Nokre av dei grellaste eksempla finn vi i offentlege IT-prosjekt. Ein utviklar eg kjenner i NAV fortalde meg, berre halvt på skjemt, at for pengane dei hadde brukt på å utvikla eit nytt system for foreldrepengesøknader, kunne dei like gjerne tilsett ti personar, utstyrt dei med kvar sin Porsche og late dei køyra rundt og betala ut foreldrepengane kontant. På norske sjukehus har legane, som eit direkte resultat av innføringa av datasystem som skulle "effektivisera" drifta, mindre tid til pasientane enn dei hadde for 25 år sidan. Eit rimeleg velfungerande, fleksibelt og energieffektivt system basert på papir, ringpermar og diktafonar, som dessutan skapte lassevis av respektable arbeidsplassar for helsesekretærar, er erstatta av ein jungel av datasystem som ikkje snakkar saman, som kastar bort tida til helsepersonellet og som elles berre fyller lommene til landets IT-konsulentar.
Nei, det papirbaserte sjukehuset var ikkje lytefritt, og det finst mange eksempel på ting som fungerer betre etter digitalisering. Underskrivne jobbar sjølv med utvikling av mobilappar til sjukehus. Men det einøygde fokuset på å auka produktiviteten har gjort oss blinde for ulemper som burde vera openberre, og har ført til feilinvesteringar i milliardklassa.