Hadde vært interessant å se klimaregnestykket med den opp mot konsentrat som blander ut hjemme.
I’m done with fossil fuels. They’re done. They’re just done. We’re starting to see divestment all over the world. We’re starting to see companies just regard them as, I mean big pension funds saying, listen, we’re not gonna own them anymore. It doesn’t matter how good they are.
The world’s changed. There’s new managers, they don’t want to hear whether these are good or bad. Look at BP, it’s a solid yield, very good. Look at Chevron, buying back $5 billion worth of stock, nobody cares, and this has to do with new kinds of money managers who frankly just want to appease younger people who believe that you can’t ever make a fossil fuel company sustainable. That why I said, Mike Wirth [chairman and CEO of Chevron] is trying everything he can, but in the end, they make fossil fuels, and … we’re in the death knell phase. I know that’s very contrary, but we’re in the death knell phase.
The issue is sustainability. Look, this is the other side of Tesla. These stocks don’t want to be owned by younger people. Their dividends are great, these companies are doing better than… even four years ago, but you can tell that the world’s turned on them. And it’s actually kind of happening very quickly. You’re seeing divestiture by a lot of different funds. It’s going to be a parade…. that says look, these are tobacco, and we’re not gonna own ’em… I think they’re tobacco. We’re in a new world. Prognosis negative.
Tenkte meg at du ville prøve vaffelstrategi eller noko sånt......vaflar steikt på elektrisistet frå plutoniumsproduksjon. Ikkje vass- eller vindkraft, tenkjer eg:Ulempen med å ville fremskynde dommedag er at folk kan se seg rundt og stadfeste at verden går nå sin vante gang, og om man unngår den verste pornografien og propagandaen så er ikke i dag så veldig forskjellig fra i går tross alt.
Kanskje det er bedre å steike noen vafler i dag enn å strigråte over litt ruskevær i karibien eller en nygrillet kenguru. Det er nå naturens gang tross alt og ikke noe å kave seg opp over.
Vis vedlegget 569251
Er de ikke gode nok for en sunnmøring (eller noe deromkring)?Tenkte meg at du ville prøve vaffelstrategi eller noko sånt......vaflar steikt på elektrisistet frå plutoniumsproduksjon. Ikkje vass- eller vindkraft, tenkjer eg:
Elektriske tunge kjøretøy er på gang, men det er ulike utfordringer som må løses. Utfordringer man ikke har med el-personbil.I vare- og tungtransport er det få elektriske kjøretøy på markedet og høye merkostnader, særlig i de tyngste segmentene. Dette kan kreve virkemidler som reduserer merkostnaden og gir tilgang til hurtiglading, ifølge rapporten.
Klimakur ser også på tiltak som reduserer transport, som ved å frakte gods med færre, større lastebiler og bedre logistikk.
Mulige tiltak er støtte til utvikling av og overgang til ny teknologi og økte avgifter på tradisjonelt drivstoff.
Ah....strilavaflar. Sikkert bra for strilar, ja.Er de ikke gode nok for en sunnmøring (eller noe deromkring)?Tenkte meg at du ville prøve vaffelstrategi eller noko sånt......vaflar steikt på elektrisistet frå plutoniumsproduksjon. Ikkje vass- eller vindkraft, tenkjer eg:
Vi må omfavne det grønne vet du.. for det er bra for oss. Akkurat som den overkokte brokkoibiten som strenge tanter forventer at man svelger uten dårlige manerer.
Vis vedlegget 569257
Men elektrifisering vil kunne gi store besparelser i transportbransjen. Batteriprisene synker årlig med 5-10% og kapasiteten øker tilsvarende. Mange lastebiler kjører faste ruter og hvis f.eks. et firma har 30 lastebiler gående mellom Oslo og Stavanger så vil det kunne være mye å spare på å sette opp en ladestasjon ca. midtveis. Man er jo pålagt en hviletid på 45 minutter etter 4 timer og 30 minutters kjøring. Greier man å lade fullt nok i løpet av denne tiden så er dette en potensiell gullgruve. Strøm er betydelig billigere enn diesel, og drivverket på bilen er også betydelig enklere. Jeg tror dette kommer i løpet av få år. Den potensielle økonomiske gevinsten er formidabel, det henger på batteriprisen og holdbarheten av elektronikken som må håndtere store mengder strøm i bilene.Elektriske tunge kjøretøy er på gang, men det er ulike utfordringer som må løses. Utfordringer man ikke har med el-personbil.I vare- og tungtransport er det få elektriske kjøretøy på markedet og høye merkostnader, særlig i de tyngste segmentene. Dette kan kreve virkemidler som reduserer merkostnaden og gir tilgang til hurtiglading, ifølge rapporten.
