Pust med magen, folkens. Vi snakker om hifi, ikke om liv og død.
Når det gjelder økonomi, er det riktig at vi hifi-journalister får rabatter på det vi kjøper. Hvor store rabatter vi får varierer fra produkt til produkt, fra produsent til produsent og fra importør til importør. Hvis jeg er interessert i et produkt spør jeg om en pris, og når jeg får prisen, pruter jeg aldri på den. Det gjorde jeg som privatperson, men som hifi-journalist synes jeg det blir helt feil å prute på et tilbud fra bransjen.
Årsaken til at jeg ønsket å bytte forsterker var tredelt. For det første var min tidligere forsterker, Boulder 865, et utgående produkt som har vært i produksjon lenge. For det andre hadde jeg et ønske om å redusere antall bokser i anlegget, siden jeg nå har hjemmekino og stereo på samme sted, og bruker stereo-høyttalerne og forsterker til front i hjemmekino-oppsettet.
I tillegg hadde jeg hatt forsterkere på test som jeg synes ga enda mer tyngde nedover fra høyttalerne mine. De er anbefalt fra 200-800 watt forsterkereffekt i 8 Ohm, og Boulder-forsterkeren har 150.
Så da begynte jeg å sjekke ut og prøve ulike forsterkere, og Hegel var så vennlige å låne meg en H590 i jula. Den er formidabel både som ren forsterker og også med sin innebygde digitalkonverter og den har den kraften som trengs på PMC-høyttalerne mine.
Men som jeg pleier å si til alle som jeg kjøper utstyr fra, så er jeg den mest utro kunden de kan ha. Jeg får nemlig teste ekstremt mye utstyr, og hører jeg noe som jeg synes er bedre innenfor det budsjettet jeg til en hver tid befinner meg i, så bytter jeg.
Sånn var det denne gangen, og grunnen til at jeg valgte Hegel handler utelukkende om lyd. At den er norskutviklet er jo hyggelig, men har vært uten betydning for valget.
Roy