snikkar. Snekker er fine båtar, ofte laga i plast, men også laga i tre. Vi snakkar då ikkje om ein båtsnikkar men ein båtbyggjar.

(Nok eit døme på at nynorsk er langt meir nyansert enn bokmål, og gjennomgåande eit langt betre målføre. Når det er sagt, presterer nynorskelevar betre i norskfaget enn bokmålsfolket. Eigentleg ikkje så rart, synes eg)

 

[Cyber]

Så er snekker stort sett langt finere å se på enn flybridgebåter.

Ja, jeg synes jo også det er interessant å se en dyktig snekker i arbeid, men jeg synes det er vanskelig å sammenligne snekker med båt, uansett type.

Vi ligger på ca 8-9% nå for første gang i mitt liv. Har aldri klart å spare en krone, det har gått på kreditt og lån. Brukt et år på refinansiering, omstilling, opprydding og salg, og juli blir første måneden i mitt 45 år lange liv jeg vil sitte igjen med penger på konto når neste lønn kommer.

Det føles deilig.

Konge! Deilig å klare å snu båten slik og deilig å ha en god buffer i bakhånd.

 

[weld77]

Lånte denne på biblioteket i dag. Er ca halvveis i livet og tenkte det er greit å få en viss oversikt over hva greia er. Kan forsåvidt hovedregelen fra før (du får MYE mindre enn hva du tror du får) , men den er en grei innføring i prinsippene bak og hvordan store deler av befolkningen har blitt lurt og hvordan man kan/bør navigere systemet. Det kan bli svært trange kår i alderdommen for svært mange om man ikke sørger for noe selv i tiårene før man har tenkt å gå ut av yrkeslivet.

Bidraget fra Folketrygden kan greiest oppsummeres med "føkk all", og så avhenger resten av hvilken ordning man har gjennom arbeidsgiver, når man har tenkt å ta ut pensjon, om man har tenkt å jobbe ved siden av og en del andre faktorer. Mange innskuddsordninger er sjokkerende dårlige og har kun lovens minimumssats. Høye inntekter (over 7.1G, eller ca 700.000 kroner) gir 0 uttelling i Folketrygden. Det er i alle fall, for stor deler av befolkningen, med 100% sikkerhet et stort gap mellom hva folk ser for seg å bruke pensjonisttilværet på og hva de vil ha råd til å bruke det på. Noen som er født i 1973 har tapt ca 75.00 kroner i året fra grunnfjellet (altså Folketrygden) kontra noen som er født i 1943.

 

[Anonym]

Jeg har ikke lest boken men er det ikke gjerne sånn at arbeidsgivere betaler >15% i innskuddspensjon fra 7.1G så det er beløpet over 7.1G som gir resultater?

 

[weld77]

Jeg har ikke lest boken men er det ikke gjerne sånn at arbeidsgivere betaler >15% i innskuddspensjon fra 7.1G så det er beløpet over 7.1G som gir resultater?

Jeg vet ikke hva reglene sier om over 7.1G for innskuddsordninger (jeg vet hva min er, men ikke hva loven sier). I Folketrygden er den imidlertid zip, null, nada. Forskjellen på minstepensjon (eller garantipensjon som det nå heter) og maks pensjon fra Folketrygden er overraskende liten. Dvs fra Folketrygden har man relativt lite igjen for å ha jobbet i 40+ år kontra å ikke ha jobbet i det hele.

For tjenestepensjon i privat sektor er minimum 2%. Det blir veldig lite, spesielt siden det stort sett forsvinner noe i administreringen av ordningen i tillegg. Noen har gode ordninger (spesielt oljebransjen). Så kombinasjonen av lav inntekt og dårlig innskuddsordning blir.. vel... ikke det helt store. Kombinert med lav aksjeandel og lave renter er man heldig om realverdien av det innskutte opprettholdes. Og de fleste ordninger betaler ut over en periode på 10 år, ikke til man går i penalet for godt (den underregulerte Folketrygden er til man dør)

Det kan også bli svært dyrt å gå av når man er 62 kontra 67 eller enda senere, men det avhenger av hvilke avtaler arbeidsgiver har.

 

[Vebbis]

Regelen er minimum 2% som da er obligatorisk tjenestepensjon.
I tillegg kan(ikke må) arbeidsgiver gi en bedre ordning enn det og sette av opptil 7% for lønn opptil 7.1G og opptil 25.1% på lønn over 7.1G.

Det var i hvert fall det grensene var sist jeg sjekket.

