Politikk, religion og samfunn Klimaforskerne regnet rett Hva nå?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.101
    Antall liker
    18.376
    Torget vurderinger
    2
    utviklinga vart i dag stadfesta på Dagsrevyen; ingen grunn til optimisme.
    Det går for fort, det går fortere enn de optimistiske utviklingssporene man satset på og ulike effekter er nå begynt å akselerere hverandre. Det er, mildt sagt, forbløffende at vår regjering ikke har tatt inn hva det betyr at volumet på sjøisen i Arktis er så sterkt redusert som det er, med hva det har av ulike effekter.

    Michael Klare, i videoen over, forteller at "climate change is no longer a partisan issue" ... "I think what the military is saying is that we can't argue about this, we have to realize, our country is at risk."

    Det er snakk om tverrpolitisk innsats som må mobiliseres nå, men som totalt uteblir.
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.101
    Antall liker
    18.376
    Torget vurderinger
    2
    Amid deadly wildfires in California and increased flooding along the U.S. East Coast in 2019, most Americans say the effects of climate change are already upon us — and that the U.S. government isn’t doing enough to stop it, according to a new public opinion survey.

    In the nationwide poll, 62 percent of U.S. adults said climate change is affecting their local community to some extent or a great deal, bringing more flooding and unusually warm weather, altering ecosystems, driving wildfires or exacerbating drought, the nonpartisan Pew Research Center in Washington, D.C., reports November 25. That’s slightly up from the 59 percent who said the same in Pew’s 2018 poll.

    “What it looks like is happening is a larger portion of Americans are accepting that climate change is with us and poses a hazard,” says Risa Palm, an urban geographer at Georgia State University in Atlanta not involved in the study.
    https://www.sciencenews.org/article/most-americans-now-see-signs-climate-change-where-they-live
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.640
    Antall liker
    39.821
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Det går for fort, det går fortere enn de optimistiske utviklingssporene man satset på og ulike effekter er nå begynt å akselerere hverandre. Det er, mildt sagt, forbløffende at vår regjering ikke har tatt inn hva det betyr at volumet på sjøisen i Arktis er så sterkt redusert som det er, med hva det har av ulike effekter.

    Michael Klare, i videoen over, forteller at "climate change is no longer a partisan issue" ... "I think what the military is saying is that we can't argue about this, we have to realize, our country is at risk."

    Det er snakk om tverrpolitisk innsats som må mobiliseres nå, men som totalt uteblir.
    Enig, men sjøisen i forskjellige deler av Arktis varierer såpass mye fra år til år at man heller bør se på langsiktige trender. Det er bare et år eller to siden verdens fjerniser triumferende kunne fortelle at isen nordvest for Island var uvanlig tykk og at det «motbeviste» hele greia. Det skyldtes mest hvordan jetstrømmen og polarsirkulasjonen tilfeldigvis hadde ligget månedene før, så det «motbeviste» ingen verdens ting. Nå er isen nokså normal nordøst for Svalbard, mens alt annet er på rekordlave nivåer. Trenden er katastrofal.

    Arctic Sea Ice News and Analysis | Sea ice data updated daily with one-day lag
    October daily sea ice extent went from third lowest in the satellite record at the beginning of the month to lowest on record starting on October 13 through October 30. Daily extent finished second lowest, just above 2016, at month’s end. Average sea ice extent for the month was the lowest on record. While freeze-up has been rapid along the coastal seas of Siberia, extensive open water remains in the Chukchi and Beaufort Seas, resulting in unusually high air temperatures in the region. Extent also remains low in Baffin Bay.
    Vi vet også at redusert iskappe gjør planeten mørkere, noe som gjør at den reflekterer mindre og absorberer mer solenergi, noe som i sin tur gir en positiv feedback og akselererer både oppvarmingen og videre nedsmelting. Om ca 20 år vil Nordpolen formodentlig være isfri i august-september, og 20 år etter det igjen vil den være isfri gjennom sommermånedene.
    https://physicsworld.com/a/late-summer-arctic-sea-ice-could-disappear-by-2040/
    The research also shows that there is no doubt that carbon dioxide emissions are the culprit. Stroeve and her colleagues demonstrate a clear linear correlation between sea-ice extent and anthropogenic carbon dioxide emissions, with just over 1 sq. m of ice loss in winter and more than 3 sq. m of ice loss in summer every year for every ton of emissions.

    By extrapolating this linear relationship, the researchers show that after a further 800 Gt of carbon dioxide emissions – by 2040 if current trends persist – the Arctic Ocean will become sea-ice free in August and September each year. After 1400 Gt of emissions, in around 2060 under current trends, the region will become sea-ice-free throughout the summer, from July to October.
    Jeg er ikke helt sikker på hva du mener den norske regjeringen burde gjøre med det. Klart, et isfritt Arktis vil åpne opp et utall problemer og muligheter, inkludert usikkerhet om havstrømmene i Norskehavet og torskens gytemønstre, og det vil bli helt nye sikkerhetspolitiske utfordringer, men det var kanskje noe annet du tenkte på?
     
    Sist redigert:

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.101
    Antall liker
    18.376
    Torget vurderinger
    2
    Det kan være på sin plass å se på de langsiktige trendene, så man forstår alvoret. Hva fjerniser måtte mene er uinteressant.

    Vi er på den nordlige halvkulen og våre værsystemer har ligget i et balanseforhold mellom varme i sør og kulde i nord. På tredve år er denne balansen blitt rokket ved, på alvorlig vis. Samtidig står våre beslutningstakere fast i en tro på at ting er "ved det gamle", fordi man ikke vil eller kvier seg for å ta inn erkjennelsen om at vi befinner oss i en helt ny "normaltilstand". Gitt utviklingen, med stadig mer CO2 i atmosfæren, vil frekvens og omfang på endringene vi utsettes for bare tilta og dermed øke utforutsigbarheten.

    Hva skjer når værsystemenes motpol (i dobbelt forstand) blir så forrykket som vi ser i Arktis? De endringene står vi i nå, men styresmaktene har paralysert seg i forhold til å begynne forberedelsene på overgangen til en helt ny grad av usikkerhet for liv og helse i Norge. Og det at vi er så tett på Arktis som vi er, gjør at vi står tettere på variasjonene. Det burde bekymre stort og burde forlengst fått Erna Solberg til å melde at vi befinner oss i en krisesituasjon.

    En liten gjennomgang:

    UTBREDELSE

    Skjermbilde 2019-11-26 kl. 09.55.17.jpg

    Skjermbilde 2019-11-26 kl. 09.55.29.jpg

    Skjermbilde 2019-11-26 kl. 09.55.49.jpg

    VOLUM OG TYKKELSE

    Skjermbilde 2019-11-26 kl. 09.57.50.jpg

    Skjermbilde 2019-11-26 kl. 09.58.03.jpg

    LANGTIDSTREND

    Skjermbilde 2019-11-26 kl. 10.38.08.jpg

    RANGERING AV MÅNEDSTEMPERATURER SIDEN 1979

    Skjermbilde 2019-11-26 kl. 10.38.18.jpg
     
    Sist redigert:

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.640
    Antall liker
    39.821
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Ja, enig. Det går til helvetes, som min far ville formulert det. Vi er ikke i en ny normaltilstand, men i fritt fall. Vi vet ikke engang spesielt mye om hvordan den nye normaltilstanden på våre kanter vil se ut når det en gang stabiliserer seg på +x grader.

