PederP
Hi-Fi freak
Kikka litt lenger bak i stabelen i dag og fann denne perla. Ingen dårleg start på helga.
Spørsmålet er vel hvor nostalgisk man skal være. Selv ville jeg vel kanskje foretrukket 90 minutter med pianojazz, og kanskje til nød 15 minutter med no fo’ball. Leicester, kanskje. De var mine favoritter tilbake i gamle dager, når tippekampen gikk, husker jeg. Sånn cirka på 70-tallet var vel det...Går i flott pianojazz i pausen mellom Manchester City og Swansea fra 1981 på NRK2. #Tippekampen50år #sakteTV
Måtte hente frem "The complete 1963-64 Columbia Recordings" utgitt på Mosaic, og voila - plate åtte side B - My Funny Valentine it is. Det står i kommentarene at Chambers antydet at Miles tonet ned musikken for det Japanske publikumet og at de også stilte i smoking på scena. Joda, dette er laidback og fantastisk musikk til å nyte.Miles in Tokyo, 14 juli 1964.
En av de få konsertene Sam Rivers fikk gjøre før han ble byttet ut med Wayne Shorter.
Miles spiller helt nydelig på My Funny Valentine!
Herlig!Måtte hente frem "The complete 1963-64 Columbia Recordings" utgitt på Mosaic, og voila - plate åtte side B - My Funny Valentine it is. Det står i kommentarene at Chambers antydet at Miles tonet ned musikken for det Japanske publikumet og at de også stilte i smoking på scena. Joda, dette er laidback og fantastisk musikk til å nyte.Miles in Tokyo, 14 juli 1964.
En av de få konsertene Sam Rivers fikk gjøre før han ble byttet ut med Wayne Shorter.
Miles spiller helt nydelig på My Funny Valentine!
Mange mener nok at jazzmusikere sånn rent generelt har hver sin tid og spiller deretterHelt ukjent for meg inntil nå, men denne tror jeg kan vokse på meg med litt tid. Skal være inspirert av Tvillingparadokset i Albert Einsteins relativitetsteori! Er veldig lite bevandret i Nederlansk jazz da
Fikk noen Blue Note 80-utgivelser idag, Har bare åpnet 2 men det var forskjellige type innercover. Den ene hadde OK, mens Grant Green Alive! hadde kipe papircover uten plast innlegg. Trodde jeg kanskje hadde fått feil utgave men den ble gitt ut i år. Har du Alive! platen?Litt synd at TP har som policy å ikke utgi Music Matters-utgivelsene. Angrer som en hund på at jeg ikke rasket med meg flere fra MM.Virker litt som Tina Brooks platen da.
Ikke superspennende musikk, men en nydelig liten tidskapsel til dyktige musikere som spiller flott slik jazz ble spilt dengang. Alt man spilte inn dengang ble ikke Kind of Blue eller Love Supreme. Ikke den gang heller. Og det er jo begrenset hvor mange glemte perler man kan finne i arkivene.
Jeg har nok de fleste TP utgivelsene som har kommet til nå, men merker at de ikke lenger er øverst på handlelista selv om jeg nok kommer til å raske med meg de fleste etterhvert.
Jeg kjøper mange av Blue Note 80-utgivelsene. Veldig bra lydkvalitet og anstendige priser, men dessverre ikke disse flotte gf-coverne til TP og MM.
Jeg hoppet over Grant Green - Alive! Ja, innercoverne på BN 80 er ikke noe å rope hurra for. De er litt som billigutgivelser bortsett fra på det lydmessige (og det er det viktigste for meg i hvert fall).Fikk noen Blue Note 80-utgivelser idag, Har bare åpnet 2 men det var forskjellige type innercover. Den ene hadde OK, mens Grant Green Alive! hadde kipe papircover uten plast innlegg. Trodde jeg kanskje hadde fått feil utgave men den ble gitt ut i år. Har du Alive! platen?Litt synd at TP har som policy å ikke utgi Music Matters-utgivelsene. Angrer som en hund på at jeg ikke rasket med meg flere fra MM.Virker litt som Tina Brooks platen da.
Ikke superspennende musikk, men en nydelig liten tidskapsel til dyktige musikere som spiller flott slik jazz ble spilt dengang. Alt man spilte inn dengang ble ikke Kind of Blue eller Love Supreme. Ikke den gang heller. Og det er jo begrenset hvor mange glemte perler man kan finne i arkivene.
Jeg har nok de fleste TP utgivelsene som har kommet til nå, men merker at de ikke lenger er øverst på handlelista selv om jeg nok kommer til å raske med meg de fleste etterhvert.
Jeg kjøper mange av Blue Note 80-utgivelsene. Veldig bra lydkvalitet og anstendige priser, men dessverre ikke disse flotte gf-coverne til TP og MM.
For å være OT så spille denne nå.
Vis vedlegget 562437
Basert på en annen bok jeg leste kan jeg vell anbefale Ben Ratliff fra New York Times sin Coltrane - the story of a sound. Det som gjør meg litt nysgjerrig er at han også prøver å skrive litt om hvordan en Coltrane vil se ut i dag, og om vi ser etter de gale tingene. Men det er ikke bare å forstå Coltrane. Når Elvin Jones fikk spørsmål om hva han drev med og hva de gjorde i lag, svarte han "Beats the shit outta me,".I disse førjulstider med julegaveønskelister hit og dit....noen kvalifiserte forslag til hvilken Coltrane-biografi man bør ønske seg ?
Da finnes det ett alternativ med "ordinær" god lyd på de fleste streaming plattformerEtter noen runder med Rymden må jeg nok gi dem rett, de som mente plata er vel soggy i bassen.
Virker veldig interessant!Basert på en annen bok jeg leste kan jeg vell anbefale Ben Ratliff fra New York Times sin Coltrane - the story of a sound. Det som gjør meg litt nysgjerrig er at han også prøver å skrive litt om hvordan en Coltrane vil se ut i dag, og om vi ser etter de gale tingene. Men det er ikke bare å forstå Coltrane. Når Elvin Jones fikk spørsmål om hva han drev med og hva de gjorde i lag, svarte han "Beats the shit outta me,".I disse førjulstider med julegaveønskelister hit og dit....noen kvalifiserte forslag til hvilken Coltrane-biografi man bør ønske seg ?
https://www.theguardian.com/books/2007/oct/13/biography.music