Politikk, religion og samfunn Legalisere Cannabis?

[Vebbis]

Men du sier at det som står under ikke godkjent bruk er misbruk, selv om det står svart på hvitt der at det ikke er (medisinsk) misbruk?

 

[Handsoer]

Jeg forstår ikke helt premissene her.
Er et ikke for lengst slått fast at benzodiazepiner og alkohol er mer avhengighetsskapende enn cannabinoider?
Og derfor farligere?
Har jobbet på psykiatrisk sykehus i noen (15) år, startet i 1985, og kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært borte i pasienter som søkte
(eller ble anmodet om å søke eller var dømt til å søke) hjelp for rusmisbruket hadde cannabismisbruk som et problem.
Og - ja, jeg har snakket med folk som mente at den ene hasj-sigaretten førte de rett inn i psykosen. Noe som er en del av deres forklaringsmodell for å slippe å ta tak i de bakenforliggende problemene. Selv noe så 'uskyldig' som Paralgin Forte påfører enkelt individer store personlige tap - og koster samfunnet store summer på grunn av det voldsomme potensialet for avhengighet som ligger i morfinderivater.
Å sammenligne cannabis/hasj med opioider er rett og slett bare tull.

Disclaimer: Nei jeg røyker ikke hasj, har aldri prøvd hardere stoffer men drikker litt i meste laget.

 

[noruego]

Jeg forstår ikke helt premissene her.
Er et ikke for lengst slått fast at benzodiazepiner og alkohol er mer avhengighetsskapende enn cannabinoider?
Og derfor farligere?
Har jobbet på psykiatrisk sykehus i noen (15) år, startet i 1985, og kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært borte i pasienter som søkte
(eller ble anmodet om å søke eller var dømt til å søke) hjelp for rusmisbruket hadde cannabismisbruk som et problem.
Og - ja, jeg har snakket med folk som mente at den ene hasj-sigaretten førte de rett inn i psykosen. Noe som er en del av deres forklaringsmodell for å slippe å ta tak i de bakenforliggende problemene. Selv noe så 'uskyldig' som Paralgin Forte påfører enkelt individer store personlige tap - og koster samfunnet store summer på grunn av det voldsomme potensialet for avhengighet som ligger i morfinderivater.
Å sammenligne cannabis/hasj med opioider er rett og slett bare tull.

Disclaimer: Nei jeg røyker ikke hasj, har aldri prøvd hardere stoffer men drikker litt i meste laget.

Presis, om man ikke har fått med seg poenget om cannabis vs opioder etter denne tråden hjelper det lite å henfalle til bondevett. Som Slubbert skriver over, det er i tilfelle (også) å fornærme alle bønders intelligens.

 

[Handsoer]

"Bondevett" inkluderer vel fort utstrakt bruk av fleinsopp og (i de siste par århundre) hjemmebrent?

Jeg forstår ikke hvorfor det skal gi mening å holde liv i kriminelle organisasjoner.
Ser ikke folk sammenhengen? Det burde ihvertfall være greit for politikerne å se sammenhengen - og om de begynner
å argumentere for legalisering med det som et poeng vil vel folk flest komme etter fort?

 

[Proffen]

Jauda, skjønner hvor du vil hen.
Og jeg er enig i at det er mye fornuftig/riktig under pkt A, mens pkt B blir mer diffust - og det er også dette argumentet jeg aner at enkelte på "ja-siden" gjemmer seg litt bak....

Når det er sagt, kan man også se på definisjonen av misbruk ut fra følgende: https://sml.snl.no/misbruk
Og da ser du at jeg faktisk treffer rimelig greit i det jeg hevder!

mvh
Proffen

."
Jeg skjønner ikke helt hva du referer til som punkt A og punkt B? Kan du forklare?

Men linken din sier:" Misbruk, vanlig betegnelse for overforbruk – eller avhengighet – av legemidler eller stoff uten at bruken er medisinsk begrunnet."

”Substance abuse” i DSM-IV er en bredere kategori enn ”skadelig bruk” i ICD-10 fordi det legges mer vekt på sosiale konsekvenser og kriminalitet knyttet til rusmiddelbruk, mens det i ”skadelig bruk” legges mest vekt på helseskade. Dermed vil prevalens av ruslidelser samlet sett bli større ved bruk av DSM-IV sammenlignet med ICD-10.

Kriterier i DSM-IV
Når det gjelder definisjon av misbruk/substance abuse ifølge DSM-IV må kriteriene både i punkt A og B, som det vises til under, være oppfylt.

A. Pasienter med misbruk/substance abuse preges av et dysfunksjonelt mønster med bruk av psykoaktive substanser som fører til betydelig klinisk svekkelse eller uro og vansker. Dette er uttrykt ved én eller flere av følgende kriterier i løpet av de siste 12 månedene:

Gjentatt bruk av psykoaktive substanser som fører til svikt mht å mestre ansvar og plikter knyttet til arbeid, skole, hjem.
Gjentatt bruk i situasjoner som kan medføre risiko for fysisk skade.
Gjentatte legale problemer (politi, rettsvesen) knyttet til bruk av psykoaktive substanser.
Fortsatt bruk til tross for vedvarende eller tilbakevendende sosiale og mellommenneskelige problemer som er forårsaket eller forsterket av effektene av psykoaktive substanser.

B. Pasienter som preges av at symptomene ikke oppfyller kriteriene for avhengighet for denne kategorien psykoaktiv substans.

I foreliggende utkast til DSM-V foreslås det å benytte begrepet ”addiction” i stedet for avhengighet. I tillegg foreslås det at man tar inn rustrang (”craving”) som diagnostisk kriterium, fjerner kriteriet vedrørende kriminalitet, samt innfører en ny diagnosekode for cannabis abstinens (”withdrawal”).

Ble det klarere nå?

mvh
Proffen

Nei egentlig ikke.

Du har limt inn definisjonen av misbruk i DSM-IV. Det er fint.

Det jeg etterlyste var om du kan se at du har en privat definisjon av misbruk og at det vanskeliggjør en diskusjon omkring emnet.

Jeg referer deg:

"I min bok er all bruk som ikke er lovlig å anse som misbruk.
Misbruk er også overdreven bruk av lovlige substanser, der misbruket får negative konsekvenser for både bruker og omgivelser ifht en normal hverdag og livsførsel.
Dvs at 100% av dem som bruker illegale rusmidler er å anse som misbrukere, mens prosentandelen nok med fordel kan søkes redusert for dem som nytter legale rusmidler."

Utfordringen er at definisjon din er basert på flere kriterier som nøytraliserer hverandre.
1. Bruk og overdreven/skadelig bruk av ulovlige rusmidler = misbruk.
2. Overdrevet/skadelig bruk av lovlige rusmidler = misbruk.

Dvs at hvis jeg kun drikker et glass øl hvert år på julaften, er det i Norge pr. def. bruk. Mens det etter dine kriterier ville vært misbruk hvis jeg oppholdt meg i et land der alkohol var forbudt.

Eller hvis jeg kun røyker en pipe hasj hver julaften, er det etter din definisjon misbruk, mens hvis jeg bodde i f.eks Canada ville det vært bruk.

Eller hvis jeg drikker et glass dansk kryddersnaps med 80% alkohol (som defineres som narkotika i Norge og er ulovlig) på julaften, er jeg pr. din definisjon i Norge alkoholmisbruker, og i Danmark bruker av alkohol.

Som jeg har sagt før, er det OK at du har private definisjoner og ikke ønsker å ta til deg logikk og de mer alminnelige forståelsene av et begrep.
Man kan bare ikke diskutere da. Siden det bygger på en felles begrepsforståelse.

Så:

1. Kan du se at du har en privat definisjon av begrepet "misbruk"? Som ikke samsvarer hverken med DSM-IV eller SNL sin definisjon som du liker til.
2. Kan du se at definisjonen din ikke er logisk fordi den hviler på ideen om at det er lovlighet/ulovelighet som ligger til grunn for definisjonen, ikke hvordan man bruker rusmiddelet?

Tror jaggu du må lese en gang til hva jeg skriver!
Jeg vil nå påstå at "min private definisjon" rimer godt med SNL sine punkter.
Jeg vil også påstå at min definisjon er logisk, fordi den dekker opp BÅDE legaliteten og bruken.

Hvis du ikke ser det i det jeg skriver, kan jeg dessverre ikke trylle!
Og hvis du ikke ser det, foreslår jeg bare at vi lar den debatten legges død.

mvh
Proffen

 

[Proffen]

"Bondevett" inkluderer vel fort utstrakt bruk av fleinsopp og (i de siste par århundre) hjemmebrent?

Jeg forstår ikke hvorfor det skal gi mening å holde liv i kriminelle organisasjoner.
Ser ikke folk sammenhengen? Det burde ihvertfall være greit for politikerne å se sammenhengen - og om de begynner
å argumentere for legalisering med det som et poeng vil vel folk flest komme etter fort?

Sammenhengen? Handler diskusjonen om å velge mellom pest eller kolera? Vil vel tro at de fleste egentlig vil unngå begge deler......
Hvordan? Tja, si det.....

mvh
Proffen

 

[Proffen]

Men du sier at det som står under ikke godkjent bruk er misbruk, selv om det står svart på hvitt der at det ikke er (medisinsk) misbruk?

