Er det slik å forstå at du har god erfaring med og kontroll på hvor "mye" 80% alkohol du kan ha i deg i løpet av en gitt tid, uten at det går "gærnt"?
Jeg har det ikke, og styrer derfor unna.
En av grunnene til at det klassifiserer under narkotikalovgivningen, er kanskje nettopp at det for de aller fleste vil være en hårfin grense for hva kroppen takler av slikt før det går gærnt. Og da kan det gå så gærnt at det er fare for i alle fall konsumentens liv.....
Det gir jo ingen mening. Narkotikalisten har intet medisinsk grunnlag, og det er masse stoffer som faller inn under narkotikalovgivningen som er mye, mye mindre skadelige enn alkohol uansett styrke. Du skrev jo selv at du ikke så noen grunn til å tvile på Global Drugs Survey, som rangerer alkohol langt høyere i skadelighet enn de aller, aller fleste kriminaliserte rusmidler.
Du har også sagt at det er kun lovligheten og ikke medisinske eller andre konsekvenser, som bestemmer om du definerer noe som bruk eller misbruk. Er det ulovlig er det i din bok misbruk, uansett om det er skadelig eller ikke. Og det flere enn meg undres på er jo fortsatt; hvorfor det?
Min mistanke er at du prøver å koble bruk av alle andre rusmidler enn alkohol til en karakterbrist. Som gjør at du synes at misbrukere er untermensch som fortjener å steke i sitt eget fett. Og med det fremmer du nettopp den stigmatiseringen og de fordommene, som gjør det så vanskelig for de som har havnet inn i misbruket å komme seg ut av det og tilbake til et normalt liv. Slike holdninger ødelegger mennesker og koster liv, og jeg finner dem bent ut forkastelige.
For å ta det siste først: Hva du mistenker, er meg egentlig knekkende likegyldig - for du tenker nok det verste om meg uansett!
Jeg har gjentatte ganger uttalt at jeg har forståelse for hvorfor noen velger å ty til alkohol og/eller narkotika som sin "flukt" pga ulike traumatiske opplevelser. De som gjør det, har jeg sympati med, og jeg unner dem all hjelp vi kan gi dem. Partydoperne og rekreasjonsbrukerne, derimot, not so much - på samme måte som jeg heller ikke har særlig sympati med dem som uten grunn mister kontroll på sitt eget alkoholkonsum.
Jeg har også gjentatte ganger uttalt at jeg aksepterer narkotiske preparater som del av medisinsk behandling.
Klarer neppe å si det så mye tydeligere....
Så da tenker jeg at vi legger den dau!
Ad første avsnitt: MÅ jeg på død og liv være for legalisering av flere skadelige stoffer, bare fordi noen av dem har beviselig mindre skadeeffekt enn alkohol? Nope! Da har jeg mer tro på å sette fokus på bruksmønster av særlig alkohol. Det er jo en kjennsgjerning at vi har en rimelig annen drikkekultur her på berget, a.k.a krampefylla, enn lenger sør i Europa. MAnge ganger er den jo på grensen til sinnsyk, og ikke spesielt sunn. Det kan jo seff være arven etter vikingene, men like fullt noe som bør være mulig å gjøre noe med.
Ifht misbruk eller ei; jeg har ingen problemer med å stå for at jeg mener det skal og bør karakteriseres som misbruk, dersom det er ulovlig.
Det vil også kunne være misbruk, dersom det, slik jeg og Nightpuma etterhvert har utviklet en felles konsensus om; "Et bruksmønster av et rusmiddel eller legemiddel som medfører fysisk, psykisk eller sosial skade."
Dette vil da følgelig OGSÅ inkludere alkohol - selv om den ikke er ulovlig.
mvh
Proffen