 

[weld77]

Problemet er at de fleste finner ut dette / tar konsekvensene av det altfor sent. Med mindre man har svært høy inntekt eller utsikter til en arv av meningsfull størrelse så hjelper det lite å starte når man er i 50-årene eller senere. Det er da den personlige spareraten er viktig. Den består av to komponenter: Venne seg til et over tid litt lavere forbruk og putte det overskytende i noe som gir grei forventet langsiktig avkastning. Tid er nøkkelfaktoren her. Derfor bør man starte tidlig. Det er visstnok svært vanlig å tro at man vil få mye mer i pensjon enn hva man faktisk vil få - muligens fordi foreldrene hadde betydelig gunstigere ordninger enn hva man nå kan forvente å få.

Har man høy lønn og en jobb man kan / har tenkt å stå i lenge går det høyst sannsynlig helt fint uten at man gjør spesielt mye. De nye reglene er relativt usolidariske og straffer tungt de som har lav inntekt og i utgangspunktet kunne tenke seg å gå av noe før offisiell alder. Mange vil faktisk ikke kunne gå av tidlig siden de ikke har nok opptjening.

 

[weld77]

Regelen er minimum 2% som da er obligatorisk tjenestepensjon.
I tillegg kan(ikke må) arbeidsgiver gi en bedre ordning enn det og sette av opptil 7% for lønn opptil 7.1G og opptil 25.1% på lønn over 7.1G.

Det var i hvert fall det grensene var sist jeg sjekket.

Ja det høres kjent ut. Trodde det var 7% opptil 7.1G og 22% over, men jeg har ikke sjekket på lenge. 2% er veldig lite.

 

[Anonym]

Mitt inntrykk er at 15-22% er vanlig hos de som er ute etter kvalifisert personell.

 

[Vebbis]

Mitt inntrykk er at 15-22% er vanlig hos de som er ute etter kvalifisert personell.

Inntrykk og inntrykk.
Grensene er satt som tak. De får ikke lov til å ha høyere prosenter i de ordningene.
Men det har skjedd endringer på de takene flere ganger og jeg mener å huske det var prat om å heve de til 25% på all lønn, men tror ikke det har skjedd.

 

[Vebbis]

Dette blir regulert av lov om innskuddspensjon, under er en liten oppsummering av grensene fra NHO.

Grenser for innskudd

Det er i lov og forskrift gitt maksimale grenser for hva innskuddet for de ansatte kan utgjøre.

Rammene gir anvisning på at det kan fastsettes ulike sparenivåer over og under et gitt knekkpunkt. Dette knekkpunktet var frem til 1. januar 2014 6 G. Fra dette tidspunkt ble det endret til 7,1 G, men det ble samtidig gitt en tilpasningsperiode frem til utløpet av 2016.

Maksimalsatser tilpasset nytt knekkpunkt er:

7 prosent av lønn inntil 1 (/0) G og 12 G
Tillegg på 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G
En annen måte å si dette på, er at maksimal sparing er 7 prosent opp til 7,1 G og 25,1 prosent mellom 7,1 G og 12 G.

 

[Anonym]

Men så lenge Equinor betaler 22% så er jo standarden satt med ingen som betaler over.

 

[Vebbis]

Hvorfor skulle ingen betale over?
Det kan jo den evt arbeidsgiveren som vil ta det maks ut til 25.1% (over 7.1G) bruke for få tak i best mulig personell ved å tilby bedre goder.

 

[Anonym]

Fordi den desidert største aktøren setter premissene. Da jeg jobbet for en supermajor var avtalene våre bestandig 1:1 kopi av Statoil.

 

[Cyber]

Jeg liker å lese litt skriblerier fra smarte folk, og hr. Berg kommer med gode tips på bloggen sin.

https://www.eivindberg.no/

 

[Vebbis]

Fordi den desidert største aktøren setter premissene. Da jeg jobbet for en supermajor var avtalene våre bestandig 1:1 kopi av Statoil.

Det finnes veldig mange bedrifter i Norge og du får det til å høres ut som alle av de gjør akkurat som Equinor. Ingen gir i hvert fall mer. Det har jeg vanskelig for å se for meg er riktig, men jeg har ikke noe å bygge det på. At de er premissgiver for mange er nok sannsynlig.

 

[weld77]

Hvorfor skulle ingen betale over?
Det kan jo den evt arbeidsgiveren som vil ta det maks ut til 25.1% (over 7.1G) bruke for få tak i best mulig personell ved å tilby bedre goder.

