Jeg skal si meg enig med dephe når han kan forklare meg hvorfor ikke danskene og svenskene har disse store forskjellene i utvalg mellom kjedebutikkene
Det svenske markedet kjenner jeg overhodet ikke, det er tiår siden jeg var i Sverige. Men jeg har bodd en stund i Danmark og handlet mye i dagligvarebutikker der. Du har rett i at det ikke er et voldsomt utvalg der heller. Det er litt bedre enn Norge, men utvalget domineres av danske varer. Arla har en litt mer konkurranseutsatt posisjon med sine produkter, mens i Norge er det totalforbud mot konkurranse for Tine, i alle fall fra bønder i andre land.
Jeg tror det henger sammen med danske mattradisjoner der flesk og fløte var "melk og brød" og at de har en litt samvirkelagskultur de også som de ikke helt klarer å løsrive seg fra. Dansker er tradisjonsbundne, selv om nyere nordisk kjøkken nok er med på å åpne også dem for impulser og råvarer fra naboene.
Men la meg stille et spørsmål tilbake da. Om det er slik at tradisjon og vaner styrer det meste av handlingen og dermed vareutvalget.. og om det samme er tilfelle i Norge. Hvorfor er det da så skummelt å rive tollmurene og la dem som ha noe å tilby komme til torgs og la folk få handle det de har lyst på? Hvorfor mure oss inne i stedet for å ha tro på at de gode vi har kommer til å overleve uansett hva. Det er tross alt de som tilbyr lavest kvalitet, ferdigmat, hermetikk og frossenmat som har mest å frykte.
Jeg synes denne holdningen er feig. Vi har så mye gode råvarer her at vi har null å frykte på den fronten. Kortreis mat og det der er populært.. men mange glemmer at det ikke er så veldig mye lenger fra Oslo til Roma enn til Lofoten..
Det er ikke de lokale produsentene som har noe å frykte fra åpne grenser, ikke han du kjøper egg fra eller fiskeren som stiller med fisk og skalldyr på kaien. De som har noe å frykte er den tunge industrien som er en pengemaskin uten like for våre matvaremillardærer.
Det er rett og slett ferdigmatindustrien som blir beskyttet av tollmurene, og ikke de lokale bøndene.