Klimakur ser også på tiltak som reduserer transport, som ved å frakte gods med færre, større lastebiler og bedre logistikk.
Mulige tiltak er støtte til utvikling av og overgang til ny teknologi og økte avgifter på tradisjonelt drivstoff.
Rekkevidde og hurtig lading er essensielt.
Det er forskjell på å flytte et 60-tonns vogntog 50 mil kontra en personbil på 1500 - 1700 kg.
Det fordres andre- og ikke minst større batteripakker. Samtidig må det ladeteknologi- og ladekapasiteter til. Man snakker spenninger på mellom 400 og 600 volt, og strømstyrker på 300 - 400 ah. Infrastruktur for å handtere dette må på plass.
Northvolt er på gang mvh produksjon av battericeller:
https://northvolt.com
En annen utfordring med både el og alternative drivstoff til diesel er at kostnadene er høyere (både i enhetspris og forbruk). Det er allerede svært lave marginer i bransjen, og bransjen kan ikke bære denne kostnadsøkningen alene. Kjøper av transporttjenester må derfor være villig til å betale mer for transporttjenestene - som igjen må skyves videre til forbrukere. Alternativt må staten inn å "subsidiere". Å kun øke prisen på eks diesel som stimuli er ikke en løsning bransjen kan takle for engen kost.
De første hydrogenbilene er på plass (testprosjekt i Asko-regi), og det planlegges strekninger der man kan kjøre elektrisk via pantografer for så å ha en alternativ fremdrifstmotor som slår inn utenfor disse strekningene osv.
Alt dette tar tid, og selvom utviklingen går raskt så er det nok vanskelig å få alle de ulike transporttjenestene over på alternativt fossilfritt drivstoff på "bare" 10 år - ihvertfall i Norge (klima, typografi, avstander, veistandard osv).
Vi skal jo "ikke" bygge vei i dette landet, men skal man ha mulighet til å kjøre "større" lastebiler - dvs type modulvogntog osv, er det store strekninger i dag som må utbedres.
Det denne konklusjonen ikke tar hensyn til er at størsteparten av landbruksarealet i Norge egner seg kun til kjøtt- og melkeproduksjon, og veldig mye av dagens kulturlandskap vil da gro ned enda fortere enn det gjør i dag.Klima- og Miljødepartementet legger frem rapporten Kimakur 2030;
https://e24.no/boers-og-finans/i/kJGGqa/legger-frem-meny-for-klimakutt
Bl.a.
Dette er noen av tiltakene i rapporten:
Landbruk: Kostholdsendring og mindre matsvinn, og at folk spiser mindre rødt kjøtt og mer plantebasert kost og fisk. «Tiltaket forutsetter at forbrukerne endrer vaner», sier rapporten, som også peker på fôr- og gjødselstiltak, bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon og tiltak for økt karbonbinding.
Det er rødt kjøtt som det er ønskelig at vi skal spise mindre av, få opp avgiftene på storfekjøtt og bruk ulike virkemidler i landbruket slik at produksjonen av det vi bør spise mer av blir mer miljøvennlig. Jeg sier derfor; slipp grisene fri.. De er levende jordfresere og frittgående svin gir bedre kjøtt.Det denne konklusjonen ikke tar hensyn til er at størsteparten av landbruksarealet i Norge egner seg kun til kjøtt- og melkeproduksjon, og veldig mye av dagens kulturlandskap vil da gro ned enda fortere enn det gjør i dag.Klima- og Miljødepartementet legger frem rapporten Kimakur 2030;
https://e24.no/boers-og-finans/i/kJGGqa/legger-frem-meny-for-klimakutt
Bl.a.