    Vi kan likevel være nokså sikre på at Skandinavia fortsatt vil være beboelig og i stand til å produsere mat til en befolkning. På noen måter kan det slå positivt ut med lengre vekstsesong, men også med mer variasjon pga stormer, flommer og tørkeperioder. Isbreene vil smelte og havet vil stige, men vi har fortsatt en meter eller to med landhevning etter istiden i reserve. Synd med Bergen, riktignok.

    Det er en skjebnens ironi (eller noe) i at vi har tjent oss søkkrike på å bidra til en global katastrofe, og etter alt å dømme kommer til å være blant de som relativt sett kommer best ut av katastrofen i en verden som kanskje er i stand til å brødfø et sted mellom halvparten og en tiendedel av dagens befolkning. It ain’t gonna be pretty, boys.

    Men det hjelper ikke stort å erklære krise. Det er et mer relevant spørsmål hvor fort vi kan få stengt ned den norske olje- og gassproduksjonen, selv om det heller ikke hjelper så mye i totalen. Og så er det bare å tilpasse seg en helt annen verden like rundt hjørnet. Avløpsrør, avslåtte byggetillatelser i risikosoner og tusen andre usexy ting i kommunale reguleringsplaner.
     
    Sist redigert:

    kasol

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    16.03.2005
    Innlegg
    4.628
    Antall liker
    4.197
    Torget vurderinger
    4
    Nå blir fela og Terje glade tenker jeg

    https://petro.no/nyheter/uib-legger-ned-bachelorprogram-i-petroleumsfag

    Fra høsten 2020 blir bachelorprogrammet i petroleumsfag lagt ned ved Universitetet i Bergen. Årsaken er omstilling i energinæringen og dårlige søkertall.

    I toppåret 2013 hadde universitetet 470 førsteprioritetssøkere til de to studieprogrammene petroleumsteknologi og geovitenskap, som tradisjonelt har vært en inngangsport til oljenæringen, ifølge Bergens Tidende.

    Men søker tallene har falt dramatisk. I 2019 var det i underkant av ti søkere som hadde petroleumsteknolog som førsteprioritet, og 35 søkere som hadde geovitenskap som førsteprioritet.

    Dekan Helge K. Dahle sier til avisa at energibransjen er en av sektorene hvor det vil komme størst endringer på grunn av klimaendringene, og at det derfor er nødvendig med en omlegging av studiet.

    UiB vil derfor i tiden fremover tilby en femårig master i energi, som både inkluderer petroleumsteknologi og dagens sivilingeniørprogram, som har hovedvekt på fornybar energi.


    Som petroleumsingeniør så er det jo trist men på en annen side så ser jeg det som naturlig at det blir færre plasser innenfor petroleum. Vil selv aldri anbefal det studiet idag til noen. Ta heller maskin, matte,bygg,data, elektro utdanning etc og så la oljeselskapene kurse de som de ansetter.
     
    U

    Utgatt24668

    Gjest
    Jeg så videoen. Det er mye godt faglig som sies her og så må det være opp til den enkelte å vurdere om innlegget fra Pentagon heller var et politisk skudd mot Trump enn noe annet. Jeg reagerer også på en forfatter som beskriver scenarioer som faktum angitt med årstall - det selger nok bra - men igjen en feil måte å legge fram forskningen på. Han er heller ikke oppdatert på ny forskning som sannsynliggjør at 1.5 gradersmålet er oppnåelig. Så er det for meg ubegripelig at det ikke er mer fokus på handelsbalansen med Kina og deres utslipp.,
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.640
    Antall liker
    39.821
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    ^ For n’te gang: et vitenskapelig konsensus er noe som etableres over tid basert på mange forskeres arbeid og gjensidige testing av hverandres resultater. Det hopper ikke rundt hver gang noen publiserer en ny rapport. Hvis det virkelig er slik at det fortsatt er mulig å holde seg innenfor +1,5 grader er jo det en god nyhet, men umiddelbart så det ut til at det resultatet fremkommer ved helt enkelt å flytte referansepunktet fra 1870 til 1990 og hevde at det som skjedde før 1990 ikke teller. Den er i kjappeste laget for meg. Jeg stusser også veldig over utgangspunktet om at det skulle ha vært så uvanlig store naturlige svingninger etter 2000 og derfor et behov for å endre regnemåte for å korrigere for det. Det har jo ikke vært det. Man kan lese den rapporten, og dermed være «oppdatert på ny forskning», og likevel legge den i bunken merket «ok, jeg hører at de sier det, ja».

    Men altså, hvem mener du skulle holde i denne «mer faglig førende pennen» som du snakker om? Du selv?
     
    U

    Utgatt24668

    Gjest
    ^ For n’te gang: et vitenskapelig konsensus er noe som etableres over tid basert på mange forskeres arbeid og gjensidige testing av hverandres resultater. Det hopper ikke rundt hver gang noen publiserer en ny rapport. Hvis det virkelig er slik at det fortsatt er mulig å holde seg innenfor +1,5 grader er jo det en god nyhet, men umiddelbart så det ut til at det resultatet fremkommer ved helt enkelt å flytte referansepunktet fra 1870 til 1990 og hevde at det som skjedde før 1990 ikke teller. Den er i kjappeste laget for meg. Jeg stusser også veldig over utgangspunktet om at det skulle ha vært så uvanlig store naturlige svingninger etter 2000 og derfor et behov for å endre regnemåte for å korrigere for det. Det har jo ikke vært det. Man kan lese den rapporten, og dermed være «oppdatert på ny forskning», og likevel legge den i bunken merket «ok, jeg hører at de sier det, ja».

    Men altså, hvem mener du skulle holde i denne «mer faglig førende pennen» som du snakker om? Du selv?
    Jeg anbefaler å lese rapporten framfor å spekulere med magefølelsen. Jeg er igang men det er mye å sette seg inn i.

    Så unngår du problemstillingen ved at scenario blir lagt fram som fakta. Veldig bra for de som lever av dette men skadelig for troverdigheten.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    En bra og viktig artikkel.

    --

    The Green New Deal – welcome to super-austerity
    Environmentalists are obsessed with driving down people's living standards.

    DANIEL BEN-AMI

    https://www.spiked-online.com/2019/11/25/the-green-new-deal-welcome-to-super-austerity/

    The Extinction Rebellion (XR) protest that ended when angry passengers pulled climate activists off the roof of an underground train at Canning Town tube station was no mere tactical error. It was in line with the contempt towards the public inherent in environmentalist thinking. Although greens generally express their views in guarded ways, their goal is to impose drastic cuts in people’s living standards.

    Unfortunately, it is all too common to hear critics claim that greens have their hearts in the right place, even if their tactics are sometimes misguided. For example, after the Canning Town incident, many argued that XR should have protested in central London rather than in one of its poorest areas. Others said the public transport system was the wrong target, as it should help provide a solution to the problem of climate change.

    But such arguments miss the key point. The Canning Town protest was not a tactical aberration. Rather, it was entirely in keeping with green thinking. It exemplified the elitism that pervades the outlook, not just of activists, but also of mainstream environmentalism.

    Just think about the protesters perched on top of the underground train. Essentially, they were asserting they were superior to the general public. Rather than attempting to convince the commuters of their case, they were insisting that the residents of Canning Town should know their place. When a passenger attempted to climb towards the protesters, he was kicked in the face.