Fordi det er dyrt og folk flest er langt mer opptatte av lønn enn pensjon. Pensjon er en del av lønna, men det snakkes mye mindre om den. For offshoreselskaper tar vel uansett staten mesteparten av regningen gjennom skattesystemet? Så at de tilbyr svært gode betingelser er ikke så rart - det er mye billigere for de enn for andre (litt på tynn is her, men det er et generelt prinsipp for Equinor).

En ting er hva innskuddsorndingen målt i prosent, noe annet er hvordan det plasseres. Tidlig i arbeidslivet er det borderline galskap å ha noe annet enn opp mot 100% aksjeandel. Når det nærmer seg slutten på arbeidslivet kan den (og bør den) trappes ned en del, men ikke for mye heller.

Det er også så vidt jeg kan se gunstig for arbeidstaker at mest mulig fås gjennom innskuddsordningen - det skattes ikke av det før det tas ut (dvs utsatt skatt i flere 10-år, noe som er gunsting for rentesrente-effekten) og for de det er aktuelt for er også penger i ordningen fritatt for formueskatt. Samt at det er mindre penger å kaste bort på ymse tant & fjas fra man er i 20-årene til man går av en gang i 60-årene.

 

[Vebbis]

Jada, jeg skjønner mekanismene, jeg hang meg bare opp i ordet ingen.
Poenget mitt er bare at hvis en bedrift har lyst så gir den bedre, helt uavhengig av hva Equinor gjør.

Og en viss effekt må jo selskapene mene at det har på folkene de får inn og trivselen hos de, ellers kunne alle bare lagt seg på minimum.

 

[Fosse]

De jeg kjenner som har båt i Oslo-området oppgir en reell kostnad pr. båttur (typisk noen timer på kveldstid eller i helgene) på ca 3000 kroner i beste fall (dvs i fjor da det var så fint vær). Det inkluderer kapitalkost, forsikring, avskriving, båtplass, opplag om vinteren, periodisk vedlikehold osvosv. Om det er verdt det får være opp til den enkelte, men det er i alle fall langt dyrere enn hva man i utgangspunktet skulle tro å ha båt. Ute på bygda ser regnestykket muligens noe annerledes ut mhp de faste årlige utgiftene.

Dette er for en båt som ligger i området 2-300.000 i innkjøp og som er i stand til å kjøre passe fort - typisk rundt 100HK motor så vidt jeg vet.

Muligens om du kjøper en eldre stor båt som har vært dyr en gang, eller om du setter bort alt vedlikehold og stell, eller bruker båten lite. Jeg har en liten, ikke for gammel båt, 20 fot - 140 HK, og den koster meg langt under det per tur, men så brukes den også mye.

Antar ca 15 000 i nedskrivning, bensin ca 4-5000, 4000 vedlikehold av bøye, 6000 for service på motor dersom jeg gjør det hvert år. Noen hundrelapper på vaskemidler og småplukk. 30-40 turer, det meste i lav hastighet. Driftskostnad under 1000-lappen per tur og ca 250 kr/brukstime.

Livsglede/krone så tror jeg dette er noe av det fornuftigste jeg gjør. Nimbus har noen flotte båter, men ser at den koster åtte ganger så mye og antar at gleden øker marginalt, i hvert fall over tid.

 

[weld77]

og den koster meg langt under det per tur, men så brukes den også mye.

Antar ca 15 000 i nedskrivning, bensin ca 4-5000, 4000 vedlikehold av bøye, 6000 for service på motor dersom jeg gjør det hvert år. Noen hundrelapper på vaskemidler og småplukk. 30-40 turer, det meste i lav hastighet. Driftskostnad under 1000-lappen per tur og ca 250 kr/brukstime.

Livsglede/krone så tror jeg dette er noe av det fornuftigste jeg gjør. Nimbus har noen flotte båter, men ser at den koster åtte ganger så mye og antar at gleden øker marginalt, i hvert fall over tid.

Ja, det sentrale for hva hver tur kommer på er fort hvor mange turer det blir pr. sesong. De jeg kjenner bruker sine sjelden - mye mindre enn hva du gjør. Typ max 10-15 ganger / år og gjerne enda sjeldnere enn det. Da sliter jeg litt med å skjønne vitsen når den får så lite brukstid.

 

[Pink_Panther]

^ Status-symbol?

 

[weld77]

^ Status-symbol?

Nei, det vil jeg på ingen måte si. Tror det er mer misforhold mellom forestillingen om brukstid og realitetene. Jeg er ikke så inne i båt men det er vel ingen på Oslofjorden som snur seg etter en båt til 2-300k ?