Dette er noen av tiltakene i rapporten:
Landbruk: Kostholdsendring og mindre matsvinn, og at folk spiser mindre rødt kjøtt og mer plantebasert kost og fisk. «Tiltaket forutsetter at forbrukerne endrer vaner», sier rapporten, som også peker på fôr- og gjødselstiltak, bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon og tiltak for økt karbonbinding.
Den store CO2-driveren i kjøttproduksjonen er industriellt dyrehold, basert på importert soya, samt pseudoindustrialisert storfeavl i Sør-Amerika.
Johan-Kr
Grisen er kanskje eit problem å ha frittgåande, det kjem litt an på kva slags beitemark han skal vere. Grisen øydelegg jordsmonn i næringsfattig skog. Men i edellauvskog og anna varmekjær skog burde det gå bra. Grisen øydela mykje av dei opprinnelge biotopane på Island då dei norrøne kom dit. Men grisen får mange ungar, som kan kappast med kylling i å verte slaktemodne...(pattegris er no godt, då)Det er rødt kjøtt som det er ønskelig at vi skal spise mindre av, få opp avgiftene på storfekjøtt og bruk ulike virkemidler i landbruket slik at produksjonen av det vi bør spise mer av blir mer miljøvennlig. Jeg sier derfor; slipp grisene fri.. De er levende jordfresere og frittgående svin gir bedre kjøtt.Det denne konklusjonen ikke tar hensyn til er at størsteparten av landbruksarealet i Norge egner seg kun til kjøtt- og melkeproduksjon, og veldig mye av dagens kulturlandskap vil da gro ned enda fortere enn det gjør i dag.Klima- og Miljødepartementet legger frem rapporten Kimakur 2030;
https://e24.no/boers-og-finans/i/kJGGqa/legger-frem-meny-for-klimakutt
Bl.a.
Dette er noen av tiltakene i rapporten:
Landbruk: Kostholdsendring og mindre matsvinn, og at folk spiser mindre rødt kjøtt og mer plantebasert kost og fisk. «Tiltaket forutsetter at forbrukerne endrer vaner», sier rapporten, som også peker på fôr- og gjødselstiltak, bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon og tiltak for økt karbonbinding.
Den store CO2-driveren i kjøttproduksjonen er industriellt dyrehold, basert på importert soya, samt pseudoindustrialisert storfeavl i Sør-Amerika.
Johan-Kr
Svinekjøtt, kylling, fisk, frukt og grønt burde vi greie å produsere nok av i Norge.
Jeg tror man skal være forsiktig med å ha en overforenklet oppfatning rundt dette, med at sånnogsånn og herogder så løser dette seg i løpet av kort tid.Men elektrifisering vil kunne gi store besparelser i transportbransjen. Batteriprisene synker årlig med 5-10% og kapasiteten øker tilsvarende. Mange lastebiler kjører faste ruter og hvis f.eks. et firma har 30 lastebiler gående mellom Oslo og Stavanger så vil det kunne være mye å spare på å sette opp en ladestasjon ca. midtveis. Man er jo pålagt en hviletid på 45 minutter etter 4 timer og 30 minutters kjøring. Greier man å lade fullt nok i løpet av denne tiden så er dette en potensiell gullgruve. Strøm er betydelig billigere enn diesel, og drivverket på bilen er også betydelig enklere. Jeg tror dette kommer i løpet av få år. Den potensielle økonomiske gevinsten er formidabel, det henger på batteriprisen og holdbarheten av elektronikken som må håndtere store mengder strøm i bilene.