    No doubt many who sympathise with environmental ideas more generally would recoil at the suggestion they are elitist. They would argue that that their goal is not just to save the planet, but to make life better for people, too. However, those who take this view should look more closely at what is being said by green thinkers. They would see that greens’ ambition is to slash living standards far more harshly than anything the Tories have attempted over the past decade. Environmentalism is essentially an attempt by a section of the elite to make super-austerity socially acceptable.

    Take the argument for what is often called a Green New Deal. At first glance it might seem like an enlightened plan, designed to bolster the economy and tackle environmental problems. It is anything but. In fact, it would make our economic plight far worse, while failing in the stated aim of providing a solution to climate change.

    The term ‘New Deal’ harks back to the Great Depression of the 1930s. Back then, US President Franklin Delano Roosevelt attempted to bolster the US economy with a combination of public spending and job-creation schemes. This time around, the idea is to combine stimulus measures with initiatives to tackle what is widely dubbed a ‘climate emergency’. Typically, this includes large-scale job creation, energy efficient houses, a shorter working week and shifting to renewables (primarily solar and wind). Often the different initiatives are combined – for example, proposals to employ large numbers of people to retrofit old houses so that they consume less energy.

    In the UK, the Green New Deal is often associated with Jeremy Corbyn’s Labour Party, although Corbyn sometimes talks of a ‘green industrial revolution’ instead. In the US, it is associated with the left-wing of the Democratic Party, represented by, for example, presidential candidates such as senators Bernie Sanders and Elizabeth Warren. Alexandria Ocasio-Cortez (widely known as AOC), the New York congresswoman, has also proposed legislation designed to address climate change and economic inequality.

    Less widely known in the UK is that the new European Commission has made the Green New Deal – renamed the European Green Deal – its priority for the next five years. Meanwhile, the United Nations Environment Programme unveiled a Global Green New Deal over a decade ago.

    Nor should it be forgotten that political leaders on both sides of the Atlantic have supported it in the past. Barack Obama was an advocate when he was US president and Gordon Brown supported it as British prime minister. Fortunately, neither managed to proceed far in implementing it. The term itself was used by Thomas Friedman, a high-profile New York Times columnist, as far back as January 2007.

    If Green New Deal measures were implemented on a large scale, they would lead to economic disaster. Consider, for example, the Labour Party’s support for a four-day working week. In a parallel universe, where productivity was rising strongly, this could be a desirable policy. It would mean people would have more spare time in which to do what they want. But in our historical moment, when productivity growth is stagnant, it would effectively mean slashing incomes by a fifth. This, of course, is not a mistake. It is the goal of the policy. It is entirely in line with the drive to curb consumption.

    Indeed, there is no need to speculate about what a Green New Deal would look like in terms of energy consumption and carbon emissions. It has already been tried on an enormous scale in Germany, with the promotion of renewables since 2000, and the phasing out of nuclear power announced in 2011. The Energiewende (energy transition) has involved spending many billions of euros with only minimal cuts in carbon emissions. Even Der Spiegel, Germany’s leading news magazine and a strong supporter of the Energiewende, has had to concede the programme so far has been a failure. Germans have had to pay far more for their energy bills, while their energy supply is yet to be decarbonised.

    In fact what the economy needs is to find ways to increase production rather than curb consumption. As Phil Mullan has argued on spiked, a key element of such a policy is to allow the process of creative destruction to take place. That would mean rejecting the still dominant approach to economic policy, which involves central banks keeping the economy afloat by simply pumping money into it. Inefficient firms should be allowed to go bankrupt, while new firms and new technologies should receive government backing.

    As it happens, such an approach could help address problems associated with climate change. It is completely in line with the need to improve existing technologies and develop new ones.Technology, such as new forms of nuclear-fission reactor, could provide ways to generate more energy, while polluting less than in the past. Renewables have a place, but it is likely to be limited as the sun does not always shine and the wind does not always blow.

    Two recently published books on the Green New Deal show that even the most radical-sounding forms of green thinking are inherently reactionary.

    On Fire is a collection of essays and speeches by Naomi Klein, a high-profile Canadian political activist with ties to AOC. It includes contributions to the Guardian, the Nation and the New York Times, as well as a speech at the Labour Party conference in 2017. The Case for the Green New Deal by Ann Pettifor, a British economist with close links to Corbyn, is less engagingly written, but more coherent. Pettifor tries to make a logically argued case for the Green New Deal, while On Fire, as a collection of articles, is inevitably more of a hotchpotch.

    Although Pettifor provides a clearer exposition of the ideas of key green thinkers, she sometimes makes claims that are either ignorant or outlandish. For example, she argues that the concept of economic growth barely existed before the Second World War. It is true the terminology has changed over the decades. But the idea of increasing prosperity was central to economic thought from the mid-18th century onwards. Classical economic thinkers such as Adam Smith, David Ricardo and Karl Marx may not have used the term ‘economic growth’, but the concept was central to their work. Instead they used terms such as capital accumulation or expansion of capital.

    Marx’s critique of capitalism, for instance, centered, in essence, on the idea that the market system systematically created barriers to generating sufficient economic growth. In Marx’s view, its weakness was that it did not provide enough growth. Greens today argue the opposite, that capitalism generates too much growth.

    Despite their stylistic differences, Klein’s and Pettifor’s arguments have much in common. For a start, both employ the language of radicalism. Klein talks of her preferred policy measures as ‘bold’ and ‘ambitious’, while Pettifor calls for radical action and progress.

    But they share a warped view of radicalism. Both contend that consumption levels need to be curbed, and that the public should be prepared to make do with less. They argue that people should eat less meat, consume less energy and fly less (although greens activists are typically all too eloquent when it comes to justifying their own airmiles). They also redefine prosperity in the non-economic terms of family relationships, and disparage the consumer tastes of the public.

    Often the arguments for restricting consumption come alongside a demand for the redistribution of wealth. But they are not arguing that the vast bulk of the population should have higher living standards. Rather they are saying that all except those living in the direst of circumstances should be prepared to make sacrifices. In other words, large inequalities are used as a way of trying to get the public to accept a kind of super-austerity.

    Common to both books is the frequently stated assumption that humanity is constrained by natural limits. Resources are limited, so the argument goes, therefore we have to give up on economic growth. Pettifor in particular focuses on the limited energy resources she claims are available (frequently referring to thermodynamics to give her argument a scientific veneer). From this she concludes that a ‘steady state economy’, that is a stagnant one, is the only solution.

    Pettifor seems unaware that the adherence to limits was first challenged centuries ago. To be fair to Klein she has some inkling that this is the case. Francis Bacon, the founder of the scientific method, argued as far back as the early 17th century that man can transcend the limits that he faces. Klein quotes his argument that nature should be ‘put in constraint, moulded, and made as it were new by art and the hand of man’.

    In relation to energy use, for instance, this would mean finding ways to generate more energy, rather than rationing its use. Given the huge amounts generated by conventional and nuclear means, as well as the massive amounts of solar radiation that bombard the earth, it is hard to conceive of any practical limit to energy production. The main challenge is to find the best way to harness these resources. Over time, it will also be necessary to develop better technology so that the energy supply can be decarbonised.

    But rather than find ways to go forward to a better future, the advocates of the Green New Deal prefer to hold us back. Rather than working out how the world can become more prosperous they insist that we must make do with less. Like the XR protestors at Canning Town, Klein and Pettifor are hectoring the rest of us from on high and insisting we know our place.
     