 

[Vebbis]

Man trenger vel egentlig ikke en båt noen snur seg etter, selv om det gir ekstra der og da.

Kommer langt med båthistorier, "var ute med båten i helga", etc. vil jeg tro.

 

[Cyber]

^ Status-symbol?

Nei, det vil jeg på ingen måte si. Tror det er mer misforhold mellom forestillingen om brukstid og realitetene. Jeg er ikke så inne i båt men det er vel ingen på Oslofjorden som snur seg etter en båt til 2-300k ?

Har ikke tidene endret seg der på de fleste områder? Hverken bil, båt og hus imponerer vel noen lengre. Før trodde/tror jeg flere hadde penger til å kjøpe noe flott uten kreditt. Nå antar de fleste bare at det er gjeld fra kjøl til ripa når noen har et nytt glis med 375 hk på hekken.

Personlig blir jeg ikke det grann imponert over noen som har flott bil, eller bygger på huset noe voldsomt.
Jeg vil mye heller leve enklere, mindre maling og mekking - mer tid til å gjøre det jeg har lyst til. Når man får innblikk i hvor mye mange unge (og eldre) tar på seg av lån på bolig og andre goder i disse tider så begynner med å lure på om matematikk-undervisningen har sviktet totalt.

Men det går an så lenge det kommer noen etterpå som kjøper enda dyrere igjen.

(Merker at jeg begynner å bli gammel tidlig.)

 

[Anonym]

For egen del betalte jeg 27k for båten, 8k for tilhengeren og gjør alt vedlikehold selv.
Så betalte jeg 24k for plassen og det innskuddet får jeg igjen indeksregulert den dagen jeg sier opp.

Så årlige kostnader er:
2-4k for vedlikehold
5-10k for drivstoff (300 kroner timen)
1.5k for båtplass (+2 dugnadsdager)

Risikoen ved å ha en påhengsmotor fra 94 er det at man en vakker dag må ut med 60k for en ny motor. Jeg vil påstå at familien min får et veldig stort ikke økonomisk utbytte av båten.

 

[Cyber]

For egen del betalte jeg 27k for båten, 8k for tilhengeren og gjør alt vedlikehold selv.
Så betalte jeg 24k for plassen og det innskuddet får jeg igjen indeksregulert den dagen jeg sier opp.

Så årlige kostnader er:
2-4k for vedlikehold
5-10k for drivstoff (300 kroner timen)
1.5k for båtplass (+2 dugnadsdager)

Risikoen ved å ha en påhengsmotor fra 94 er det at man en vakker dag må ut med 60k for en ny motor. Jeg vil påstå at familien min får et veldig stort ikke økonomisk utbytte av båten.

Det høres ut som du har en viss sikkerhetsmargin på sakene.

Jeg synes det gir meg mer glede å bruke noe helt opp enn å bekymre meg over riper i den nye blanke saken jeg har kjøpt. Tipper det er miljøvennlig også i mange tilfeller.

Denne artikkelen inneholder mye interessant: Økonomisk frihet og indikatoren som bestemmer alt

 

[weld77]

Denne artikkelen inneholder mye interessant: Økonomisk frihet og indikatoren som bestemmer alt

Å nebetale boliglånet gir lite mening utover eventuell godføelse. Om man antar en langsiktig realavkastning på 4% er det ikke spesielt rasjonelt å betale ned noe som har en rente på ~1.8% etter skattefradrag. Det er - rent matematisk - betydelig bedre å la inflasjonen gjøre jobben sin og spise opp mer og mer av lånet mens ting plasseres i noe med høyere foventet avkastning.

 

[Daniel62]

Denne artikkelen inneholder mye interessant: Økonomisk frihet og indikatoren som bestemmer alt

Å nebetale boliglånet gir lite mening utover eventuell godføelse. Om man antar en langsiktig realavkastning på 4% er det ikke spesielt rasjonelt å betale ned noe som har en rente på ~1.8% etter skattefradrag. Det er - rent matematisk - betydelig bedre å la inflasjonen gjøre jobben sin og spise opp mer og mer av lånet mens ting plasseres i noe med høyere foventet avkastning.

Den skjønte jeg ikke helt. Om man betaler ned boliglånet - blir gjeldfri - og bruker "budsjettoverskudd" til å betale inn på noe som gir forventet høyere avkastning (fond o.l.)?
Man får ikke skattefradrag på gjeldsrenter, men det blir jo mindre og mindre verdt - eller?