Mindre bilkjøring og mindre forbruk er løsningen. det innebærer å stoppe avgiftslettelser til elbiler. begrens forbruket, kjøp lokalprodusert eller bruktMen elektrifisering vil kunne gi store besparelser i transportbransjen. Batteriprisene synker årlig med 5-10% og kapasiteten øker tilsvarende. Mange lastebiler kjører faste ruter og hvis f.eks. et firma har 30 lastebiler gående mellom Oslo og Stavanger så vil det kunne være mye å spare på å sette opp en ladestasjon ca. midtveis. Man er jo pålagt en hviletid på 45 minutter etter 4 timer og 30 minutters kjøring. Greier man å lade fullt nok i løpet av denne tiden så er dette en potensiell gullgruve. Strøm er betydelig billigere enn diesel, og drivverket på bilen er også betydelig enklere. Jeg tror dette kommer i løpet av få år. Den potensielle økonomiske gevinsten er formidabel, det henger på batteriprisen og holdbarheten av elektronikken som må håndtere store mengder strøm i bilene.Elektriske tunge kjøretøy er på gang, men det er ulike utfordringer som må løses. Utfordringer man ikke har med el-personbil.I vare- og tungtransport er det få elektriske kjøretøy på markedet og høye merkostnader, særlig i de tyngste segmentene. Dette kan kreve virkemidler som reduserer merkostnaden og gir tilgang til hurtiglading, ifølge rapporten.
Klimakur ser også på tiltak som reduserer transport, som ved å frakte gods med færre, større lastebiler og bedre logistikk.
Mulige tiltak er støtte til utvikling av og overgang til ny teknologi og økte avgifter på tradisjonelt drivstoff.
Rekkevidde og hurtig lading er essensielt.
Det er forskjell på å flytte et 60-tonns vogntog 50 mil kontra en personbil på 1500 - 1700 kg.
Det fordres andre- og ikke minst større batteripakker. Samtidig må det ladeteknologi- og ladekapasiteter til. Man snakker spenninger på mellom 400 og 600 volt, og strømstyrker på 300 - 400 ah. Infrastruktur for å handtere dette må på plass.
Northvolt er på gang mvh produksjon av battericeller:
https://northvolt.com
En annen utfordring med både el og alternative drivstoff til diesel er at kostnadene er høyere (både i enhetspris og forbruk). Det er allerede svært lave marginer i bransjen, og bransjen kan ikke bære denne kostnadsøkningen alene. Kjøper av transporttjenester må derfor være villig til å betale mer for transporttjenestene - som igjen må skyves videre til forbrukere. Alternativt må staten inn å "subsidiere". Å kun øke prisen på eks diesel som stimuli er ikke en løsning bransjen kan takle for engen kost.
De første hydrogenbilene er på plass (testprosjekt i Asko-regi), og det planlegges strekninger der man kan kjøre elektrisk via pantografer for så å ha en alternativ fremdrifstmotor som slår inn utenfor disse strekningene osv.
Alt dette tar tid, og selvom utviklingen går raskt så er det nok vanskelig å få alle de ulike transporttjenestene over på alternativt fossilfritt drivstoff på "bare" 10 år - ihvertfall i Norge (klima, typografi, avstander, veistandard osv).
Vi skal jo "ikke" bygge vei i dette landet, men skal man ha mulighet til å kjøre "større" lastebiler - dvs type modulvogntog osv, er det store strekninger i dag som må utbedres.
Var det 5 Troll som ble produsert? Litt lite for å dekke bruktmarkedet, og ikke engang elektriske var de.Mindre bilkjøring og mindre forbruk er løsningen. det innebærer å stoppe avgiftslettelser til elbiler. begrens forbruket, kjøp lokalprodusert eller brukt
Tviler ikke et sekund på at dette er krevende, men jeg har stor tro på at økonomien driver oss fremover. 4 liter diesel pr. mil x15.000 mil kjørt i året er 60.000 liter x 15 kroner= 900.000 kroner i drivstoff pr. år. Et firma med mange biler kan investere mye penger med væskekjølte kabler eller andre ladeløsninger på en ladestasjon eller flere ladestasjoner. (Og det ligger allerede inne i budsjettene at CO2 avgiften skal opp 5% pr.år. Jeg tror ikke FrP er i posisjon til å kompensere den avgiften i fremtiden. Dermed vil det bli stadig dyrere og dyrere og kjøre fossilbil)Jeg tror man skal være forsiktig med å ha en overforenklet oppfatning rundt dette, med at sånnogsånn og herogder så løser dette seg i løpet av kort tid.Men elektrifisering vil kunne gi store besparelser i transportbransjen. Batteriprisene synker årlig med 5-10% og kapasiteten øker tilsvarende. Mange lastebiler kjører faste ruter og hvis f.eks. et firma har 30 lastebiler gående mellom Oslo og Stavanger så vil det kunne være mye å spare på å sette opp en ladestasjon ca. midtveis. Man er jo pålagt en hviletid på 45 minutter etter 4 timer og 30 minutters kjøring. Greier man å lade fullt nok i løpet av denne tiden så er dette en potensiell gullgruve. Strøm er betydelig billigere enn diesel, og drivverket på bilen er også betydelig enklere. Jeg tror dette kommer i løpet av få år. Den potensielle økonomiske gevinsten er formidabel, det henger på batteriprisen og holdbarheten av elektronikken som må håndtere store mengder strøm i bilene.
