Det er rasjonelt å velge vekk en del av tilfeldighetene rundt et lydsystem, så det gir mening å basere seg på at elektronikken skal være et problem mindre å bekymre seg for.
Med tanke på ekstremt forskjellige meninger om hvordan alt mulig rart låter er det på mange måter også rasjonelt å tvile på at der finnes noe som låter likt/transparent.
Men det finnes en del kontrollerte forsøk som viser at god elektronikk som opererer i komfortsonen ikke er mulig å skille fra hverandre. Så det er rasjonelt å ta utgangspunkt i at siden ingen gullører klarer å skille snørr og bart når det kun er ørene som teller, så klarer man det neppe selv.
Ikke desto mindre er det også rasjonelt å tenke at sluttresultatet er det eneste som teller og hvordan man kommer seg dit er av underordnet betydning, og hvorfor ikke bruke elektronikk som en del av lydkjeden når den, øh, er en del av lydkjeden?
Ikke minst, siden høyttalerne på alle mulige måter herjer med lydsignalet og, når ingen ser på, inviterer rommet med på gruppevoldtekt av det opprinnelige jomfruelige kildesignalet, er det da noe poeng i perfekt signal inn til høyttaleren?
For noen, åpenbart. For andre, åpenbart ikke. Personlig hater jeg kompleksitet, uforutsigbarhet, tilfeldigheter og usikre tanker. Jeg foretrekker å eliminere problem for problem til jeg er kvitt hele listen, ikke skifte ut listen med en ny og tilfeldig en.
Jeg liker å tenke store spørsmål, ikke små. "Vil musikkopplevelsen bli totalt forandret med CBT kontra horn?" resonnerer mer i min hjerne enn "kanskje det vil bli en positiv nyanseforskjell i stemmeklarhet på kvinnestemmer?"
Jeg liker fokus og klare tanker, så jeg vil vite at det er høyttaleren jeg hører, ikke forsterkeren eller enhver tenkelig prosentkombinasjon når jeg bytter taletuter.
Jeg antar at det er lettere å manøvrere seg i jungelen av komponenter og veier mot målet hvis man har en viss idé om hvilke sideveier man skal kutte bort. Men jeg antar ikke at andre nødvendigvis har et mål om å nå frem noen steder. Så da får jeg vel bare stille meg undrende til alle som bare tar seg en søndagstur i rundkjøringen med et smil om munnen mens jeg durer på videre mot et mål jeg ikke vet om jeg vil finne tilfredsstillende.
Rasjonelt eller ei, unna vei!