    U

    Utgatt24668

    Gjest
    XR er et blindspor i klimadebatten. Det er helt urealistisk å gjennomføre det de ber om, og det hele framstår som et skrik om oppmekrsomhet og et behov for tilhørighet, ikke ulikt en dommedagssekt. Hvis noe positivt kan sies om XR så er det økt oppmerksomhet på saken, som forhåpentligvis påvirker velgere og etablerte partier. Min store bekymring er at de ikke baserer seg på forskning, iallefall ikke innen klima. En av deres medlemmer forsker derimot på sin egen rumpe..

    325C91D3-FDBD-4C56-BF6A-5CB7B90622A8.jpg
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.640
    Antall liker
    39.821
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    RRR: Du unngår omhyggelig å svare på hvem som skulle være kvalifisert til å holde i en slik "faglig førende penn". Er kriteriet at man må si seg enig i den siste rapporten du tilfeldigvis selv har sett?

    Beskrivelsen av hvordan dette ser ut om 20, 40, 60 og 80 år er nok nærmere et "consensus forecast" enn å være ett scenario blant mange. Det eneste viktige spørsmålet er hvor mye mer CO2 vi kommer til å slippe ut før det til slutt stabiliserer seg. Slik det ser ut nå blir det ganske mye, og da blir konsekvensene deretter.
     
    Sist redigert:
    U

    Utgatt24668

    Gjest
    RRR: Du unngår omhyggelig å svare på hvem som skulle være kvalifisert til å holde i en slik "faglig førende penn". Er kriteriet at man må seg enig i den siste rapporten du tilfeldigvis selv har sett?

    Beskrivelsen av hvordan dette ser ut om 20, 40, 60 og 80 år er nok nærmere et "consensus forecast" enn å være ett scenario blant mange. Det eneste viktige spørsmålet er hvor mye mer CO2 vi kommer til å slippe ut før det til slutt stabiliserer seg. Slik det ser ut nå blir det ganske mye, og da blir konsekvensene deretter.
    Jeg har ingen fasit på hvordan en mer balansert og saklig klimadebatt skal foregå, men jeg merker meg at det er worst case scenario som ofte blir lagt til grunn (eller ren fantasi som vi ser fra XR) som faktum, og ikke engang som et scenario. Jeg har ikke samme oppfatning som deg at scenarioene i IPCC-rapportene er en prognose, og ønsker gjerne en referanse til denne påstanden. I så fall er det noe grunnleggende i rapportene som jeg ikke har fått med meg.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.640
    Antall liker
    39.821
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Det jeg beskrev over er ikke engang i nærheten av å være et worst case scenario. Da snakker vi plutselig smelting av store mengder klathrater i Arktis som utløser en helt ukontrollert positiv feedback-loop på toppen av CO2-utslippene. Hvis den kanonen først går av er det ikke så mye mer å gjøre. https://en.wikipedia.org/wiki/Clathrate_gun_hypothesis

    Det jeg beskriver er bare punkter langs den kurven Teller beskrev i 1959 og som American Petroleum Institute beskrev på 1970-tallet. Virkeligheten har vist at de var spot on. Det er ingen grunn til å tro at naturlovene endrer seg de neste 20-30 årene. Det er dessverre heller ingen grunn til å tro at vi vil gjøre noe som monner i verdens CO2-utslipp, og da havner vi jo der. Scenariene hos IPCC handler mest om ulike fremtidige utslippskurver og grader av hypotetisk karbonfangst. Hva konsekvensene blir hvis vi slipper ut et visst antall gigatonn vet vi ganske godt. Jeg legger til grunn at vi fortsetter som før, for det er hva vi faktisk gjør.

    Seneste oppdatering her: https://edition.cnn.com/2019/11/26/us/climate-change-un-emissions-report-2019-trnd/index.html
    https://www.unenvironment.org/resources/emissions-gap-report-2019
    A new United Nations report paints a bleak picture: The commitments countries pledged to limit the climate crisis are nowhere near enough to stave off record-high temperatures. Delaying change any further will make it impossible to reach desired temperature goals.

    The time for "rapid and transformational" change to limit global warming is now, the report says.
    The UN Environment Program (UNEP) 2019 Emissions Gap report calls on countries to strengthen the commitments made in the 2015 Paris Agreement to stall climate change.
    Current measures will not keep global temperature increases within the 1.5-to-2-degree Celsius range (a "safe" level to which temperatures can rise and not cause devastation, though 1.5 degrees is preferable), according to the report issued Tuesday.
    Greenhouse gases reached a record high in 2018 with no sign of peaking, according to a World Meteorological Organization report released Monday. Carbon dioxide levels reached 407.8 parts per million, a unit used to measure the level of a contaminant in the air.
    At the current rate, temperatures are expected to rise 3.2 degrees Celsius (5.8 degrees Fahrenheit) by 2100, the UNEP report states.
    The changes the UNEP suggests are extreme: To get Earth back on track to the 1.5-degree goal, countries must multiply their commitment level, or the level at which they pledge to reduce their emissions, five times the current rates outlined in the Paris accords.
    That means global greenhouse gas emissions must fall at least 7.6% every year to remove 32 gigatons of carbon dioxide from the atmosphere.
    Til sammenligning, antagelsen i den rapporten RRR refererer til:
    Assuming emissions peak and decline to below current levels by 2030, and continue thereafter on a much steeper decline, which would be historically unprecedented but consistent with a standard ambitious mitigation scenario (RCP2.6), results in a likely range of peak warming of 1.2–2.0 °C above the mid-nineteenth century. If CO2 emissions are continuously adjusted over time to limit 2100 warming to 1.5 °C, with ambitious non-CO2 mitigation, net future cumulative CO2 emissions are unlikely to prove less than 250 GtC and unlikely greater than 540 GtC. Hence, limiting warming to 1.5 °C is not yet a geophysical impossibility, but is likely to require delivery on strengthened pledges for 2030 followed by challengingly deep and rapid mitigation. Strengthening near-term emissions reductions would hedge against a high climate response or subsequent reduction rates proving economically, technically or politically unfeasible.
    Det er ikke håpløst ennå, men alt kommer an på hva vi gjør eller ikke gjør med det. Nå.
     
    Sist redigert:
    U

    Utgatt24668

    Gjest
    - Nedadgående CO2 utslipp i EU og USA.
    - Økt politisk trykk på klima i USA blant demokratene som kan hjelpe på Kina og India problematikken
    - Nær eksponensiell vekst innen fornybart

    Jeg er ikke overbevist om at vi følger samme sti - men kutt i vesten kan ikke erstattes av kull i Asia.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.640
    Antall liker
    39.821
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Vel, du må følge med på «oppdatert forskning», vet du. Denne kom i dag:
    https://www.dagbladet.no/nyheter/fn-rapport-enorme-kutt-eneste-redning/71860648
    USA og Kina snur
    Ifølge Washington Post økte USAs CO2-utslipp knyttet til energiproduksjon alene med 2,7 prosent i 2018. Det etter flere års nedgang.

    I tillegg falt investeringene innen fornybar energi markant på verdensbasis. Det kommer fram i en analyse «BloombergNEF» slapp på mandag.

    Også i Kina kom et markant skifte i 2018. Etter å ha investert 122 milliarder dollar i energiprosjekter innen rein energi i 2017, falt tallet til 86 milliarder dollar i 2018.

    - Umulig å nå målene
    Kort etter at FNs nye klimarapport ble lagt fram i dag morges, hadde CICERO-forsker Borgar Aamaas rukket å bla raskt gjennom da Dagbladet snakket med ham.

    - Det store bildet er at utslippene øker, og det går feil vei, og at det blir vanskeligere og vanskeligere å klare Paris-avtalens mål.