Det legges ned betydelig innsats i både forskning og utvikling for å komme opp med gode, bærekraftige løsninger, men man må være realistiske i forhold til at elektrifisering vil ta tid - ihvertfall for store deler av transportbransjen. Enkelte type transporter lar seg kanskje ikke elektrifisere heller.
Når grunnlagsinvesteringene er tatt (materiell, infrastruktur for lading osv) vil driftskostnadene høyst trolig være lavere. Noe av usikkerheten ligger pris, levetid og gjenvinningskostnadene for batteriene. Dette er ukjente faktorer i dag. Å konstruere et batteri med kapasitet til å flytte 60 tonn i 5 timer under norske vinterforhold og typografi uten at det fysisk blir for stort og tungt fordrer celler og batteripakker man hittil ikke er ferdig med å utvikle. Her tar det nok fortsatt lang tid før prisene blir fallende. De høye vekselstrømsspenningene har også sine utfordringer som må løses.
De store strøm-mengdene for å fylle et slikt batteri på tilstrekkelig kort tid er behengt med andre faktorer enn kun å sette opp en ladestasjon her og der. Man trenger jo bl.a litt mer enn en 50 kvadrat kabel inn til ladestasjonen
Om man klarer å videreutvikle hydrogenteknologien og bygger infrastruktur for fylling av hydrogen kan det mulig være en bedre vei å gå.
Jeg tror også man må se på kjøre- og hviletidsbestemmelsene for å tilpasse disse i noen grad, slik at ikke dette blir til hinder.
hehe forbruket av varer og ræl fra kineseren og andreVar det 5 Troll som ble produsert? Litt lite for å dekke bruktmarkedet, og ikke engang elektriske var de.Mindre bilkjøring og mindre forbruk er løsningen. det innebærer å stoppe avgiftslettelser til elbiler. begrens forbruket, kjøp lokalprodusert eller brukt
Andre gamle vrak er nå å oppdrive på det norske markedet, men strengt tatt burde det være bedre med en nyere bilpark som jo tross alt forurenser mindre enn gamle biler.
Men så er det at vi er fanget i en vekstøkonomi da, vi må hele tiden ha en vekst i økonomien eller så er fanden løs. Nå mener jo de fleste politikere at det er mulig å ha en vekst i økonomien samtidig med at utslippene går ned. Det skal jeg like å se på sikt. Det er alltid lettest å plukke de lavthengende fruktene først, det er når vi passerer det stadiet, dvs. 2030 at ting vil begynne å bli veldig vanskelig.hehe forbruket av varer og ræl fra kineseren og andreVar det 5 Troll som ble produsert? Litt lite for å dekke bruktmarkedet, og ikke engang elektriske var de.Mindre bilkjøring og mindre forbruk er løsningen. det innebærer å stoppe avgiftslettelser til elbiler. begrens forbruket, kjøp lokalprodusert eller brukt
Andre gamle vrak er nå å oppdrive på det norske markedet, men strengt tatt burde det være bedre med en nyere bilpark som jo tross alt forurenser mindre enn gamle biler.