Står det NOE sted at det for å kunne kalles misbruk må tilfredsstille/passe inn i alle fire gruppene samtidig?

mvh
Proffen

 

[Proffen]

Jeg forstår ikke helt premissene her.
Er et ikke for lengst slått fast at benzodiazepiner og alkohol er mer avhengighetsskapende enn cannabinoider?
Og derfor farligere?
Har jobbet på psykiatrisk sykehus i noen (15) år, startet i 1985, og kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært borte i pasienter som søkte
(eller ble anmodet om å søke eller var dømt til å søke) hjelp for rusmisbruket hadde cannabismisbruk som et problem.
Og - ja, jeg har snakket med folk som mente at den ene hasj-sigaretten førte de rett inn i psykosen. Noe som er en del av deres forklaringsmodell for å slippe å ta tak i de bakenforliggende problemene. Selv noe så 'uskyldig' som Paralgin Forte påfører enkelt individer store personlige tap - og koster samfunnet store summer på grunn av det voldsomme potensialet for avhengighet som ligger i morfinderivater.
Å sammenligne cannabis/hasj med opioider er rett og slett bare tull.

Disclaimer: Nei jeg røyker ikke hasj, har aldri prøvd hardere stoffer men drikker litt i meste laget.

Presis, om man ikke har fått med seg poenget om cannabis vs opioder etter denne tråden hjelper det lite å henfalle til bondevett. Som Slubbert skriver over, det er i tilfelle (også) å fornærme alle bønders intelligens.

Skal spare meg for å servere ei passende ordtøkje som meget godt beskriver slike utsagn! (selv om det var fristende!)

mvh
Proffen

 

[Vebbis]

Men du sier at det som står under ikke godkjent bruk er misbruk, selv om det står svart på hvitt der at det ikke er (medisinsk) misbruk?

Står det NOE sted at det for å kunne kalles misbruk må tilfredsstille/passe inn i alle fire gruppene samtidig?

mvh
Proffen

Nei, det har ikke jeg sagt noe om heller.

Poenget er at du sier alt ulovlig er misbruk. I det avsnittet definerer de sporadisk bruk av cannabis som ikke godkjent bruk, men ikke misbruk. Ergo du har laget din egen definisjon som du er veldig fornøyd med åpenbart.

Og da blir det veldig vanskelig å diskutere bruk/misbruk når du har din helt egne definisjon.

 

[Proffen]

Men du sier at det som står under ikke godkjent bruk er misbruk, selv om det står svart på hvitt der at det ikke er (medisinsk) misbruk?

Står det NOE sted at det for å kunne kalles misbruk må tilfredsstille/passe inn i alle fire gruppene samtidig?

mvh
Proffen

Nei, det har ikke jeg sagt noe om heller.

Poenget er at du sier alt ulovlig er misbruk. I det avsnittet definerer de sporadisk bruk av cannabis som ikke godkjent bruk, men ikke misbruk. Ergo du har laget din egen definisjon som du er veldig fornøyd med åpenbart.

Og da blir det veldig vanskelig å diskutere bruk/misbruk når du har din helt egne definisjon.

Stemmer ikke heeelt. Jeg har også sagt en del annet, men det har du kanskje ikke registrert?

mvh
Proffen

 

[Vebbis]

Joda, jeg har lest det meste som er skrevet her og du har sagt mye. Problemet er at det flakser i alle retninger og du forventer tydeligvis at andre skal skjønne hva du mener uten at du skriver det selv.

Så kan jo prøve fra start; hva mener du er misbruk?
(Og ikke bare skriv "hvis du ikke har skjønt det enda, så er det ikke håp". Hvis du mener at noe som helst bruk av et ulovlig stoff er noe annet enn misbruk så tror jeg ikke det er noen som har fått med seg det).

 

[bambi]

Man kan lede et esel til vann, men man kan ikke tvinge det til å drikke.

 

[Utgatt24668]

Dere kan ikke lære eselet (eller hesten ) noe men man kan lære noe av hesten. Det er på hestens premisser dette diskuteres idag. I Krigen mot narkotika kan flere ofres for sakens skyld - ikke helt ulikt USAs kamp mot kommunismen i Vietnam - til slutt vet man ikke hvem fienden er mens folk dør som fluer. For en god sak selvfølgelig.

 

[Nightpuma]

”Substance abuse” i DSM-IV er en bredere kategori enn ”skadelig bruk” i ICD-10 fordi det legges mer vekt på sosiale konsekvenser og kriminalitet knyttet til rusmiddelbruk, mens det i ”skadelig bruk” legges mest vekt på helseskade. Dermed vil prevalens av ruslidelser samlet sett bli større ved bruk av DSM-IV sammenlignet med ICD-10.

Kriterier i DSM-IV
Når det gjelder definisjon av misbruk/substance abuse ifølge DSM-IV må kriteriene både i punkt A og B, som det vises til under, være oppfylt.

A. Pasienter med misbruk/substance abuse preges av et dysfunksjonelt mønster med bruk av psykoaktive substanser som fører til betydelig klinisk svekkelse eller uro og vansker. Dette er uttrykt ved én eller flere av følgende kriterier i løpet av de siste 12 månedene:

Gjentatt bruk av psykoaktive substanser som fører til svikt mht å mestre ansvar og plikter knyttet til arbeid, skole, hjem.
Gjentatt bruk i situasjoner som kan medføre risiko for fysisk skade.
Gjentatte legale problemer (politi, rettsvesen) knyttet til bruk av psykoaktive substanser.
Fortsatt bruk til tross for vedvarende eller tilbakevendende sosiale og mellommenneskelige problemer som er forårsaket eller forsterket av effektene av psykoaktive substanser.

B. Pasienter som preges av at symptomene ikke oppfyller kriteriene for avhengighet for denne kategorien psykoaktiv substans.

I foreliggende utkast til DSM-V foreslås det å benytte begrepet ”addiction” i stedet for avhengighet. I tillegg foreslås det at man tar inn rustrang (”craving”) som diagnostisk kriterium, fjerner kriteriet vedrørende kriminalitet, samt innfører en ny diagnosekode for cannabis abstinens (”withdrawal”).

Ble det klarere nå?

mvh
Proffen

Nei egentlig ikke.

Du har limt inn definisjonen av misbruk i DSM-IV. Det er fint.

Det jeg etterlyste var om du kan se at du har en privat definisjon av misbruk og at det vanskeliggjør en diskusjon omkring emnet.

Jeg referer deg:

"I min bok er all bruk som ikke er lovlig å anse som misbruk.
Misbruk er også overdreven bruk av lovlige substanser, der misbruket får negative konsekvenser for både bruker og omgivelser ifht en normal hverdag og livsførsel.
Dvs at 100% av dem som bruker illegale rusmidler er å anse som misbrukere, mens prosentandelen nok med fordel kan søkes redusert for dem som nytter legale rusmidler."

Utfordringen er at definisjon din er basert på flere kriterier som nøytraliserer hverandre.
1. Bruk og overdreven/skadelig bruk av ulovlige rusmidler = misbruk.
2. Overdrevet/skadelig bruk av lovlige rusmidler = misbruk.

Dvs at hvis jeg kun drikker et glass øl hvert år på julaften, er det i Norge pr. def. bruk. Mens det etter dine kriterier ville vært misbruk hvis jeg oppholdt meg i et land der alkohol var forbudt.

Eller hvis jeg kun røyker en pipe hasj hver julaften, er det etter din definisjon misbruk, mens hvis jeg bodde i f.eks Canada ville det vært bruk.

Eller hvis jeg drikker et glass dansk kryddersnaps med 80% alkohol (som defineres som narkotika i Norge og er ulovlig) på julaften, er jeg pr. din definisjon i Norge alkoholmisbruker, og i Danmark bruker av alkohol.

Som jeg har sagt før, er det OK at du har private definisjoner og ikke ønsker å ta til deg logikk og de mer alminnelige forståelsene av et begrep.
Man kan bare ikke diskutere da. Siden det bygger på en felles begrepsforståelse.

Så:

1. Kan du se at du har en privat definisjon av begrepet "misbruk"? Som ikke samsvarer hverken med DSM-IV eller SNL sin definisjon som du liker til.
2. Kan du se at definisjonen din ikke er logisk fordi den hviler på ideen om at det er lovlighet/ulovelighet som ligger til grunn for definisjonen, ikke hvordan man bruker rusmiddelet?

Tror jaggu du må lese en gang til hva jeg skriver!
Jeg vil nå påstå at "min private definisjon" rimer godt med SNL sine punkter.
Jeg vil også påstå at min definisjon er logisk, fordi den dekker opp BÅDE legaliteten og bruken.

Hvis du ikke ser det i det jeg skriver, kan jeg dessverre ikke trylle!
Og hvis du ikke ser det, foreslår jeg bare at vi lar den debatten legges død.

mvh
Proffen

Jeg har lest veldig godt hva du skriver.

Du skriver: ""I min bok er all bruk som ikke er lovlig å anse som misbruk."

Alkohol over 60% er ulovlig i Norge.