    - Er det i det hele tatt mulig å nå dem?

    - Jeg har lenge ment at å begrense oppvarmingen til to grader er umulig, og 1,5 grader er enda vanskeligere, sier Aamaas.

    I praksis tror han derfor at vi ender opp med mellom 3 og 4 graders oppvarming innen neste århundreskifte.
    Historikerne vil ha en del å si om Trump-administrasjonens bidrag.
     
    Sist redigert:
    U

    Utgatt24668

    Gjest
    Vel, trenden er nedgående med en lokal oppsving med Trump. Jeg tenker trenden er viktigere enn lokale topper og bunner. Nok et argument for å få et skifte. Ja Kina vet vi er et problem som må løses og lenge før 2030.
     

    Terje-A

    Æresmedlem
    Ble medlem
    16.05.2013
    Innlegg
    13.750
    Antall liker
    9.633
    Sted
    Østfold
    Torget vurderinger
    19

    Terje-A

    Æresmedlem
    Ble medlem
    16.05.2013
    Innlegg
    13.750
    Antall liker
    9.633
    Sted
    Østfold
    Torget vurderinger
    19
    Nå blir fela og Terje glade tenker jeg

    https://petro.no/nyheter/uib-legger-ned-bachelorprogram-i-petroleumsfag

    Fra høsten 2020 blir bachelorprogrammet i petroleumsfag lagt ned ved Universitetet i Bergen. Årsaken er omstilling i energinæringen og dårlige søkertall.

    I toppåret 2013 hadde universitetet 470 førsteprioritetssøkere til de to studieprogrammene petroleumsteknologi og geovitenskap, som tradisjonelt har vært en inngangsport til oljenæringen, ifølge Bergens Tidende.

    Men søker tallene har falt dramatisk. I 2019 var det i underkant av ti søkere som hadde petroleumsteknolog som førsteprioritet, og 35 søkere som hadde geovitenskap som førsteprioritet.

    Dekan Helge K. Dahle sier til avisa at energibransjen er en av sektorene hvor det vil komme størst endringer på grunn av klimaendringene, og at det derfor er nødvendig med en omlegging av studiet.

    UiB vil derfor i tiden fremover tilby en femårig master i energi, som både inkluderer petroleumsteknologi og dagens sivilingeniørprogram, som har hovedvekt på fornybar energi.


    Som petroleumsingeniør så er det jo trist men på en annen side så ser jeg det som naturlig at det blir færre plasser innenfor petroleum. Vil selv aldri anbefal det studiet idag til noen. Ta heller maskin, matte,bygg,data, elektro utdanning etc og så la oljeselskapene kurse de som de ansetter.
    Glad og glad fru Blom:), det viser hvilken vei det går, olje- og gassindustrien er en døende bransje. Equinor sjefen sa selv i dag tidlig at uansett innsats fra næringen så vil produksjonen fall betydelig fremover. Og om politikerne blander seg inn så vil det gå enda raskere.
    Sunset_2007-1.jpg
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Denne er interessant, det kan se ut som om etterspørselen ikke er så stor som de trodde.....

    https://www.dn.no/marked/iea-sjefen...se-hendelsene-skapt-oljepris-sjokk/2-1-712822
    Bl.a.
    Toppsjefen i Det internasjonale energibyrået er overrasket over at oljeprisen har holdt seg rundt 60 dollar fatet så langt i år. Han mener uroen i oljeproduserende land normalt skulle ha ført til oljepris-sjokk.
    Ja det illustrerer jo med all tydelighet hvor liten effekt et eventuelt bortfall av norsk oljeproduksjon vill ha vært, om så alle kraner ble skrudd av neste tirsdag.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Glad og glad fru Blom:), det viser hvilken vei det går, olje- og gassindustrien er en døende bransje. Equinor sjefen sa selv i dag tidlig at uansett innsats fra næringen så vil produksjonen fall betydelig fremover. Og om politikerne blander seg inn så vil det gå enda raskere.
    Sikkert riktig, men det vil ha null effekt på klima siden kutt i produksjonen hos noen produsenter kun gir større markedsandeler til andre leverandører. Det eneste Norge ville oppnå med noe slikt var å skade vår egen økonomi slik at vi sto dårligere rustet til å ta kostnadene med nødvendig langsiktig omstilling i energiproduksjon og forbruk.

    Innflytelse på politikere fra ekstreme aktivister er det mest skadelige som kan skje for omstillingsprosessen mot et samfunn led lavere utslipp og renere produksjon, rensetiltak og kostbare biologiske prosjekter.
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.101
    Antall liker
    18.376
    Torget vurderinger
    2
    Denne er interessant, det kan se ut som om etterspørselen ikke er så stor som de trodde.....

    https://www.dn.no/marked/iea-sjefen...se-hendelsene-skapt-oljepris-sjokk/2-1-712822
    Bl.a.
    Toppsjefen i Det internasjonale energibyrået er overrasket over at oljeprisen har holdt seg rundt 60 dollar fatet så langt i år. Han mener uroen i oljeproduserende land normalt skulle ha ført til oljepris-sjokk.
    Jens Ulltveit-Moe sa det samme på et møte jeg var med på forleden. Han påpekte at med angrep på raffinerier i Saudi Arabia, samt eksplosjoner på tankskip i Gulfen, burde oljeprisen skutt i været. I stedet lå den stabil. Det betyr at finansmiljøet priser energikilden på en helt annen måte enn for bare noen år siden, i forhold til behovet for å ha olje på lager.

    Og kasol kommer med en tåpelig kommentar om at man blir glad, ser jeg.
    Som en ledende oljeminister sa: Steinalderen tok ikke slutt fordi man gikk tom for stein. I Norge bør man begynne å planlegge for omstillingen, fremfor å forsøke å posisjonere seg som den som skal gi verden den siste olje -- som visstnok er ren, demokratisk og miljøvennlig?

    På tide å våkne nå.

    Hadde vi begynt nedtrekket for ti år siden, fremfor å lytte til nyttige idioter, skulle vi redusert bruken med 3 % i året, nå med over 7%. Og verre blir det, etterhvert som vi utsetter innsats. (I tillegg bygger dette på et mer generøst karbonbudsjett enn hva vi egentlig burde ta utgangspunkt i).

    Noen gode intervjuer i starten her, for dem som ikke er ute etter alternative fakta.

    https://www.bbc.co.uk/programmes/w172wq51yrllqxw#play
     

    Terje-A

    Æresmedlem
    Ble medlem
    16.05.2013
    Innlegg
    13.750
    Antall liker
    9.633
    Sted
    Østfold
    Torget vurderinger
    19
    Ble litt nysgjerrig når jeg så linken til Asbjørn. Hva skjer når vi stadig pumper CO2 inn i atmosfæren? Nå har vi passert 400ppm med god margin
    203_co2-graph-061219.jpg

    I Nature fant jeg denne artikkelen om hva som skjer når nivået når 1200ppm.

    https://www.nature.com/articles/d41586-019-00685-x
    Bla.
    When the researchers cranked up current carbon dioxide levels from 400 parts per million (p.p.m.) to more than 1,200 p.p.m., the atmosphere warmed up and dense cloud layers started to break into smaller, puffier clouds. This occurred because stratocumulus clouds need to radiate heat into the upper atmosphere to maintain themselves — if the atmosphere gets too warm, the cloud banks disperse.

    Og resultatet ble ytterligere 8 grader varmere....