Nettopp derfor er det er stort fokus på forbruk i denne bransjen. Kan du redusere forbruket med 0,5 ltr/mil lander det over 100K rett på bunnlinjen. I dag er det slik at den viktigste "komponenten" som påvirker forbruket er den som befinner seg mellom rattet og setet. Det kan lett skille 1 ltr/mil på to ulike førere....= 900.000 kroner i drivstoff pr. år...
Helt feil medisin og signal å sende til transportnæringen. Økte kostnader og lavere pris for tjenestene har allerede resultert i at en stoooor andel av langtransporten allerede er på utenlandske hender. Denne utviklingen brer om seg når rammevilkårene ikke lenger gjør det mulig å drive med et positivt resultat i Norge.... det ligger allerede inne i budsjettene at CO2 avgiften skal opp 5% pr.år. Dermed vil det bli stadig dyrere og dyrere og kjøre fossilbil
Alternativet er vel å spy ut bensin, som slipper ut langt mer CO2 og som i de fleste tilfelle ikke er særlig renere enn en ny og vedlikeholdt dieselmotor. CO2 utslippene i Europa er på vei opp pga dieselangsten. Og nei; dette er ikke et angrep på elbiler, som er løsningen på sikt, men bare en påpeking av at der elbiler ikke strekker til, er diesel det nest beste alternativet.I motsetning til personbiler, varebiler og lette lastebiler er kjøretøyparken innenfor tung sektor forholdsvis ny. Årsaken er bl.a at høy km-produksjon pr år gjør sitt til at en slik bil er "brukt opp" etter noen år. En stooor andel er i dag biler som tilfredsstiller Euro 6 kravene med meget lave utslipp og lavt forbruk. Det faktiske forhold er at en Euro 6 motor i dag fungerer som en luftrenser i et forurenset bymiljø.
Derfor er det litt "trist" å lese at selv personer her inne jeg ser på som høyst oppegående, kunnskapsrike mennesker fortsatt kommer med "billige" politikerfraser som at tungtransporten spyr ut diesel osv. Og - hva er i såfall alternativet, all den tid det i dag ikke finnes andre, tilstrekkelig gode løsninger?
Men, dessverre er det jo slik at det aller viktigste er å score politiske poeng og "vinne" kortsiktige politiske seire fremfor å jobbe aktivt mot de gode, faktabaserte problemstillinger og løsninger.
Men så er ikke diesel så bra likevel, det koster Daimler nær en milliard US dollar nå.Alternativet er vel å spy ut bensin, som slipper ut langt mer CO2 og som i de fleste tilfelle ikke er særlig renere enn en ny og vedlikeholdt dieselmotor. CO2 utslippene i Europa er på vei opp pga dieselangsten. Og nei; dette er ikke et angrep på elbiler, som er løsningen på sikt, men bare en påpeking av at der elbiler ikke strekker til, er diesel det nest beste alternativet.I motsetning til personbiler, varebiler og lette lastebiler er kjøretøyparken innenfor tung sektor forholdsvis ny. Årsaken er bl.a at høy km-produksjon pr år gjør sitt til at en slik bil er "brukt opp" etter noen år. En stooor andel er i dag biler som tilfredsstiller Euro 6 kravene med meget lave utslipp og lavt forbruk. Det faktiske forhold er at en Euro 6 motor i dag fungerer som en luftrenser i et forurenset bymiljø.
Derfor er det litt "trist" å lese at selv personer her inne jeg ser på som høyst oppegående, kunnskapsrike mennesker fortsatt kommer med "billige" politikerfraser som at tungtransporten spyr ut diesel osv. Og - hva er i såfall alternativet, all den tid det i dag ikke finnes andre, tilstrekkelig gode løsninger?
Men, dessverre er det jo slik at det aller viktigste er å score politiske poeng og "vinne" kortsiktige politiske seire fremfor å jobbe aktivt mot de gode, faktabaserte problemstillinger og løsninger.
Men - man kan jo ikke klandre dieselen i seg selv for at noen har valgt å manipulere med tallMen så er ikke diesel så bra likevel, det koster Daimler nær en milliard US dollar nå.