 

[otare]

Hvis du kan velge om du skal betale ned på et lån der du har 1,8% rente eller investere pengene et sted der du kan få 4% utbytte burde det vel være greit å prioritere det siste?
Betal 10000 på lånet og spar 180 kr i rente eller sett 10000 i et fond som gir 400 kr fortjeneste. Det siste gir en gevinst på 220 kr som du ikke ville få hvis du brukte pengene til å betale ned lånet.

Nå er det også en del gebyrer forbundet med lån, slik at den reelle rentene er en del høyere enn den nominelle.

Med langsiktige lån (25-30 år som vel er vanlig for boliglån) vil jo inflasjonen spise opp lånet. Når lånet er halvert vil den halvdelen av lånet være en vesentlig mindre del av lønnen din på det tidspunktet enn halvparten av lånebeløpet er når du tar opp lånet.

 

[weld77]

Den skjønte jeg ikke helt. Om man betaler ned boliglånet - blir gjeldfri - og bruker "budsjettoverskudd" til å betale inn på noe som gir forventet høyere avkastning (fond o.l.)?
Man får ikke skattefradrag på gjeldsrenter, men det blir jo mindre og mindre verdt - eller?

La oss si at du har 1 mill i boliglån, 2,5% rente (1,8% etter skatt) og nedbetaler lånet med 4150 kroner + renter hver måned - da er lånet borte etter 20 år.
Etter 20 år har du da 0 i lån og har betalt 189.000 kroner nominelt i renter totalt over 20 år.

Alternativt kunne du betalt 0 ned på lånet og invesert de 4150 kronene hver måned i noe som forventes å gi 4% realavkastning (6% nominelt). Etter 20 år ville du da hatt nesten 2 millioner tilgjenglig, ha betalt 342.000 kroner i renter og lånet ditt ville vært på 1 million kroner. Dette betaler du så ned i sin helhet og har fortsatt en pen slump til overs. Denne millionen du har i lån utgjør også en mye mindre del av lønnen din pga inflasjonen i mellomtiden.

Med høyere boliglånsrenter gir det mer mening å betale ned tidlig, men ikke nå om dagen.

 

[OMF]

Denne artikkelen inneholder mye interessant: Økonomisk frihet og indikatoren som bestemmer alt

Å nebetale boliglånet gir lite mening utover eventuell godføelse. Om man antar en langsiktig realavkastning på 4% er det ikke spesielt rasjonelt å betale ned noe som har en rente på ~1.8% etter skattefradrag. Det er - rent matematisk - betydelig bedre å la inflasjonen gjøre jobben sin og spise opp mer og mer av lånet mens ting plasseres i noe med høyere foventet avkastning.

Den skjønte jeg ikke helt. Om man betaler ned boliglånet - blir gjeldfri - og bruker "budsjettoverskudd" til å betale inn på noe som gir forventet høyere avkastning (fond o.l.)?
Man får ikke skattefradrag på gjeldsrenter, men det blir jo mindre og mindre verdt - eller?

Poenget er vel at om du nedbetaler 100 000 på boliglånet i året, så kommer du trolig bedre ut av det ved å bare betale renter på boliglånet meds du setter de 100 000,- i indeksfond.

Skal man betale ned lånet og bruke sparte renteutgifter" til investering - så blir det ikke rare investeringen.

Har du 2,7% rente, så får du ca 2000,- mer å rutte med i året etter skatt når du har betalt ned 100 000 - det blir en liten sparing i forhold til å investere 100 000,-.

Men, da må du jo ha tro på at aksjemarkedet skal forsette soim det har gjort de siste tiårene.

Mvh
OMF

 

[Daniel62]

Den skjønte jeg ikke helt. Om man betaler ned boliglånet - blir gjeldfri - og bruker "budsjettoverskudd" til å betale inn på noe som gir forventet høyere avkastning (fond o.l.)?
Man får ikke skattefradrag på gjeldsrenter, men det blir jo mindre og mindre verdt - eller?

La oss si at du har 1 mill i boliglån, 2,5% rente (1,8% etter skatt) og nedbetaler lånet med 4150 kroner + renter hver måned - da er lånet borte etter 20 år.
Etter 20 år har du da 0 i lån og har betalt 189.000 kroner nominelt i renter totalt over 20 år.