    A world with fewer clouds, projections indicate, could witness up to 8ºC of warming in addition to that caused by greenhouse gases. Earth’s climate would be similar to conditions 50 million years ago, when crocodiles swam in an ice-free Arctic and palm trees grew as far north as Alaska.
     
    6

    65finger

    Gjest
    Det er mikroskopiske muligheter til å stoppe oppvarmingen, regnskogen brenner ned i stort tempo, artsmangfoldet forvitrer. Jeg er glad jeg er 54 år. dette blir utrivelig for neste generasjon.
     
    U

    Utgatt24668

    Gjest
    Det er mikroskopiske muligheter til å stoppe oppvarmingen, regnskogen brenner ned i stort tempo, artsmangfoldet forvitrer. Jeg er glad jeg er 54 år. dette blir utrivelig for neste generasjon.
    Regnskogen er et trist kapittel men det er ikke brannene som er hovedproblemet men industrialisering og nedhugging og tap av karbonlagre, blant annet for å lage biodiesel og soyaolje. Det er mest viktig å redde regnskogen for å redde det biologiske mangfoldet.
     

    kasol

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    16.03.2005
    Innlegg
    4.628
    Antall liker
    4.197
    Torget vurderinger
    4
    Lete refusjonen

    https://petro.no/nyheter/23-oljeselskaper-betalte-147-milliarder-kroner-i-skatt

    De 23 selskapene som betaler petroleumsskatt, økte sitt bidrag til statskassen med 53 prosent i fjor.

    Det viser tall fra Skatteetaten.

    Alt i alt betalte de 23 selskapene 147 milliarder kroner i skatt i 2018, en økning på 53 milliarder kroner fra året i forveien.

    Årsaken til økningen er i hovedsak økte olje- og gasspriser, skriver Skatteetaten i en pressemelding.

    – De 23 selskapene som betaler petroleumsskatt, står for 63 prosent av den totale selskapsskatten i Norge. 332.000 selskaper bidrar med de resterende 37 prosentene, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

    Oljeselskaper betaler ordinær selskapsskatt på 23 prosent pluss en særskatt på 55 prosent på inntekten fra sokkelvirksomhet. Den totale skattesatsen ligger dermed på 78 prosent.

    For 2018 utgjør leterefusjonsbeløpet 3,4 milliarder kroner fordelt på 21 selskaper. Dette er en økning på 100 millioner kroner fra 2017.

    For 2018 har fire selskaper krevd opphørsrefusjon på til sammen 418 millioner kroner.

    https://petro.no/nyheter/vraking-av-leterefusjonen-vil-forst-og-fremst-ramme-innovasjonen

    Leterefusjonen har fått mye kritikk i 2018 og alt tyder på at den blir en het potet også i år.

    Det er bra at skattesystemet i Norges viktigste industri diskuteres og at uenighetene kommer til uttrykk i den offentlige debatten.

    Det er også naturlig at leterefusjonen får et spesielt kritisk søkelys da ordningen åpenbart innebærer særfordeler for oljeselskaper i oppstartfase sammenliknet med all annen gründervirksomhet i Norge, både i og utenfor oljeindustrien.

    Verdiløs olje og gass?
    Kritikerne mener at oljen vi leter etter aldri vil bli lønnsom å produsere. Fornybar energi, internasjonale klimaavtaler, kostnader ved utslipp og utvikling av ny teknologi vil gjøre norsk olje og gass overflødig, sies det.

    Med disse forutsetningen, hevdes det at Staten tar for stor økonomisk risiko ved å lete etter olje og gass som tidligst vil komme i produksjon om fem til ti år. Eller enda senere.

    Dette er et legitimt synspunkt, og kjernen i denne debatten er både interessant og nødvendig.

    Leting for de få?
    Men å vrake leterefusjonen, vil ikke stoppe jakten på olje og gass på norsk sokkel. Det vil bare sørge for at leting blir forbeholdt noen få selskaper og ikke nødvendigvis dem som kan løse oppgaven best.

    Her ser du listen over selskapenes skatteposisjon!
    Formålet med leterefusjonsordningen er nemlig å likestille nye selskaper i letefasen med etablerte selskaper som går med overskudd.

    Dersom leterefusjonen forsvinner, vil det først og fremst hindre fremveksten av selskaper som kan utfordre de etablerte aktørene. Slik Lundin, Faroe, Wellesley og VNG har gjort. For å nevne noen.

    Ville man funnet Edvard Grieg, Johan Sverdrup, Alta/Gotha, Brasse og Fenja uten disse? Eller gjenopplivet Grosbeak-funnet som Wintershall hadde gitt opp?

    Det er x-faktoren i alle regnestykker som søker å avklare leterefusjonens lønnsomhet.

    Ett er sikkert; svekket konkurranse er sjelden bra for noens utvikling. Og manglende konkurranse vil være resultatet dersom man vraker leterefusjonen. Vi vil gå glipp av ideene, visjonene, forretningsmodellene og kapitalen som de nye aktørene tar med seg inn på sokkelen.

    Fjerning av leterefusjonen vil altså først og fremst ramme innovasjonen i industrien. Resultatet blir med all sannsynlighet lavere verdiskapning og svekket samfunnsøkonomi.

    96 milliarder inn, 3,3 milliarder ut
    I 2017 betalte 22 selskaper i skatteposisjon 96 milliarder kroner i skatt. Samme år ble det betalt ut 3,3 milliarder kroner i leterefusjon, fordelt på 28 selskaper.

    Flere av de sistnevnte har har hatt et marginalt bidrag til norsk oljeindustri. Men slik er det med ethvert skattesystem. Det er umulig å lage ordninger som bare stimulerer gode selskaper. Noen må bore tørre brønner. Noen må tape penger. Noen må gå konkurs. Slik er det i alle bransjer. For uten risiko, ingen oppside.

    Alt er risiko
    Fundamentet i den norske modellen er at staten tar den største risikoen og deretter den største gevinsten.

    Dersom man fortsatt ønsker å stimulere til leting på norsk sokkel, er og blir leterefusjonen et svært godt verktøy. Og per i dag synes risikoen verdt å ta.

    Så må vi akseptere at noen ønsker at jakten på norsk olje og gass avsluttes så fort som mulig. Det er ikke helt uten økonomisk risiko, det heller.
     

    kasol

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    16.03.2005
    Innlegg
    4.628
    Antall liker
    4.197
    Torget vurderinger
    4
    Denne er interessant, det kan se ut som om etterspørselen ikke er så stor som de trodde.....

    https://www.dn.no/marked/iea-sjefen...se-hendelsene-skapt-oljepris-sjokk/2-1-712822
    Bl.a.
    Toppsjefen i Det internasjonale energibyrået er overrasket over at oljeprisen har holdt seg rundt 60 dollar fatet så langt i år. Han mener uroen i oljeproduserende land normalt skulle ha ført til oljepris-sjokk.
    Jens Ulltveit-Moe sa det samme på et møte jeg var med på forleden. Han påpekte at med angrep på raffinerier i Saudi Arabia, samt eksplosjoner på tankskip i Gulfen, burde oljeprisen skutt i været. I stedet lå den stabil. Det betyr at finansmiljøet priser energikilden på en helt annen måte enn for bare noen år siden, i forhold til behovet for å ha olje på lager.



