Ja!
Men om Deffe ikkje tek seg saman, vil eg vurdere å stemme KrF, berre for å irritere han, og tukte han litt. Så kan han sjå korleis det går når fleire enn han gjer irrasjonelle val.
Jeg har kommet deg i forkjøpet. Been there, done that. Bodde på internatskole og med folkeregistrert adresse i en liten fjordbygd for mange år siden. Underlig og morsom opplevelse på så mange vis og mer enn nok til en ny episode av Hvite Niggere.
Mitt lille pek til den forknytte bygden når jeg reiste hjem var å stemme Krf i lokalvalget som min egen lille prectical joke.
..
Det sagt så trodde jeg ikke vi skule oppleve denne dagen med selvsamme krf i regjering ... av alle.
Maktas belteslag hjelper ingen
Regjeringens rusreform kan bli dette århundrets hittil viktigste sosiale reform.
https://www.dagbladet.no/kultur/maktas-belteslag-hjelper-ingen/71954868
På nesten ingen andre politikkområder har gode intensjoner fått like fatale konsekvenser som på rusfeltet. Her har omsorgen til medmennesker på skråplanet vært som stjålet fra det gamle testamentet: Kjærlighet av den harde sorten.
Vi straffer folk i troen på at de har godt av det.
Resultatet er til å gråte av. Rusbrukere, både med og uten avhengighet, har helt siden den første opiumsloven ble vedtatt i 1913 blitt fengslet, bøtelagt og hundset av voldsmonopolet.
Ønsket om å skåne folk fra narkotika har fôret et strafferettslig monster med stadig råere virkemidler og utvidede fullmakter. Samfunnet har pøst ressurser inn i krigen mot narkotika - og tapt.
Hele tankegangen minner om spillegalskap, avhengighetens fetter: Bare vi øker innsatsen litt til, bare litt til!, så vinner vi.
Men maktas belteslag har ingen oppdragende effekt. Vi ligger på Europa-toppen i overdoser. Rusmidler er mer tilgjengelig enn noen gang tidligere. Det er trolig vanskeligere å skaffe skikkelig tynnribbe til jul enn noen lapper LSD.
Markedet blomstrer - uregulert og døgnåpent. Og dit flokker folk fra alle klasser og samfunnslag i jakt på en annen rus enn Vinmonopolets. Noen drevet av nysgjerrighet, de færreste med en avhengighet.
Ressurssterk, men hjelpeløs, løper staten etter med pisken og befaler et opphør av aktiviteten.
Ruspolitikken har vært gjenstand for nådeløs kritikk i flere tiår, men få har lyttet. Ettersom straff har en god og allmennpreventiv effekt på andre områder i samfunnet, er det vanskelig for mange å innse at den ikke har det her.
Fram til nå.
Venstre og Høyre har fått Frp og KrF med seg på et av de viktigste sosiale reformarbeidene dette århundret: Rusreform. Og denne uka kom grunnlagsdokumentet for den nye vinen, en 400 sider lang offentlig utredning, med den historiske endringen synlig i tittelen:
«Fra straff til hjelp.»
Kort oppsummert foreslår rusreformutvalget en avkriminalisering av brukerdoser med narkotika. Begrunnelsen er som følger:
Straff er samfunnets strengeste reaksjon overfor borgerne og krever derfor en solid begrunnelse. Men ingen internasjonal eller norsk forskning tyder på at straff for rusbruk gir de konsekvensene vi ønsker oss, nemlig mindre rusbruk.
Den erkjennelsen må få følger for hvordan vi innretter politikken. Når verken bøter eller fengsel gjør noen forskjell, annet enn å gjøre livet vanskeligere for folka det gjelder, må vi slutte med det.
Hvis utvalget får det som det vil skal velferdsstaten ta over ansvaret maktmonopolet i så mange år har misbrukt.
Reformen høster forutsigbar kritikk fra avholdsorganisasjoner og deler av politiet. Anti-reformistenes hovedargument er at avkriminalisering vil oppfattes som en legalisering. Folk, og kanskje særlig ungdom, vil ikke forstå forskjellen på fravær av straff og fortsatt forbud.
Det er en legitim bekymring, men et svakt argument mot lovendring.
For det første er det ikke en uoverkommelig pedagogisk øvelse å forklare lovendringen, verken til ungdom eller voksne. Folk behøver ikke engang lytte, bare se: Det vil ikke poppe opp lovlige utsalgssteder for narkotika. Avkriminalisering betyr ikke legalisering.
For det andre er det lite som tyder på at rusbruken øker i land som avkriminaliserer. Kunnskaps- og forskningsgrunnlaget i rapporten bør derfor være en beroligende mental pille for motstanderne.
I det hele er utvalgets tilråding så grundig dokumentert og stringent begrunnet at det ikke lenger bør være mulig å vinne debatten med gammel skremselspropaganda.
Mye tyder på at rusfeltet får sin reform. Men i kulissene truer fordommer og deler av venstresida. Senterpartiet er langt mer konservative enn regjeringspartiene Høyre og Venstre. Arbeiderpartiet ønsker reform, men har signalisert at de ikke vil gå like langt som utvalget. SV holder på sin side den liberale fanen høyt i denne saken, mens Frp ser ut til å gå inn i folden.
KrF er et konstant problem i alle debatter om rus, og kan fortsatt legge en demper på begeistringen utvalget har høstet.
Straffeforfølgelsen av folk som ruser seg burde vært historie for flere tiår sida. Hvis vi skal skamme oss over noe i 2019 er det at vi ikke har endret loven tidligere.
For progressive og humane krefter er det fortsatt for tidlig å innkassere full seier. Men uansett utfall har rusreformutvalgets utredning løftet debatten på et høyt og opplyst nivå.
Regjeringens rusreform kan bli dette århundrets hittil viktigste sosiale reform. Det er til glede for dem som straffes, men også de som utøver straffen - forgjeves og til pine for folk som verken trenger eller fortjener det.
Hvis regjeringen drar dette i land kan det bli et av deres stolteste øyeblikk.