Det vil så si at hvis jeg drikker et glass karsk en gang i året på julebord, så er jeg misbruker?

Eller hvis jeg i det hele tatt skulle komme til å drikke alkohol over 60% er jeg pr. din definisjon alkoholmisbruker.

Kan du virkelig stå inne for det?

 

[Nightpuma]

Man kan lede et esel til vann, men man kan ikke tvinge det til å drikke.

Getting close

 

[Slubbert]

Det er noen snodige definisjoner ute og går her. Definisjonen av sunt bondevett er tydeligvis å være mest mulig på jordet, mens en eiendommelig ting med å definere all ulovlig bruk som misbruk er at man da er garantert at legalisering vil redusere misbruket. For ved legalisering vil det jo da forsvinne kun i kraft av sin definisjon.

Ellers tror jeg SNL-artikkelen ville hatt godt av en fagfellevudering. For når Ulrik Malt, som for øvrig er psykolog og ikke medisisk utdannet lege, får seg til å skrive at kokain "meget lett kan føre til avhengighet selv etter en enkelt dose", så bør han tilbake til skolebenken. Kroppen fungerer ikke sånn, og det finnes ikke noe som gir avhengighet etter første gangs bruk. Ikke en gang tobakk gjør det.

Og til 3R, hvorfor snakker du hele tiden om å få ned forbruket? Burde ikke målet være å få ned skadevirkningene heller enn forbruket per se? Vil det ikke være mer fornuftig å dreie forbruket over mot mindre skadelige rusmidler, heller enn å fremme et avholdenhetsideal? Les denne igjen.

Mer rusbruk kan også være positivt for folkehelsen. - adressa.no

 

[Handsoer]

...Burde ikke målet være å få ned skadevirkningene heller enn forbruket per se? Vil det ikke være mer fornuftig å dreie forbruket over mot mindre skadelige rusmidler, heller enn å fremme et avholdenhetsideal?

Fundamentalisme er vanskelig å argumentere mot, fornuft preller av når troen blir det viktigste.
Blir litt som forbudet mot homofili - at noe blir tillat å gjøre betyr ikke på noen måte at det alle MÅ gjøre det.

 

[Slubbert]

Nei, parallellene til religiøse dogmer mot seksualitet er jo slående.

De fleste opplyste land har funnet ut at informasjon om trygg sex fungerer mye bedre mot uønsket tenåringsgraviditet, enn det å predikere avholdenhet. Vi ønsker jo egentlig ikke at tenåringer har sex i det hele tatt, men vi vet at de har det og da er det beste å informere dem om hvordan de kan gjøre det på en mest mulig trygg måte. Og det samme burde åpenbart gjelde med skadevirkninger av rusbruk. Vi ønsker jo egentlig ikke at tenåringer ruser seg i det hele tatt, men vi vet at de gjør det og da burde det beste være å informere dem om hvordan de kan gjøre det på en mest mulig trygg måte. Avholdenhetsidealet er religiøst i natur og det har aldri fungert etter hensikten.

 

[bambi]

Nei, parallellene til religiøse dogmer mot seksualitet er jo slående.

De fleste opplyste land har funnet ut at informasjon om trygg sex fungerer mye bedre mot uønsket tenåringsgraviditet, enn det å predikere avholdenhet. Vi ønsker jo egentlig ikke at tenåringer har sex i det hele tatt, men vi vet at de har det og da er det beste å informere dem om hvordan de kan gjøre det på en mest mulig trygg måte. Og det samme burde åpenbart gjelde med skadevirkninger av rusbruk. Vi ønsker jo egentlig ikke at tenåringer ruser seg i det hele tatt, men vi vet at de gjør det og da burde det beste være å informere dem om hvordan de kan gjøre det på en mest mulig trygg måte. Avholdenhetsidealet er religiøst i natur og det har aldri fungert etter hensikten.

Også er det jo noen som tydeligvis er av den oppfatning at de som allikevel skulle finne på å ruse seg på rusmidler som ikke er tillatt har seg selv å takke, og kan steke i sitt eget fett hvis de får problemer. Husker ikke om det var ordrett sitert, men tror essensen av innholdet er der.

Det samme gjelder da kanskje for tenåringsgraviditer og de som pådrar seg diverse smittsomme sykdommer som følge av atferd som ikke er forenlig med et eller annet moralsk imperativ?

 

[Slubbert]

Nei, parallellene til religiøse dogmer mot seksualitet er jo slående.

De fleste opplyste land har funnet ut at informasjon om trygg sex fungerer mye bedre mot uønsket tenåringsgraviditet, enn det å predikere avholdenhet. Vi ønsker jo egentlig ikke at tenåringer har sex i det hele tatt, men vi vet at de har det og da er det beste å informere dem om hvordan de kan gjøre det på en mest mulig trygg måte. Og det samme burde åpenbart gjelde med skadevirkninger av rusbruk. Vi ønsker jo egentlig ikke at tenåringer ruser seg i det hele tatt, men vi vet at de gjør det og da burde det beste være å informere dem om hvordan de kan gjøre det på en mest mulig trygg måte. Avholdenhetsidealet er religiøst i natur og det har aldri fungert etter hensikten.

Også er det jo noen som tydeligvis er av den oppfatning at de som allikevel skulle finne på å ruse seg på rusmidler som ikke er tillatt har seg selv å takke, og kan steke i sitt eget fett hvis de får problemer. Husker ikke om det var ordrett sitert, men tror essensen av innholdet er der.

Det samme gjelder da kanskje for tenåringsgraviditer og de som pådrar seg diverse smittsomme sykdommer som følge av atferd som ikke er forenlig med et eller annet moralsk imperativ?

Som jeg skrev tidligere: Stigmatiseringen av all annen rusbruk enn alkohol, er nok mye av grunnen til at folk godtar at misbrukere behandles som de gjør, og godtar at statens voldsmonopol skal settes inn med full kraft mot noen av samfunnets aller mest utsatte og sårbare mennesker. Heldigvis er den holdningen nå i ferd med å snu i store deler av befolkningen, selv om noen fortsatt klamrer seg fast til den.

Og det er også viktig å huske på at dette har vært en villet politikk. Skremselskampanjene og propagandaen vi ble fóret med i en mannsalder ble utarbeidet nettopp i den hensikt å stigmatisere og fordømme, og å gjøre rusbruk til et moralsk spørsmål (hvor alkoholen var unntatt). Krigen mot narkotika ble startet først og fremst av Nixon-administrasjonen, og John Ehrlichman som var Nixons rådgiver i innenrikspolitiske spørsmål har siden ikke lagt skjul på hvorfor. Sitert:

“You want to know what this was really all about,” Ehrlichman, who died in 1999, said, referring to Nixon’s declaration of war on drugs. “The Nixon campaign in 1968, and the Nixon White House after that, had two enemies: the antiwar left and black people. You understand what I’m saying. We knew we couldn’t make it illegal to be either against the war or black, but by getting the public to associate the hippies with marijuana and blacks with heroin, and then criminalizing both heavily, we could disrupt those communities. We could arrest their leaders, raid their homes, break up their meetings, and vilify them night after night on the evening news. Did we know we were lying about the drugs? Of course we did.”

Og mot sin normalt progressive og humane strafferettspraksis, hev de Skandinaviske myndighetene seg helt og holdent med på denne tilnærmingen. Narkotikaforbrytelser fikk like høye strafferammer som drap, voldtekt og andre grusomheter. Selv om det kun er snakk om å hensette seg selv i en annen bevissthetstilstand. «Vi så djevelen personifisert i de narkotikakriminelle på et vis som gjorde at både lovgivning og rettspraksis gikk amok», skrev en tidligere statsadvokat i Dagbladet. Og de menneskelige kostnadene har vært formidable. Denne må leses:

Narkomoralismen - BT.no

Over 20 personer straffes for bruk og besittelse av narkotika, hver dag. Doprelaterte forbrytelser okkuperer en tredjedel av fengselsplassene. Eirik Jensen anket nettopp en dom på 21 års fengsel.

Rettssystemet flommer over av hasj og heroin og brukerdoser. Fellesnevneren er at narkotika straffes absurd hardt og mye sammenlignet med det ellers så moderate, norske straffenivået.

Den harde linjen skyldes verken forskning eller fornuft, men en trist kombinasjon av populisme og moralsk panikk.

Jussprofessor Eirik Holmøyvik har nettopp kastet selveste Høyesterett inn i legaliseringsdebatten, i en artikkel i Agenda Magasin.

I en fersk dom nedjusterte Høyesterett straffen for å drive med det psykedeliske rusmiddelet LSD. LSD er nemlig ikke særlig farlig. Stoffet er – «basert på dagens kunnskap» – betydelig mindre skadelig enn man antok forrige gang Høyesterett behandlet samme spørsmål, i 1999.

«I mellomtida har ny forsking og kunnskap kome til. Eventuelt har fordommar og moralisme falle frå», skriver Holmøyvik.

Ifølge professoren rokker dommen ved oppfatningen av narkotikakriminaltet som vår tids største samfunnsfare.

«Når ein les Høgsteretts nøkterne gjennomgang av det låge skadepotensialet til LSD, er det nærliggande å spørje: Kvifor er det straffbart å bruke LSD?», skriver Holmøyvik.