    Hadde vi begynt nedtrekket for ti år siden, fremfor å lytte til nyttige idioter, skulle vi redusert bruken med 3 % i året, nå med over 7%. Og verre blir det, etterhvert som vi utsetter innsats. (I tillegg bygger dette på et mer generøst karbonbudsjett enn hva vi egentlig burde ta utgangspunkt i).

    Noen gode intervjuer i starten her, for dem som ikke er ute etter alternative fakta.

    https://www.bbc.co.uk/programmes/w172wq51yrllqxw#play
    Han har bare delvis rett. Hovedgrunnen er shale oil. Tidligere var Saudi Arabia alene om å kunne svinge ca 2 mill pr dag. Nå kan Shale oil også tilføre 2mill + på relativt kort tid. Hvis oilje prisen skyter i været vil jo også investering i fornybar energi øke.
     
    S

    Slubbert

    Gjest
    I Nature fant jeg denne artikkelen om hva som skjer når nivået når 1200ppm.
    På forrige kontoret jeg jobbet var det termostater med CO2-måler i alle møterommene. Det var ganske interessant å se på dem og sammenlikne med opplevd luftkvalitet i rommet. Når et møterom var fullt av folk og det ble skikkelig dårlig luft der, sånn som gjør at du blir trøtt og sitter og halvsover når du egentlig burde fulgt med, så snakket vi om rundt 1000ppm og noen ganger mer. Firesifret ppm med CO2 betyr helt forferdelig luftkvalitet som det er vanskelig å holde seg våken i.
     

    OMF

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.02.2002
    Innlegg
    16.188
    Antall liker
    9.326
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    14
    I Nature fant jeg denne artikkelen om hva som skjer når nivået når 1200ppm.
    På forrige kontoret jeg jobbet var det termostater med CO2-måler i alle møterommene. Det var ganske interessant å se på dem og sammenlikne med opplevd luftkvalitet i rommet. Når et møterom var fullt av folk og det ble skikkelig dårlig luft der, sånn som gjør at du blir trøtt og sitter og halvsover når du egentlig burde fulgt med, så snakket vi om rundt 1000ppm og noen ganger mer. Firesifret ppm med CO2 betyr helt forferdelig luftkvalitet som det er vanskelig å holde seg våken i.
    Vi merker ikke noen store plager av CO2, derimot så er CO2 i inneklima en god indikator på andre forhold (feks lav O2) som plager oss. Men ellers god luft med 1000 ppm CO2 er ikke plagsom for oss.
     
    U

    Utgatt24668

    Gjest
    Lete refusjonen

    https://petro.no/nyheter/23-oljeselskaper-betalte-147-milliarder-kroner-i-skatt

    De 23 selskapene som betaler petroleumsskatt, økte sitt bidrag til statskassen med 53 prosent i fjor.

    Det viser tall fra Skatteetaten.

    Alt i alt betalte de 23 selskapene 147 milliarder kroner i skatt i 2018, en økning på 53 milliarder kroner fra året i forveien.

    Årsaken til økningen er i hovedsak økte olje- og gasspriser, skriver Skatteetaten i en pressemelding.

    – De 23 selskapene som betaler petroleumsskatt, står for 63 prosent av den totale selskapsskatten i Norge. 332.000 selskaper bidrar med de resterende 37 prosentene, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

    Oljeselskaper betaler ordinær selskapsskatt på 23 prosent pluss en særskatt på 55 prosent på inntekten fra sokkelvirksomhet. Den totale skattesatsen ligger dermed på 78 prosent.

    For 2018 utgjør leterefusjonsbeløpet 3,4 milliarder kroner fordelt på 21 selskaper. Dette er en økning på 100 millioner kroner fra 2017.

    For 2018 har fire selskaper krevd opphørsrefusjon på til sammen 418 millioner kroner.

    https://petro.no/nyheter/vraking-av-leterefusjonen-vil-forst-og-fremst-ramme-innovasjonen

    Leterefusjonen har fått mye kritikk i 2018 og alt tyder på at den blir en het potet også i år.

    Det er bra at skattesystemet i Norges viktigste industri diskuteres og at uenighetene kommer til uttrykk i den offentlige debatten.

    Det er også naturlig at leterefusjonen får et spesielt kritisk søkelys da ordningen åpenbart innebærer særfordeler for oljeselskaper i oppstartfase sammenliknet med all annen gründervirksomhet i Norge, både i og utenfor oljeindustrien.

    Verdiløs olje og gass?
    Kritikerne mener at oljen vi leter etter aldri vil bli lønnsom å produsere. Fornybar energi, internasjonale klimaavtaler, kostnader ved utslipp og utvikling av ny teknologi vil gjøre norsk olje og gass overflødig, sies det.

    Med disse forutsetningen, hevdes det at Staten tar for stor økonomisk risiko ved å lete etter olje og gass som tidligst vil komme i produksjon om fem til ti år. Eller enda senere.

    Dette er et legitimt synspunkt, og kjernen i denne debatten er både interessant og nødvendig.

    Leting for de få?
    Men å vrake leterefusjonen, vil ikke stoppe jakten på olje og gass på norsk sokkel. Det vil bare sørge for at leting blir forbeholdt noen få selskaper og ikke nødvendigvis dem som kan løse oppgaven best.

    Her ser du listen over selskapenes skatteposisjon!
    Formålet med leterefusjonsordningen er nemlig å likestille nye selskaper i letefasen med etablerte selskaper som går med overskudd.

    Dersom leterefusjonen forsvinner, vil det først og fremst hindre fremveksten av selskaper som kan utfordre de etablerte aktørene. Slik Lundin, Faroe, Wellesley og VNG har gjort. For å nevne noen.

    Ville man funnet Edvard Grieg, Johan Sverdrup, Alta/Gotha, Brasse og Fenja uten disse? Eller gjenopplivet Grosbeak-funnet som Wintershall hadde gitt opp?

    Det er x-faktoren i alle regnestykker som søker å avklare leterefusjonens lønnsomhet.

    Ett er sikkert; svekket konkurranse er sjelden bra for noens utvikling. Og manglende konkurranse vil være resultatet dersom man vraker leterefusjonen. Vi vil gå glipp av ideene, visjonene, forretningsmodellene og kapitalen som de nye aktørene tar med seg inn på sokkelen.

    Fjerning av leterefusjonen vil altså først og fremst ramme innovasjonen i industrien. Resultatet blir med all sannsynlighet lavere verdiskapning og svekket samfunnsøkonomi.

    96 milliarder inn, 3,3 milliarder ut
    I 2017 betalte 22 selskaper i skatteposisjon 96 milliarder kroner i skatt. Samme år ble det betalt ut 3,3 milliarder kroner i leterefusjon, fordelt på 28 selskaper.

    Flere av de sistnevnte har har hatt et marginalt bidrag til norsk oljeindustri. Men slik er det med ethvert skattesystem. Det er umulig å lage ordninger som bare stimulerer gode selskaper. Noen må bore tørre brønner. Noen må tape penger. Noen må gå konkurs. Slik er det i alle bransjer. For uten risiko, ingen oppside.

    Alt er risiko
    Fundamentet i den norske modellen er at staten tar den største risikoen og deretter den største gevinsten.

    Dersom man fortsatt ønsker å stimulere til leting på norsk sokkel, er og blir leterefusjonen et svært godt verktøy. Og per i dag synes risikoen verdt å ta.