Alternativt kunne du betalt 0 ned på lånet og invesert de 4150 kronene hver måned i noe som forventes å gi 4% realavkastning (6% nominelt). Etter 20 år ville du da hatt nesten 2 millioner tilgjenglig, ha betalt 342.000 kroner i renter og lånet ditt ville vært på 1 million kroner. Dette betaler du så ned i sin helhet og har fortsatt en pen slump til overs. Denne millionen du har i lån utgjør også en mye mindre del av lønnen din pga inflasjonen i mellomtiden.

Med høyere boliglånsrenter gir det mer mening å betale ned tidlig, men ikke nå om dagen.

Ja, om man har en fornuftig gjeldsgrad på boliglånet - men langt fra alle har det.

https://getspiff.no/blogg/innlegg/hallgeir-forklarer-nedbetale-lan-eller-spare-i-fond/

"3. Betal ned ekstra på boliglånet!
Husk at nedbetaling av boliggjeld også er pensjonssparing. Har du betalt ned all dyr gjeld, og skaffet deg en bufferkonto (punkt 1-2), kan du begynne å betale ned ekstra på boliglånet. Få boliglånet ned på et komfortabelt nivå (60-75 prosent av boligens verdi).
Det kan komme en tid hvor du enten må øke lånet eller be om avdragsfrihet. Da er det viktig at boliglånet er godt innenfor verdien av boligen din. Det er slett ikke sikkert at boligprisene fortsetter oppover. Derfor er det viktig at du har en god buffer i boligens sikkerhet."

 

[Daniel62]

Denne artikkelen inneholder mye interessant: Økonomisk frihet og indikatoren som bestemmer alt

Å nebetale boliglånet gir lite mening utover eventuell godføelse. Om man antar en langsiktig realavkastning på 4% er det ikke spesielt rasjonelt å betale ned noe som har en rente på ~1.8% etter skattefradrag. Det er - rent matematisk - betydelig bedre å la inflasjonen gjøre jobben sin og spise opp mer og mer av lånet mens ting plasseres i noe med høyere foventet avkastning.

Den skjønte jeg ikke helt. Om man betaler ned boliglånet - blir gjeldfri - og bruker "budsjettoverskudd" til å betale inn på noe som gir forventet høyere avkastning (fond o.l.)?
Man får ikke skattefradrag på gjeldsrenter, men det blir jo mindre og mindre verdt - eller?

Poenget er vel at om du nedbetaler 100 000 på boliglånet i året, så kommer du trolig bedre ut av det ved å bare betale renter på boliglånet meds du setter de 100 000,- i indeksfond.

Skal man betale ned lånet og bruke sparte renteutgifter" til investering - så blir det ikke rare investeringen.

Har du 2,7% rente, så får du ca 2000,- mer å rutte med i året etter skatt når du har betalt ned 100 000 - det blir en liten sparing i forhold til å investere 100 000,-.

Men, da må du jo ha tro på at aksjemarkedet skal forsette soim det har gjort de siste tiårene.

Mvh
OMF

Jeg tenkte på både renter OG avdrag - det man tidligere betalte på boliglån går etter nedbetalingen over til å bli fast investering i fond.

 

[weld77]

Om man skal betale ned boliglån tidlig eller ikke er for øvrig personlig-finans-diskusjonens kabeldebatt. Det finnes to steile fronter som ikke blir enige. Matematikken bak er relativt rett frem, men det er stort sett andre motiver som gjør om man støtter det ene eller andre synet. I Norge blir også diskusjonen litt annerledes siden de langt fleste har flytende rente, mens det i utlandet er vanligst med fastrene.

 

[Daniel62]

Om man skal betale ned boliglån tidlig eller ikke er for øvrig personlig-finans-diskusjonens kabeldebatt. Det finnes to steile fronter som ikke blir enige. Matematikken bak er relativt rett frem, men det er stort sett andre motiver som gjør om man støtter det ene eller andre synet. I Norge blir også diskusjonen litt annerledes siden de langt fleste har flytende rente, mens det i utlandet er vanligst med fastrene.

Og så er det vel en høyere grad av selveide boliger her i landet - mye mer leie-boliger i landene rundt oss?

https://www.nrk.no/okonomi/nordmenn-er-selveiere-i-saerklasse-1.11488063

https://www.aftenposten.no/verden/i...elt-vanlig-a-leie-i-resten-av-det-rike-Europa

 

[weld77]

Og så er det vel en høyere grad av selveide boliger her i landet - mye mer leie-boliger i landene rundt oss?

Vel - leier man bolig har man ikke boliglån og da faller hele diskusjonen bort. Kjøpe eller leie er også en populær diskusjon, for øvrig, men ikke så mye i Norge.