Det er et godt spørsmål.

I teorien skal straff være tuftet på det såkalte skadefølgeprinsippet: Kun skadelige handlinger skal straffes. Straffen for narkotika er basert på en vurdering av stoffets farlighetsgrad og skadepotensial. I forarbeidene til straffeloven er det dessuten presisert at straff ikke bør brukes hvis andre reaksjoner er tilstrekkelige, eller hvis skaden er større enn nytten.

Hva da med LSD, som iallfall ikke er noe skumlere enn alkohol?

Det er vel heller moralsk klander – eller dobbeltmoral – som ligger til grunn, mener Holmøyvik.

Men selv om Høyesterett – med solid støtte fra forskningsfronten – finner LSD relativt uskyldig, kan ikke domstolen drive avkriminalisering. Retten er bundet av straffeloven, og den kan bare Stortinget redigere.

På 1970- og -80-tallet var det nærmest en partipolitisk motebølge å markere handlekraft i krigen mot narkotika. Heroinen skyllet inn over Europa, døden kom til Oslo S, og straffenivået økte dramatisk på få år. I 1984 hevet politikerne strafferammen for grov narkotikakriminalitet til lovens strengeste.

«Vi så djevelen personifisert i de narkotikakriminelle på et vis som gjorde at både lovgivning og rettspraksis gikk amok», skrev daværende statsadvokat Lars Frønsdal i Dagbladet i 1999.

Det manglet ikke på advarsler. Også jussbauta Johs. Andenæs stilte seg kritisk til den straffepopulistiske galoppen, som først og fremst rammet nedkjørte narkomane.

«Kriminaliseringen av narkotika kan komme til å bli sett som vår tids største feilinvestering i straff», sa Andenæs, i 1994. Historien har gitt ham rett.

Troen på straff har ført med seg enorme utgifter til politi og fengsel, på bekostning av helsetiltak og forebygging. Den har lagt grunnlag for økt vinningskriminalitet og omfattende organisert kriminalitet, ifølge tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund. Politikernes tro på at strafferegimet har hatt preventiv virkning motsies av virkeligheten, ifølge Lund.

Likevel talte både Andenæs og Frønsdal for døve ører. Begge måtte tåle offentlig refs fra daværende justisminister Grete Faremo.

«Vi firer ikke en tomme når det gjelder krigen mot narkotika», sa Faremo under åpningen av Norsk Politiforbunds landsmøte i 1996.

«Hva i all verden skulle tilsi at ungdommen tar avstand fra narkotika om vi sier at vi ønsker å liberalisere?»

Denne misforståtte omsorgen for ungdommen har fått groteske konsekvenser.

Samfunnets svakeste – folk som bruker rus som selvmedisinering mot psykiske problemer – er gjort til kriminelle. Det er klassejustis på sitt verste.

«De kan ikke gå til politiet, og blir gjort til slaver av sine egne narkolangere», sier den tidligere britiske narkospaneren Neil Woods til Morgenbladet.

Woods er en tydelig stemme for avkriminalisering, blant annet gjennom boken «Good Cop, Bad War».

Han mener – på lik linje med stadig flere – at kampen mot narkotika ikke bare var bortkastet, men også har gjort situasjonen verre.

Stortinget skapte et monster i sin iver etter å krige mot narkotika. Førti år senere sliter vi fortsatt med en narkotikapolitikk basert på moralisme og feilinformasjon. Det er på høy tid med en politisk snuoperasjon.

Gledelig nok har alle unntatt Frp og KrF mer eller mindre gått inn for at rusavhengige ikke skal straffes. Det gir håp om et ruspolitisk paradigmeskifte på Stortinget. Men enn så lenge er straffenivået i utakt med både rettsfølelse og forstand.

Narkotikakriminalitet er riktignok en kompleks materie, som strekker seg fra slitne brukere til kriminelle bander, menneskehandel og drap kamuflert som overdoser.

Det bør ikke være til hinder for at politikerne lytter til fakta og korrigerer en straffepolitikk som har gått amok. Feilinvesteringen i straff kan ikke fortsette.

 

[bambi]

Kjente til en del av dette fra før, særlig det med Nixon og kriminaliseringen av narkotika for å ramme politiske motstandere. Men det er interessant å se rekkevidden, og at det faktisk ser ut som tidevannet er i ferd med å snu.

Uansett er dette et helt perverst eksempel på maktmisbruk og hvor lite redelig hele denne praksisen har vært.

 

[Utgatt24668]

Det er noen snodige definisjoner ute og går her. Definisjonen av sunt bondevett er tydeligvis å være mest mulig på jordet, mens en eiendommelig ting med å definere all ulovlig bruk som misbruk er at man da er garantert at legalisering vil redusere misbruket. For ved legalisering vil det jo da forsvinne kun i kraft av sin definisjon.

Ellers tror jeg SNL-artikkelen ville hatt godt av en fagfellevudering. For når Ulrik Malt, som for øvrig er psykolog og ikke medisisk utdannet lege, får seg til å skrive at kokain "meget lett kan føre til avhengighet selv etter en enkelt dose", så bør han tilbake til skolebenken. Kroppen fungerer ikke sånn, og det finnes ikke noe som gir avhengighet etter første gangs bruk. Ikke en gang tobakk gjør det.

Og til 3R, hvorfor snakker du hele tiden om å få ned forbruket? Burde ikke målet være å få ned skadevirkningene heller enn forbruket per se? Vil det ikke være mer fornuftig å dreie forbruket over mot mindre skadelige rusmidler, heller enn å fremme et avholdenhetsideal? Les denne igjen.

Mer rusbruk kan også være positivt for folkehelsen. - adressa.no

Jeg tror at økt tilgjengelighet øker forbruket. Desto mindre forbruk desto bedrer tenker jeg.

Men - det er unntak. Noen ganger er disse narkotiske stoffene et bedre alternativ i behandling. Voksne mennesker som vet hva de gjør kan tåle det i et kontrollert miljø. Og ja det kan behandle depresjon etc.

 

[Slubbert]

Jeg tror at økt tilgjengelighet øker forbruket. Desto mindre forbruk desto bedrer tenker jeg.

Hvorfor? Og mener du mindre forbruk av et vilkårlig rusmiddel X eller mindre forbruk totalt sett (og hvordan måler man eventuelt det siste)?

Hvis man ser en overgang fra forbruk av rusmiddel X til rusmiddel Y, der Y er langt mindre skadelig enn X, vil ikke det være bra totalt sett? Selv om forbruket av rusmiddel Y går opp? Tenker du "desto mindre forbruk desto bedre" uavhengig av totale skadevirkninger av rusbruk? Og i så fall hvorfor gjør du det?

Og til den første delpåstanden: Hva mener du med økt tilgjengelighet? Ved legalisering og regulering kan man regulere så strengt man bare vil, så tilgjengeligheten til feks heroin til vært svært lav (kun tilgjengelig på resept), mens tilgjengeligheten til mindre farlige rusmidler som psilocybin kan være høyere (vanlig utsalg).

 

[Larson]

Dere kan ikke lære eselet (eller hesten ) noe men man kan lære noe av hesten. Det er på hestens premisser dette diskuteres idag. I Krigen mot narkotika kan flere ofres for sakens skyld - ikke helt ulikt USAs kamp mot kommunismen i Vietnam - til slutt vet man ikke hvem fienden er mens folk dør som fluer. For en god sak selvfølgelig.

Og i krigen for å få tatt seg en blås uten å bli stemplet som kriminell, så ofrer man også folk. Ved å gjøre cannabis lovlig og øke tilgangen vil flere personer prøve seg. Jeg personlig kjenner flere som undrer seg hvordan livet ville vært om de ikke tok seg den blåsen som 15-åring. Jeg ser ingen grunn til å øke antallet med personer som vil stille seg dette spørsmålet.

Rusmiddel er skadelig og samfunnet bør ikke oppfordre til det.

 

[Slubbert]

Vi spurte en ansatt i politiet som tar ketamin om alt vi lurte på
Bruker politiet ulovlige rusmidler selv? Spoiler: de gjør det.

– Første gangen jeg ble kjent med ketamin var på et sånt forsøk på Rikshospitalet. Da fikk jeg det intravenøst i armen, og hadde en helt fantastisk nær døden-opplevelse.

Du havnet i et K-hole på Rikshospitalet?
– Ja, jaja, absolutt, hehe.

Mannen vi prater med, som er ansatt i politiet, har lang fartstid med alternative rusmidler. Han ble spesielt glad i dem da han fikk avsmak for alkohol etter å ha slitt med avhengighet.

Etter episoden på Rikshospitalet fikk han øynene opp for ketamin, og tar det i perioder hver dag. Det funker mot søvnproblemene hans.

– Aldri høye doser over tid, da. Men jeg bruker det for å få en rus også, i hverdagen. Du kommer hjem fra jobben og har lyst til å ta deg et glass vin, hvorfor ikke ta 40 mg ketamin i stedet for, liksom. For meg er det mye bedre. I tillegg har det en veldig antidepressiv effekt for meg, som også varer over tid.

POLITIET, SOM DE fleste vet, hater narkotika. Faktisk så mye at de er villige til å straffe folk for å bruke det. I desember, da Rusreformutvalget la frem utredningen sin som sa at rusavhengighet bør møtes med helsevesenet fremfor justissektoren, var politidirektør Benedicte Bjørnland tidlig ute med stille seg kritisk til en legaliseringspolitikk.

Faktisk såpass tidlig ute at hun ikke hadde lest rapporten ennå. Den ble ikke offentliggjort før tre dager etter innlegget hennes på NRK Ytring. Motviljen til forandring skapte reaksjoner, blant annet hos jurist i Civita, Torstein Ulserød. Han svarte med en kronikk der han skrev at « Det er utenfor politiets mandat å mene noe om hvor mye rusbruk samfunnet tåler».

En sta direktør er én ting, men hva er de individuelle politibetjentenes holdning til ulovlige rusmidler? Finnes det rusliberale konstabler, som på dagtid løper etter fjerne tenåringer på Vaterland og på kvelden slapper av med en joint?
– Det er ikke bare jeg som bruker, for å si det sånn. Det er mange. Haha.

Hvordan vet du det?
– Vi diskuterer det i lunsjen i kantina, selv om politifolk i utgangspunktet ikke kan snakke om det. Det er et tabu. Men hvis man er åpen først, så kommer det folk og betror seg. Det første man får høre er at det er mange politifolk som røyker cannabis når de først er på tur i Nederland og Spania, for eksempel.

Hva er det mest av?
– Det er nok mest cannabis. Noen bruker amfetamin … Så er det urinprøver i politiet, da, så det legger litt bånd på hvor mye de kan kose seg med.

Er det mye stjeling fra bevislagere eller?
– Hahaha, ja. Hehehe.

Sånn som på film??
– Haha. Ja.

Ja, det er det?
– Jaja.

Så det skjer på ekte.
– Det skjer.

AVHENGIG AV DOSERING kan ketamin gi vidt forskjellige effekter. I lave doser kan det virke som en stimulant. Tar man mer kan det ha hallusinogene, og antidepressive effekter. Tar man enda mer blir hallusinasjonene så omfattende at du «forsvinner», og havner i et såkalt K-hole.

Legemidlet var i utgangspunkt et bedøvelsesmiddel for mennesker og dyr på 60- og 70-tallet. På 90-tallet ble det til en viss grad popularisert som et nytt og spennende motedop, og var i følge flere Dagbladet-oppslag fra 1999 «livsfarlig». Men det ble aldri like viktig for ravere som ecstasy, selv om mange ketaminbrukere ser på seg selv som en del av den demografien.

Ketamin har altså et bredt bruksområde. I januar ble det legalisert som antidepressiva i Norge, og venter bare på å bli markedsført.

Hva med skadevirkninger? EMCDDA (European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction, red.anm.) mener det er skadelig for hukommelsen ved regelmessig bruk.
– Skadevirkningene er ekstremt overdrevet. Jeg har lest mye forskning på dette her. For å få skader etter bruk må man bruke ekstremt høye doser over lang tid. Det kan ha en avhengighetsskapende virkning, i alle fall for min del, men den er psykisk, ikke fysisk.

Kan ketamin brukes til hva som helst?
– Noen ganger tar man seg en øl eller to for å slappe av, og andre ganger drikker man fordi man er furten og har lyst til å koble av. Noen ganger drikker man til og med på jobben. Jeg foretrekker å bruke andre rusmidler til det.

En kompis av meg tok ketamin og sa han følte seg som Langbein, kan du kjenne deg igjen i det?
– Ja! Det er jo avhengig av hvor mye man tar. Det som er vanlig er at man dissosierer og føler man mister kontakt med kroppen. Kanskje opplever man at kroppen gjør det den gjør, også er du med på turen. Derfor er det lurt å ikke gå rundt for mye.

Har du tatt det på politifest?
– Nei. Hehe. Men jeg har tatt LSD.

Er ikke det veldig noia? Løvens hule-opplegg?
– Nei, assa, hvordan skal de oppdage at du mikrodoser på LSD?

Nei, hvis det er politietterforskere til stede?
– Du er i en setting der ingen har kompetanse på det, og ingen mistenker deg. Og alkohol svekker dømmekraften. Så når de andre sitter og har slurpet i seg så mye vin og sprit at de begynner å bli kjipe, så går jeg og legger meg.

Du har aldri vært nære å bli tatt før? Mistenkt på jobben?
– Nei, aldri.

Ikke som du vet, nei? Kanskje de har en sak på deg?
– Haha. Hvem vet, kanskje, men jeg tror ikke det er noen som har meg i kikkerten. Det er såpass mange som holder på med dette her.

«Det snakkes jo om, det å springe etter narkomane. Jeg tror rett og slett at det er noe de synes er morsomt.»

MANNEN SIER HAN i flere anledninger har diskutert ruspolitikk med andre i politiet. Når samtalen er god og fortrolig sier han at de fleste innrømmer at de ikke ser noen mening i straffen. Han sier det føles ugreit å jobbe i en organisasjon som promoterer disse holdningene og sammenlikner kulturen med sånn det var med homofili i liknende instanser før det ble legalisert i 1972. Alle vet de finnes, men ingen tør anerkjenne det.

– De sier det er spennende å springe etter folk, men at det er ikke noe mening i det. De føler ikke de gjør en samfunnsnyttig jobb. Samtidig vet de at hvis de uttaler seg kritisk, så er det slutt på karrieren. Det blir lagt merke til. Det er veldig synd.

Hvilke rusmidler synes du burde bli legalisert?
– Alt som går an å få tak i på gata. Man burde få kjøpt det på et kontrollert utsalg. Hadde unge fått opplæring i rusmidler i konfirmasjonsalder, som en inngang til voksenlivet, så hadde man fått bukt med mye misbruk fordi folk hadde kunnet planlegge bruken. Det hadde redusert skadene også.

Tror du dagens strafferettede politikk gjør noe med menneskesynet til betjentene?
– Ja. Det snakkes jo om, det å springe etter narkomane. Jeg tror rett og slett at det er noe de synes er morsomt. I stedet for å prøve å oppklare voldtektssaker, som har en mindre umiddelbar reward.

Det er noe de ler av i lunsjen?
– Jaja, det har jeg snakket med flere om, som ikke vet hva jeg driver med. Det er liksom gøy, morsomt, det er litt action. Horekunder er også morsomt å ta. Da er man der og tar dem på fersken.

Patrulje kan fort bli en skam-safari, altså.
– Safari er et godt ord for det. Politikken går utover menneskesynet. Når det er en idé om at noen er kriminelle, i stedet for at man gjør kriminelle handlinger … Da er veien kort til å tenke at man er født sånn, og at man fortjener straffen på grunn av det.

Hvor optimistisk er du for fremtiden?
– Det er stadig flere i politiet som tør å snakke om det, men ikke åpent. Du ser jo hvor utrolig sakte det går med LEAP Skandinavia, for eksempel. De har ikke mange medlemmer, selv om de kunne hatt ganske mange om det ikke var å tabubelagt, haha.

LEAP, ELLER LAW Enforcement Action Partnership, et nettverk av tidligere justisansatte som jobber for en ny rusreform. Professor ved Politihøgskolen, Paul Larsson, er med i styret i organisasjonen. Han sier det er vanskelig å si noe om ruskulturen innad i politiet grunnet manglende data.

– Vi hadde planer om å gjøre en undersøkelse på Politihøgskolen av studentene, selvsagt fullstendig anonymisert, men det ble lagt på is. Det har blitt gjort noe liknende i Danmark, og den viste jo at bruken var forholdsvis lik normalen blant den unge delen av befolkningen.

Hva tror du, da?
– Skulle du bli tatt for å bruke et slikt stoff har du sunket veldig dypt i mange politifolks øyne. Rusbrukere oppfattes gjerne som en problembefolkning. Holdninger er jo én ting, hva man gjør er noe annet. Det er innlysende at det er noen som røyker og bruker, men omfanget er det vanskelig å si noe om.

Den ketaminglade politiansatte vi har snakket med er imidlertid overbevist om at det er flere skapliberale enn man skulle tro.

– Jeg har mange historier om politifolk som ruser seg, men de passer seg ikke på trykk, dessverre. Folk kan skjønne hvem jeg er.

 

[Utgatt24668]

Jeg tror at økt tilgjengelighet øker forbruket. Desto mindre forbruk desto bedrer tenker jeg.

Hvorfor? Og mener du mindre forbruk av et vilkårlig rusmiddel X eller mindre forbruk totalt sett (og hvordan måler man eventuelt det siste)?

Hvis man ser en overgang fra forbruk av rusmiddel X til rusmiddel Y, der Y er langt mindre skadelig enn X, vil ikke det være bra totalt sett? Selv om forbruket av rusmiddel Y går opp? Tenker du "desto mindre forbruk desto bedre" uavhengig av totale skadevirkninger av rusbruk? Og i så fall hvorfor gjør du det?

Og til den første delpåstanden: Hva mener du med økt tilgjengelighet? Ved legalisering og regulering kan man regulere så strengt man bare vil, så tilgjengeligheten til feks heroin til vært svært lav (kun tilgjengelig på resept), mens tilgjengeligheten til mindre farlige rusmidler som psilocybin kan være høyere (vanlig utsalg).

Det optimale er hvis totaliteten av alle skadevirkninger går ned samlet sett gjerne sammen med en reduksjon av finansiering av annen kriminell handel.

Jeg tror likevel at en driver for all bruk av rusmidler handler om tilgjengelighet.

Polets tilgang til god kvalitet på vin og brennevin har redusert bygdefylla og hjemmebrent - nesten slik at de har konkurrert ut en svært dårlig kultur. (Sikkert med mange unntak der ukulturen er vanskelig å overvinne).

Vi kan se for oss at bedre cannabis med mer CBD og mindre THC kan redusere de totale skadevirkningene - spesielt ettersom dette uansett er veldig tilgjengelig for alle med over 5 venner på Facebook. Det vil også redusere annen kriminell handling. Jeg er derfor mindre negativ til legalisering her. Men det er alltid en risiko for at flere unge prøver det - og i såfall er det feilslått fordi jeg tror ikke nordmenn bytter ut flaska med reven.

De tyngre stoffene bør kun vurderes på resept mener jeg.

 

[Slubbert]

Hvilke «tyngre stoffer»? Det er mange rusmidler som er forbudt i dag som er mindre skadelige enn cannabis.

 

[Pink_Panther]

Hvilke «tyngre stoffer»? Det er mange rusmidler som er forbudt i dag som er mindre skadelige enn cannabis.

?? Trodde cannabis var helt harmløst......

 

[Proffen]

Nei, parallellene til religiøse dogmer mot seksualitet er jo slående.

De fleste opplyste land har funnet ut at informasjon om trygg sex fungerer mye bedre mot uønsket tenåringsgraviditet, enn det å predikere avholdenhet. Vi ønsker jo egentlig ikke at tenåringer har sex i det hele tatt, men vi vet at de har det og da er det beste å informere dem om hvordan de kan gjøre det på en mest mulig trygg måte. Og det samme burde åpenbart gjelde med skadevirkninger av rusbruk. Vi ønsker jo egentlig ikke at tenåringer ruser seg i det hele tatt, men vi vet at de gjør det og da burde det beste være å informere dem om hvordan de kan gjøre det på en mest mulig trygg måte. Avholdenhetsidealet er religiøst i natur og det har aldri fungert etter hensikten.

Også er det jo noen som tydeligvis er av den oppfatning at de som allikevel skulle finne på å ruse seg på rusmidler som ikke er tillatt har seg selv å takke, og kan steke i sitt eget fett hvis de får problemer. Husker ikke om det var ordrett sitert, men tror essensen av innholdet er der.

Det samme gjelder da kanskje for tenåringsgraviditer og de som pådrar seg diverse smittsomme sykdommer som følge av atferd som ikke er forenlig med et eller annet moralsk imperativ?

Som jeg skrev tidligere: Stigmatiseringen av all annen rusbruk enn alkohol, er nok mye av grunnen til at folk godtar at misbrukere behandles som de gjør, og godtar at statens voldsmonopol skal settes inn med full kraft mot noen av samfunnets aller mest utsatte og sårbare mennesker. Heldigvis er den holdningen nå i ferd med å snu i store deler av befolkningen, selv om noen fortsatt klamrer seg fast til den.

Og det er også viktig å huske på at dette har vært en villet politikk. Skremselskampanjene og propagandaen vi ble fóret med i en mannsalder ble utarbeidet nettopp i den hensikt å stigmatisere og fordømme, og å gjøre rusbruk til et moralsk spørsmål (hvor alkoholen var unntatt). Krigen mot narkotika ble startet først og fremst av Nixon-administrasjonen, og John Ehrlichman som var Nixons rådgiver i innenrikspolitiske spørsmål har siden ikke lagt skjul på hvorfor. Sitert:

“You want to know what this was really all about,” Ehrlichman, who died in 1999, said, referring to Nixon’s declaration of war on drugs. “The Nixon campaign in 1968, and the Nixon White House after that, had two enemies: the antiwar left and black people. You understand what I’m saying. We knew we couldn’t make it illegal to be either against the war or black, but by getting the public to associate the hippies with marijuana and blacks with heroin, and then criminalizing both heavily, we could disrupt those communities. We could arrest their leaders, raid their homes, break up their meetings, and vilify them night after night on the evening news. Did we know we were lying about the drugs? Of course we did.”

Og mot sin normalt progressive og humane strafferettspraksis, hev de Skandinaviske myndighetene seg helt og holdent med på denne tilnærmingen. Narkotikaforbrytelser fikk like høye strafferammer som drap, voldtekt og andre grusomheter. Selv om det kun er snakk om å hensette seg selv i en annen bevissthetstilstand. «Vi så djevelen personifisert i de narkotikakriminelle på et vis som gjorde at både lovgivning og rettspraksis gikk amok», skrev en tidligere statsadvokat i Dagbladet. Og de menneskelige kostnadene har vært formidable. Denne må leses:

Narkomoralismen - BT.no

Over 20 personer straffes for bruk og besittelse av narkotika, hver dag. Doprelaterte forbrytelser okkuperer en tredjedel av fengselsplassene. Eirik Jensen anket nettopp en dom på 21 års fengsel.

Rettssystemet flommer over av hasj og heroin og brukerdoser. Fellesnevneren er at narkotika straffes absurd hardt og mye sammenlignet med det ellers så moderate, norske straffenivået.

Den harde linjen skyldes verken forskning eller fornuft, men en trist kombinasjon av populisme og moralsk panikk.

Jussprofessor Eirik Holmøyvik har nettopp kastet selveste Høyesterett inn i legaliseringsdebatten, i en artikkel i Agenda Magasin.

I en fersk dom nedjusterte Høyesterett straffen for å drive med det psykedeliske rusmiddelet LSD. LSD er nemlig ikke særlig farlig. Stoffet er – «basert på dagens kunnskap» – betydelig mindre skadelig enn man antok forrige gang Høyesterett behandlet samme spørsmål, i 1999.

«I mellomtida har ny forsking og kunnskap kome til. Eventuelt har fordommar og moralisme falle frå», skriver Holmøyvik.

Ifølge professoren rokker dommen ved oppfatningen av narkotikakriminaltet som vår tids største samfunnsfare.

«Når ein les Høgsteretts nøkterne gjennomgang av det låge skadepotensialet til LSD, er det nærliggande å spørje: Kvifor er det straffbart å bruke LSD?», skriver Holmøyvik.

Det er et godt spørsmål.

I teorien skal straff være tuftet på det såkalte skadefølgeprinsippet: Kun skadelige handlinger skal straffes. Straffen for narkotika er basert på en vurdering av stoffets farlighetsgrad og skadepotensial. I forarbeidene til straffeloven er det dessuten presisert at straff ikke bør brukes hvis andre reaksjoner er tilstrekkelige, eller hvis skaden er større enn nytten.

Hva da med LSD, som iallfall ikke er noe skumlere enn alkohol?

Det er vel heller moralsk klander – eller dobbeltmoral – som ligger til grunn, mener Holmøyvik.

Men selv om Høyesterett – med solid støtte fra forskningsfronten – finner LSD relativt uskyldig, kan ikke domstolen drive avkriminalisering. Retten er bundet av straffeloven, og den kan bare Stortinget redigere.

På 1970- og -80-tallet var det nærmest en partipolitisk motebølge å markere handlekraft i krigen mot narkotika. Heroinen skyllet inn over Europa, døden kom til Oslo S, og straffenivået økte dramatisk på få år. I 1984 hevet politikerne strafferammen for grov narkotikakriminalitet til lovens strengeste.

«Vi så djevelen personifisert i de narkotikakriminelle på et vis som gjorde at både lovgivning og rettspraksis gikk amok», skrev daværende statsadvokat Lars Frønsdal i Dagbladet i 1999.

Det manglet ikke på advarsler. Også jussbauta Johs. Andenæs stilte seg kritisk til den straffepopulistiske galoppen, som først og fremst rammet nedkjørte narkomane.

«Kriminaliseringen av narkotika kan komme til å bli sett som vår tids største feilinvestering i straff», sa Andenæs, i 1994. Historien har gitt ham rett.

Troen på straff har ført med seg enorme utgifter til politi og fengsel, på bekostning av helsetiltak og forebygging. Den har lagt grunnlag for økt vinningskriminalitet og omfattende organisert kriminalitet, ifølge tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund. Politikernes tro på at strafferegimet har hatt preventiv virkning motsies av virkeligheten, ifølge Lund.

Likevel talte både Andenæs og Frønsdal for døve ører. Begge måtte tåle offentlig refs fra daværende justisminister Grete Faremo.

«Vi firer ikke en tomme når det gjelder krigen mot narkotika», sa Faremo under åpningen av Norsk Politiforbunds landsmøte i 1996.

«Hva i all verden skulle tilsi at ungdommen tar avstand fra narkotika om vi sier at vi ønsker å liberalisere?»

Denne misforståtte omsorgen for ungdommen har fått groteske konsekvenser.

Samfunnets svakeste – folk som bruker rus som selvmedisinering mot psykiske problemer – er gjort til kriminelle. Det er klassejustis på sitt verste.

«De kan ikke gå til politiet, og blir gjort til slaver av sine egne narkolangere», sier den tidligere britiske narkospaneren Neil Woods til Morgenbladet.

Woods er en tydelig stemme for avkriminalisering, blant annet gjennom boken «Good Cop, Bad War».

Han mener – på lik linje med stadig flere – at kampen mot narkotika ikke bare var bortkastet, men også har gjort situasjonen verre.

Stortinget skapte et monster i sin iver etter å krige mot narkotika. Førti år senere sliter vi fortsatt med en narkotikapolitikk basert på moralisme og feilinformasjon. Det er på høy tid med en politisk snuoperasjon.

Gledelig nok har alle unntatt Frp og KrF mer eller mindre gått inn for at rusavhengige ikke skal straffes. Det gir håp om et ruspolitisk paradigmeskifte på Stortinget. Men enn så lenge er straffenivået i utakt med både rettsfølelse og forstand.

Narkotikakriminalitet er riktignok en kompleks materie, som strekker seg fra slitne brukere til kriminelle bander, menneskehandel og drap kamuflert som overdoser.

Det bør ikke være til hinder for at politikerne lytter til fakta og korrigerer en straffepolitikk som har gått amok. Feilinvesteringen i straff kan ikke fortsette.

Det burde jo deles ut premie for å mene og skrive noe så bort i staur og vegger som den setningen jeg har markert med fet skrift! Gratulerer.
Det var flere ting jeg kunne kicket på i dette innlegget, men valgte å fokusere på det kanskje mest ekstreme!

mvh
Proffen

 

[Proffen]

Ellers registrerer jeg bare kjapt at det tydeligvis fortsatt er forskjellpå kong Salomo og Jørgen Hattemaker.....
F x ble det lite aksept på en publisert lenke, fordi denne var skrevet av en som "bare" var psykolog...
Samtidig virker det som om det skal være greit at div folk med JUSS-utdanning skal ha troverdighet når de uttaler seg....
Forstå det, den som kan!

Men det er gjerne sånn man føler seg tvunget til å måtte argumentere, når man har en tynn spiker å koke suppe på.....

mvh
Proffen

 

[Vebbis]

Du tok ikke med første del "Proffen".

Narkotikaforbrytelser fikk like høye strafferammer som drap, voldtekt og andre grusomheter. Selv om det kun er snakk om å hensette seg selv i en annen bevissthetstilstand.

Da er det faktisk kun snakk om.

 

[Proffen]

Du tok ikke med første del "Proffen".

Narkotikaforbrytelser fikk like høye strafferammer som drap, voldtekt og andre grusomheter. Selv om det kun er snakk om å hensette seg selv i en annen bevissthetstilstand.

Da er det faktisk kun snakk om.

If you say so i nattlua!

mvh
Proffen

 

[Nightpuma]

Ellers registrerer jeg bare kjapt at det tydeligvis fortsatt er forskjellpå kong Salomo og Jørgen Hattemaker.....
F x ble det lite aksept på en publisert lenke, fordi denne var skrevet av en som "bare" var psykolog...
Samtidig virker det som om det skal være greit at div folk med JUSS-utdanning skal ha troverdighet når de uttaler seg....
Forstå det, den som kan!

Men det er gjerne sånn man føler seg tvunget til å måtte argumentere, når man har en tynn spiker å koke suppe på.....

mvh
Proffen

Lenken din fra https://sml.snl.no/misbruk er akkurat like så god som DSM-IV. Forskjellen er bare at SNL er utarbeidet av en psykolog, mens DSM-IV er definisjoner av diagnoser som er utarbeidet av massevis av fagfolk, og godkjent i komiteer osv.
Artikkelen i SNL er ikke bare en definisjon av misbruk. Det artikkelen sier er at misbruksbegrepet er er upresist i medisinsk sammenheng, og derfor lister han opp alternative tilnærminger til å vurdere bruk av legemidler og rusmidler hos pasienter.
I første avsnitt skriver forfatteren:
"Misbruk, vanlig betegnelse for overforbruk – eller avhengighet – av legemidler eller stoff uten at bruken er medisinsk begrunnet. Misbrukbegrepet slik det brukes i dagligtale, er lite presist. Medisinsk skilles det mellom ikke-godkjent bruk, risikabel bruk, sosialt uheldig bruk og skadelig bruk."

Så det handler ikke om at du er jørgen hattemaker, det handler om å at jeg synes DSM-IV har mer tyngde enn en forfatter sitt bud på uttrykket.

Uansett er det ingen av de to som sier at bruk av ulovlige rusmidler alltid vil være misbruk, uansett omfang.

 

[Nightpuma]

”Substance abuse” i DSM-IV er en bredere kategori enn ”skadelig bruk” i ICD-10 fordi det legges mer vekt på sosiale konsekvenser og kriminalitet knyttet til rusmiddelbruk, mens det i ”skadelig bruk” legges mest vekt på helseskade. Dermed vil prevalens av ruslidelser samlet sett bli større ved bruk av DSM-IV sammenlignet med ICD-10.

Kriterier i DSM-IV
Når det gjelder definisjon av misbruk/substance abuse ifølge DSM-IV må kriteriene både i punkt A og B, som det vises til under, være oppfylt.

A. Pasienter med misbruk/substance abuse preges av et dysfunksjonelt mønster med bruk av psykoaktive substanser som fører til betydelig klinisk svekkelse eller uro og vansker. Dette er uttrykt ved én eller flere av følgende kriterier i løpet av de siste 12 månedene:

Gjentatt bruk av psykoaktive substanser som fører til svikt mht å mestre ansvar og plikter knyttet til arbeid, skole, hjem.
Gjentatt bruk i situasjoner som kan medføre risiko for fysisk skade.
Gjentatte legale problemer (politi, rettsvesen) knyttet til bruk av psykoaktive substanser.
Fortsatt bruk til tross for vedvarende eller tilbakevendende sosiale og mellommenneskelige problemer som er forårsaket eller forsterket av effektene av psykoaktive substanser.

B. Pasienter som preges av at symptomene ikke oppfyller kriteriene for avhengighet for denne kategorien psykoaktiv substans.

I foreliggende utkast til DSM-V foreslås det å benytte begrepet ”addiction” i stedet for avhengighet. I tillegg foreslås det at man tar inn rustrang (”craving”) som diagnostisk kriterium, fjerner kriteriet vedrørende kriminalitet, samt innfører en ny diagnosekode for cannabis abstinens (”withdrawal”).

Ble det klarere nå?

mvh
Proffen

Nei egentlig ikke.

Du har limt inn definisjonen av misbruk i DSM-IV. Det er fint.

Det jeg etterlyste var om du kan se at du har en privat definisjon av misbruk og at det vanskeliggjør en diskusjon omkring emnet.

Jeg referer deg:

"I min bok er all bruk som ikke er lovlig å anse som misbruk.
Misbruk er også overdreven bruk av lovlige substanser, der misbruket får negative konsekvenser for både bruker og omgivelser ifht en normal hverdag og livsførsel.
Dvs at 100% av dem som bruker illegale rusmidler er å anse som misbrukere, mens prosentandelen nok med fordel kan søkes redusert for dem som nytter legale rusmidler."

Utfordringen er at definisjon din er basert på flere kriterier som nøytraliserer hverandre.
1. Bruk og overdreven/skadelig bruk av ulovlige rusmidler = misbruk.
2. Overdrevet/skadelig bruk av lovlige rusmidler = misbruk.

Dvs at hvis jeg kun drikker et glass øl hvert år på julaften, er det i Norge pr. def. bruk. Mens det etter dine kriterier ville vært misbruk hvis jeg oppholdt meg i et land der alkohol var forbudt.

Eller hvis jeg kun røyker en pipe hasj hver julaften, er det etter din definisjon misbruk, mens hvis jeg bodde i f.eks Canada ville det vært bruk.

Eller hvis jeg drikker et glass dansk kryddersnaps med 80% alkohol (som defineres som narkotika i Norge og er ulovlig) på julaften, er jeg pr. din definisjon i Norge alkoholmisbruker, og i Danmark bruker av alkohol.

Som jeg har sagt før, er det OK at du har private definisjoner og ikke ønsker å ta til deg logikk og de mer alminnelige forståelsene av et begrep.
Man kan bare ikke diskutere da. Siden det bygger på en felles begrepsforståelse.

Så:

1. Kan du se at du har en privat definisjon av begrepet "misbruk"? Som ikke samsvarer hverken med DSM-IV eller SNL sin definisjon som du liker til.
2. Kan du se at definisjonen din ikke er logisk fordi den hviler på ideen om at det er lovlighet/ulovelighet som ligger til grunn for definisjonen, ikke hvordan man bruker rusmiddelet?

Tror jaggu du må lese en gang til hva jeg skriver!
Jeg vil nå påstå at "min private definisjon" rimer godt med SNL sine punkter.
Jeg vil også påstå at min definisjon er logisk, fordi den dekker opp BÅDE legaliteten og bruken.

Hvis du ikke ser det i det jeg skriver, kan jeg dessverre ikke trylle!
Og hvis du ikke ser det, foreslår jeg bare at vi lar den debatten legges død.

mvh
Proffen

Jeg har lest veldig godt hva du skriver.

Du skriver: ""I min bok er all bruk som ikke er lovlig å anse som misbruk."

Alkohol over 60% er ulovlig i Norge.

Det vil så si at hvis jeg drikker et glass karsk en gang i året på julebord, så er jeg misbruker?

Eller hvis jeg i det hele tatt skulle komme til å drikke alkohol over 60% er jeg pr. din definisjon alkoholmisbruker.

Kan du virkelig stå inne for det?

Jeg venter på at du forholder det til dette Proffen.

 

[Vebbis]

Nei, men herregud da mann.
Du mener vel ikke at om en person tar seg en tjall er på noen som helst sammenlignbart med drap eller voldtekt?

Ulovlig er ulovlig liksom. Drap, voldtekt, røyke tjall, kjøre 5 km for fort i 110 sona, alt er det samme?.

Helt ærlig, jeg er innom denne tråden fordi jeg er nysgjerrig på hva folk skriver og mener om temaet, men jeg skjønner ingenting av hva du egentlig prøver å si. De siste (mange) sidene er bare surr og og ting tatt ut av sammenheng. Jeg skjønner at du synes all narkotika er for jævlig, ingenting kommer til å få deg til å rikke en millimeter. Men for noen som ønsker å lære noe, fra begge sider av saken er dine innlegg nå blitt 100% støy. Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg mener i noen som helst retning og jeg bruker ingenting så det er ikke noe vits å prøve å plassere meg i ja-båsen som bare er ute etter å forsvare eget bruk.

 

[Anonym]

Dere kan ikke lære eselet (eller hesten ) noe men man kan lære noe av hesten. Det er på hestens premisser dette diskuteres idag. I Krigen mot narkotika kan flere ofres for sakens skyld - ikke helt ulikt USAs kamp mot kommunismen i Vietnam - til slutt vet man ikke hvem fienden er mens folk dør som fluer. For en god sak selvfølgelig.

Og i krigen for å få tatt seg en blås uten å bli stemplet som kriminell, så ofrer man også folk. Ved å gjøre cannabis lovlig og øke tilgangen vil flere personer prøve seg. Jeg personlig kjenner flere som undrer seg hvordan livet ville vært om de ikke tok seg den blåsen som 15-åring. Jeg ser ingen grunn til å øke antallet med personer som vil stille seg dette spørsmålet.

Rusmiddel er skadelig og samfunnet bør ikke oppfordre til det.

Livsfarlig den ene blåsen som 15-åring altså?

 

[Proffen]

Nei, men herregud da mann.
Du mener vel ikke at om en person tar seg en tjall er på noen som helst sammenlignbart med drap eller voldtekt?

Ulovlig er ulovlig liksom. Drap, voldtekt, røyke tjall, kjøre 5 km for fort i 110 sona, alt er det samme?.

Helt ærlig, jeg er innom denne tråden fordi jeg er nysgjerrig på hva folk skriver og mener om temaet, men jeg skjønner ingenting av hva du egentlig prøver å si. De siste (mange) sidene er bare surr og og ting tatt ut av sammenheng. Jeg skjønner at du synes all narkotika er for jævlig, ingenting kommer til å få deg til å rikke en millimeter. Men for noen som ønsker å lære noe, fra begge sider av saken er dine innlegg nå blitt 100% støy. Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg mener i noen som helst retning og jeg bruker ingenting så det er ikke noe vits å prøve å plassere meg i ja-båsen som bare er ute etter å forsvare eget bruk.

Jeg har ikke plassert deg i noen som helst bås. Der synes jeg du selv skal få avgjøre hvor du vil være.

Jeg likestiller overhodet ikke det å røyke en joint med voldtekt eller drap!
Derimot reagerer jeg på "bagatelliseringen" av det å misbruke narkotiske substanser "Selv om det kun er snakk om å hensette seg selv i en annen bevissthetstilstand."
Om du opplever mine innlegg som "støy", får du heller droppe å lese de. Kommer nok til å fortsette å markere motstand mot det jeg kaller for "ja-siden", fordi jeg er så kapitalt uenig i mesteparten av det som hevdes.
Når det er sagt, er jeg seff enig i at det hadde vært fint om kriminaliteten knyttet til narkotika ble redusert/forsvant - jeg tror bare ikke at en quick fix a la legalisering er veien å gå.... Det ER rett og slett ikke så enkelt som enkelte vil ha det til, av ulike årsaker.

mvh
Proffen

 

[Proffen]

Ellers registrerer jeg bare kjapt at det tydeligvis fortsatt er forskjellpå kong Salomo og Jørgen Hattemaker.....
F x ble det lite aksept på en publisert lenke, fordi denne var skrevet av en som "bare" var psykolog...
Samtidig virker det som om det skal være greit at div folk med JUSS-utdanning skal ha troverdighet når de uttaler seg....
Forstå det, den som kan!

Men det er gjerne sånn man føler seg tvunget til å måtte argumentere, når man har en tynn spiker å koke suppe på.....

mvh
Proffen

Lenken din fra https://sml.snl.no/misbruk er akkurat like så god som DSM-IV. Forskjellen er bare at SNL er utarbeidet av en psykolog, mens DSM-IV er definisjoner av diagnoser som er utarbeidet av massevis av fagfolk, og godkjent i komiteer osv.
Artikkelen i SNL er ikke bare en definisjon av misbruk. Det artikkelen sier er at misbruksbegrepet er er upresist i medisinsk sammenheng, og derfor lister han opp alternative tilnærminger til å vurdere bruk av legemidler og rusmidler hos pasienter.
I første avsnitt skriver forfatteren:
"Misbruk, vanlig betegnelse for overforbruk – eller avhengighet – av legemidler eller stoff uten at bruken er medisinsk begrunnet. Misbrukbegrepet slik det brukes i dagligtale, er lite presist. Medisinsk skilles det mellom ikke-godkjent bruk, risikabel bruk, sosialt uheldig bruk og skadelig bruk."

Så det handler ikke om at du er jørgen hattemaker, det handler om å at jeg synes DSM-IV har mer tyngde enn en forfatter sitt bud på uttrykket.

Uansett er det ingen av de to som sier at bruk av ulovlige rusmidler alltid vil være misbruk, uansett omfang.

Det var da ikke du som dro inn utsagn fra jussfolket, var det vel?
Og jeg tenkte overhodet ikke på meg selv som Jørgen Hattemaker....vet ikke hvordan du kom til å tenke på det!

mvh
Proffen

 

[cruiser]

Hvem er det som bagatelliserer misbruk?

 

[Vebbis]

Nei, men herregud da mann.
Du mener vel ikke at om en person tar seg en tjall er på noen som helst sammenlignbart med drap eller voldtekt?

Ulovlig er ulovlig liksom. Drap, voldtekt, røyke tjall, kjøre 5 km for fort i 110 sona, alt er det samme?.

Helt ærlig, jeg er innom denne tråden fordi jeg er nysgjerrig på hva folk skriver og mener om temaet, men jeg skjønner ingenting av hva du egentlig prøver å si. De siste (mange) sidene er bare surr og og ting tatt ut av sammenheng. Jeg skjønner at du synes all narkotika er for jævlig, ingenting kommer til å få deg til å rikke en millimeter. Men for noen som ønsker å lære noe, fra begge sider av saken er dine innlegg nå blitt 100% støy. Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg mener i noen som helst retning og jeg bruker ingenting så det er ikke noe vits å prøve å plassere meg i ja-båsen som bare er ute etter å forsvare eget bruk.

Jeg har ikke plassert deg i noen som helst bås. Der synes jeg du selv skal få avgjøre hvor du vil være.

Jeg likestiller overhodet ikke det å røyke en joint med voldtekt eller drap!
Derimot reagerer jeg på "bagatelliseringen" av det å misbruke narkotiske substanser "Selv om det kun er snakk om å hensette seg selv i en annen bevissthetstilstand."
Om du opplever mine innlegg som "støy", får du heller droppe å lese de. Kommer nok til å fortsette å markere motstand mot det jeg kaller for "ja-siden", fordi jeg er så kapitalt uenig i mesteparten av det som hevdes.
Når det er sagt, er jeg seff enig i at det hadde vært fint om kriminaliteten knyttet til narkotika ble redusert/forsvant - jeg tror bare ikke at en quick fix a la legalisering er veien å gå.... Det ER rett og slett ikke så enkelt som enkelte vil ha det til, av ulike årsaker.

mvh
Proffen

Å reagere på bagatellisering er ok, men å dra den setningen (som står i en kontekst) ut av den konteksten for å få frem det poenget synes jeg ikke fungerte spesielt bra. Når jeg så putter det tilbake i kontekst for å vise at det stod kun etc.. sammenlignet med drap og voldtekt får jeg bare if you say so i nattlua tilbake. Det er ikke så enkelt å skjønne at du mener noe om bagatellisering når du drar det ut av en setning som sier noe om bruk i forhold til drap. I forhold til det fortjener det å bli bagatellisert. På generell basis fortjener det kanskje ikke å bli bagatellisert.