    Så må vi akseptere at noen ønsker at jakten på norsk olje og gass avsluttes så fort som mulig. Det er ikke helt uten økonomisk risiko, det heller.
    Et godt og balansert innlegg - dette er et viktig tema som ikke passer inn i den grønne hypen som går igjennom regjering og storting i dag ettersom det ikke er lov å diskutere energimiks og behov for fortsatt norsk olje og gass framover.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.640
    Antall liker
    39.821
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Mitt inntrykk er snarere det motsatte: Endelig kommer energimiks og eventuelt behov for norsk olje og gass opp til diskusjon. Det har vært et kompakt konsensus om «åljå» i mange tiår. Ikke oppe for diskusjon, med mindre man ville parkere seg selv på sidelinjen politisk. I løpet av de siste par årene har dette omsider blitt en åpen debatt. Også i Høyre diskuteres det hvor fort avviklingen skal gå, med Unge Høyre som pådrivere, naturlig nok.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Avvikling kan kun påvirkes indirekte ved å fremme alternative energikilder og bruken av dem. Å prøve å ødelegge for norsk olje f.eks. er utelukkende selvskading og unyttig posering uten en fnugg av innvirkning på globalt forbruk, utslipp eller klima.

    Det eneste slike idiottiltak vil føre til er dårligere økonomi for Norge slik at vi står dårligere rustet til å foreta nødvendige endringer.

    Fossilt brensel vil forsvinne av deg selv nå bedre alternativer er allment tilgjengelige. Det er her innsatsen må fokuseres, og ikke på hærverk, massepsykoser og religiøs fanatisme. Da er det faktisk mer nyttig å legge seg på kne og be Gud om å sende engelen Gabriel for å rydde opp.
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.101
    Antall liker
    18.376
    Torget vurderinger
    2
    "Climate Tipping Points" -- noen anerkjente og dypt innsiktsfulle klimaforskere melder sine bekymringer, gitt hvor hurtig utviklingen går.

    https://www.nature.com/articles/d41586-019-03595-0

    Politicians, economists and even some natural scientists have tended to assume that tipping points1 in the Earth system — such as the loss of the Amazon rainforest or the West Antarctic ice sheet — are of low probability and little understood. Yet evidence is mounting that these events could be more likely than was thought, have high impacts and are interconnected across different biophysical systems, potentially committing the world to long-term irreversible changes.

    Here we summarize evidence on the threat of exceeding tipping points, identify knowledge gaps and suggest how these should be plugged. We explore the effects of such large-scale changes, how quickly they might unfold and whether we still have any control over them.

    In our view, the consideration of tipping points helps to define that we are in a climate emergency and strengthens this year’s chorus of calls for urgent climate action — from schoolchildren to scientists, cities and countries.
    WhatsApp Image 2019-11-27 at 19.16.53.jpeg
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.640
    Antall liker
    39.821
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Ja, en ting er nå dette konsensusestimatet om hvordan ting formodentlig vil bli om vi fortsetter som nå, men det er i prinsippet en lineær ekstrapolering fra kjent fortid til ukjent fremtid utenfor tidligere erfaring. Det som virkelig bør bekymre er «black swans», mer eller mindre uforutsette effekter med lav sannsynlighet og høy konsekvens. Jo lengre ute vi kommer fra kjente forhold, desto større blir sannsynligheten for særdeles ubehagelige overraskelser.
     
    Sist redigert:

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    elver og grønn energi

    “We are facing nothing less than the end of free flowing rivers in Europe, if we don’t stop this dam craze,” said Ulrich Eichelmann, the chief executive of RiverWatch, one of four environmental NGOs that commissioned the study. “Under the label of “green energy”, the hydro lobby and political decision makers are about to destroy Europe’s last remaining rivers and streams, and with it an enormous amount of plant and animal species,” he said. “We don’t need any additional new hydro dams in Europe.”

    https://www.theguardian.com/environ...of-hydroelectric-dams-threaten-europes-rivers
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    elver og grønn energi

    “We are facing nothing less than the end of free flowing rivers in Europe, if we don’t stop this dam craze,” said Ulrich Eichelmann, the chief executive of RiverWatch, one of four environmental NGOs that commissioned the study. “Under the label of “green energy”, the hydro lobby and political decision makers are about to destroy Europe’s last remaining rivers and streams, and with it an enormous amount of plant and animal species,” he said. “We don’t need any additional new hydro dams in Europe.”

    https://www.theguardian.com/environ...of-hydroelectric-dams-threaten-europes-rivers
    Vi hadde lenge slike i Norge også.

    tumblr_o629hoHCc41vriypio1_1280.jpg

    De ga seg heldigvis til slutt, og bra er det. Vannkraft har sørget for at så og si all strøm i Norge er ren og utslippsfri, noe man skulle tro betydde noe som helst nå som klimahysteriet er på moten.

    Hvis noe demninger kan skynde på overgangen bort fra kullkraft så bør vel det prioriteres... men mindre det ikke var så nøye med slikt likevel da..
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.101
    Antall liker
    18.376
    Torget vurderinger
    2
    Fulgte Klimafrokost i morgentimene i går. Tema var hvordan Norge skal klare å oppfylle klimamål landet har forpliktet seg til. Representanter for næringslivet har bedt om at vi slutter å kjøpe kvoter i utlandet, slik at det blir et klarere imperativ at tiltak må gjøres her hjemme -- det vil skape likere konkurransevilkår.

    Under en gjennomgang av internasjonale forpliktelser kom et håpefullt utsagn: "EU-parlamentet skal stemme over en erklæring om klimakrise senere i dag. Etter hva vi forstår vil dette bli utsatt eller ordlyden vil bli endret."

    Noen timer etter stemte EU-parlamentet. Kravene er skjerpet, medlemsland pålegges å begynne å agere som om kontinentet befinner seg i en krisesituasjon. (For oss nordmenn, som ikke har fått med oss hva som har skjedd med elvene der "nede", kan det kanskje komme som en overraskelse).

    https://www.europarl.europa.eu/news...uropean-parliament-declares-climate-emergency

    Skjermbilde 2019-11-29 kl. 08.24.04.jpg
     

    Terje-A

    Æresmedlem
    Ble medlem
    16.05.2013
    Innlegg
    13.750
    Antall liker
    9.633
    Sted
    Østfold
    Torget vurderinger
    19
    Climate emergency.......

    https://www.nature.com/articles/d41586-019-03595-0
    Bl.a.
    The Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) introduced the idea of tipping points two decades ago. At that time, these ‘large-scale discontinuities’ in the climate system were considered likely only if global warming exceeded 5 °C above pre-industrial levels. Information summarized in the two most recent IPCC Special Reports (published in 2018 and in September this year)2,3 suggests that tipping points could be exceeded even between 1 and 2 °C of warming (see ‘Too close for comfort’).
    d41586-019-03595-0_17429034.jpg
     

    K2

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    16.04.2007
    Innlegg
    1.229
    Antall liker
    1.994
    Sted
    Skedsmokorset
    Torget vurderinger
    10
    WMO kunngjorde nettopp fjorårssnittet.

    Using data from monitoring stations in the Arctic and all over the world, researchers say that in 2018 concentrations of CO2 reached 407.8 parts per million (ppm), up from 405.5ppm a year previously.

    This increase was above the average for the last 10 years and is 147% of the "pre-industrial" level in 1750.
    Ikke bra.

    Og her er de som slipper ut mest.
    Selv om det er 2018 tall så er det sikkert ikke endring i 4-på-topp listen

    https://energiogklima.no/klimavakten/land-med-hoyest-utslipp/
    Tenker raskeste og beste måte at få ned utslippene fra Kina er vel at slutte helt og fullstendig med import fra dem!
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn