Det er vel den type respons man forventer seg fra Dagbladet sine nettavis-kommentarfelt og ikke på et HiFi forum hvor man forventer seg ihvertfall et fnugg av interesse for HiFi. Men hos nettavisene finnes det jo også mange selvutnevnte bedrevitere.
Det hele koker vel ned til to helt forskjellige utgangspunkter for hobbyen. Min hobby handler i stor grad om å gjengi det som er på innspillingen med stor grad av presisjon og troverdighet. Det interesserer meg nederst i korsryggen om noen mener at en komponent "låter bedre". Det jeg vil vite er om den låter
riktig. Det behøver ikke ha så veldig mye med prislappen å gjøre, har det vist seg, og det er ihvertfall ikke noe mål i seg selv å bruke mest mulig penger, men potensielt hørbare avvik i gjengivelsen er diskvalifiserende. Det er ikke slik at alt låter likt, men hvis to komponenter låter forskjellig er minst en av dem for dårlig. Selv om to dingser låter likt for mine ører foretrekker jeg størst mulig sikkerhetsmargin. Avvik ved -130 dB er bedre enn avvik ved -105 dB. Dessuten er jeg litt opptatt av å forstå hvordan dingsene fungerer, og bygger gjerne ting selv hvis jeg ikke finner kjøpekomponenter som gjør det jeg vil at de skal gjøre.
Så ser det ut til å være en helt annen innfallsvinkel til hobbyen, en hvor ingen ting er riktig eller galt, bare subjektivt bedre eller dårligere for den aktuelle lytteren der og da. Det mest påfallende er at man absolutt
må høre en forskjell selv mellom identiske ting, og den opplevde forskjellen
må ha en (pseudo)teknisk forklaring. Det holder ikke å si at "jeg kjøpte den fordi jeg liker utseendet og vil vise at jeg har råd", men man må kunne argumentere med at ledninger i eksotiske metaller eller apparatføtter i samme grantreslag som i Stradivarius-fioliner gir "bedre lyd" på en eller annen måte. Samtidig er man nokså immun for kunnskap om hvordan dingsene egentlig fungerer og om hva mennesker kan og ikke kan høre. Avvik i lydgjengivelse er helt OK så lenge det er "en forskjell", for da må det nødvendigvis være til det bedre så lenge prislappen er høyere. Jeg forstår nok ikke så mye av hele den greia, ingeniørhue som jeg er, men i min verden er det der noe annet enn High Fidelity. Vi kan kanskje kalle det HiEndisme.
Og i min verden er det bra med testere som ASR som sier det som det er, uavhengig av reklamepenger og gulløreprestisje, heller enn å stadig finne på nytt blomsterspråk for å fortelle om opplevde forskjeller som neppe er reproduserbare for en annen lytter med et annet anlegg og rom. At en del småkeisere og andre aristokrater fremstår som urovekkende tynnkledde etter en ASR-gjennomgang er også forfriskende.