Vi har vært på HIFI-tur sørover forbi hovedstaden i dag.
Takk for turen gismo,RBN og srtorp.
Ikke minst, takk til verten! Svært hyggelig og morsomt.
Vi kommer med inntrykk etterhvert,ja!
Teaser:
Vis vedlegget 562881
Jeg var jo med på besøk hos jamakr forrige lørdag, sammen med RBN, srtorp og Gismo, og det er på tide å få somla seg til noen få inntrykk.
Jeg har problemer med opplasting av bilder, så det må bli bilder stjålet fra Gismo og srtorp.
Først; takk til verten for en særdeles god mottagelse, med massevis av mat og drikke, og flere hyggelige timer foran det sobre anlegget.
Komponentene i Jamakr`s hovedanlegg:
La Rosita Babell høyttalere, Ypsilon pre og monotrinn forsterkere, CDp; Krell Cipher.
Vinylriggen består av Thales verk og arm med EMT jubilee plog og Plinius riaa.
Thales er en uvanlig spiller med meget originale løsninger på bl.a armgeometri og med batteridrift. Den har et uvanlig lite avvtrykk til å være en toppspiller, og krever ikke mye plass. Laget i Sveits, og forseggjort som et helvetisk urverk.
Strømrens og kabler var også top notch.
Hele anlegget med Custom-made rack og hele sulamitten er en drøm av toppklasse komponenter, og dessuten et estetisk flott oppsett.
Hvordan låt det?
Dette er et inntrykk av det HELE anlegget. Man bør huske på at det er første gang noen av oss 4 besøkende fra Hedmark hører dette.
Der er viktig å si at JMs anlegg er meget forskjellig fra det vi 4 har i våre egne stuer og lytterom.
Om man vil eller ikke, er det vanskelig å kvitte seg med bias fra lyd man er vant med fra eget anlegg.
Her var det
futt og fart. Et fyrverkeri av lyd, hvor lite eller ingenting holdt tilbake. Detaljer i massevis.
Fyldig i mellombass, men det gikk ikke helt ned.
Vinyllyden ble bedømt utfra ei plate jeg hadde med. Rob Wassermann og diverse andre folk.
Denne er kjent og kjær, og noen av sporene er outstanding mht opptak.
Jennifer Warnes gjør en praktfull versjon av Cohens
The Ballad of The Runaway Horse
Lyden på denne plata skal være i vinyl-toppklasse.
Bassen "satt". Definert og god strengelyd fra kontrabass. Jennifer Warnes synes jeg ble litt slank i stemmen, og man kunne ane litt grain i partier hvor hun øker stemmevolumet.
Lou Reed-sporet
One for my Baby (and One More for The Road) er en slentrende rocker med uvørent elektrisk gitarspill.
Gitaren skal ha "bite" og energi,-og det hadde den.
Reeds stemme låt varmt og fyldig som den skal, men også her litt slankere enn hjemme.
Vi hørte en del andre innspillinger på vinyl også. Jamakr har sympatisk mange LPer.
Imponerende Deep Purple-samling på både LP og CD bl.a.
Speed King fra den utmerkede samleren " A Fire in The Sky", var helt rått på dette anlegget. (vinyl)
Vi hørte også bikkja til Waters på sin vante plass, og kanefarten hadde ganske lang vei fra A til B gjennom rommet.
Jeg er jo "vinylmann"... Alt i alt foretrakk jeg likevel DCS Bartok som kilde i dette anlegget.
Bartoken er selvfølgelig en usedvanlig god digitalgjengiver, men jeg hadde ikke trodd at jeg skulle rangere den over platespilleren, før jeg hørte anlegget.
Særlig Hi-Res filer låt bra, men dette var også stort sett ekstremt bra opptak/innspillinger.
Høyttalerne "slapp" med en overbevisende energi.
Særlig på rock, som f.eks Black Sabbath
WAR PIGS fra det relativt nye avskjedskonsert-albumet, avspilt via Tidal, var det artig.
Det var SMEKK,- jfr Dominique Fils Aimè
BIRD og artisten LP med låta
MUDDY WATERS.
Den siste avspilt med driv og størrelse, men har vært hørt enda større, djupere og mektigere i andre anlegg.
Høyttalerne virker fornuftig satt opp, til tross for utradisjonell løsning på hver side av hjørnet i rommet.
Jeg tror jeg hadde prøvd å spille med høyttalerne litt nærmere veggen for om mulig å oppnå litt bedre bass-støtte, men nå har jeg rykte på meg for å være glad i "Hedmarkskurven" med litt økt nivå øverst i nedre bassfrekvenser. Ikke sikkert at det ville bli vellykket med Babell nærmere veggen, men det hadde gått an å prøve.
Det generelle inntrykket ut fra ulike kilder og materiale som ble avspilt er nok at anlegget er uvant mye "på".
Jeg kunne også ønske en noe mer kroppslig tilstedeværelse i bytte med alt det energiske og morsomme.
Det kunne virke som om lydbilde ble litt rundere og organisk ved fjerning av SR XOT bakpå kablene.
Dette ble det ikke tid til å sjekke så grundig, men umiddelbart hørtes det ut som denne remedien er noe jeg ikke ville brukt.
Det kan kanskje virke som jeg er kritisk, men Jamakr har sjøl etterspurt konstruktive tilbakemeldinger.
Vi krever mye på dette nivået, men når det er sagt, skal det også sies, at dette låter bedre enn mange drømmer om.
Høyttalerne var ikke plagsomt synlige i lydbildet. Til tross for størrelse og farge.
Fargen på Jamakr`s Babell er forøvrig DROP DEAD BEAUTIFUL.
Tusen takk for at vi fikk komme å høre dette. Det var både morsomt og hyggelig!
Undertegnede spisser ørene: