Diverse Et oppgjør med virkeligheten!

[MusicBear]

Bare meg som opplever det sånn?

Ja, du er rar.

Hvorfor selges det da ikke flere høyttalere av dette konstruksjonsprinsipp, hvis kun jeg opplever de feil? Tenker jeg

 

[Torolan]

Bare meg som opplever det sånn?

Ja, du er rar.

Hvorfor selges det da ikke flere høyttalere av dette konstruksjonsprinsipp, hvis kun jeg opplever de feil? Tenker jeg

Jeg er enig med Snicker's - du er nok litt rar , for jeg liker mine Ø'er meget godt

Neida , spøk til side - du har selvsagt rett til å mene at dem ikke passer dine ører. Men for meg er det uten tvil det beste jeg har hatt i hus

 

[Asbjørn]

1. Så lenge han måler en og en høyttaler har han definert vekk den viktigste faktoren i en lydopplevelse, nemlig rommet/opplevelsen av å være tilstede.
2. Å la en hærskare mennesker velge mellom høyttaler a og b og c osv sier ingenting hvis "virkeligheten" er x. Igjen, vi måler det vi kan, ikke nødvendigvis det som er viktigst.

oseanna : Jeg bladde i 3rd edition av Tooles bok mens jeg satt på et fly i dag, og oppdaget at spørreskjemaet fra noen av lyttetestene hans også var gjengitt i boken. Legg merke til hva det spørres etter:

Her er noen av resultatene:

Han har på ingen måte «definert vekk rommet/opplevelsen av å være tilstede». Det er nettopp det han måler, for svarte. Han viser også at score for «sound quality» stort sett følger score for «spatial quality», og sier at dette nettopp tyder på at opplevelsen av rom og tilstedeværelse er avgjørende viktig for opplevd lydkvalitet.

Dette er også et svar på misforståtte påstander av typen «vi hører det vi kan måle, men kan ikke måle det vi hører». Visst kan vi det. Dette er lytteres subjektive inntrykk, så vi lar dem lytte og spør hva de hører. Med tilstrekkelig mange lyttere filtreres tilfeldig variasjon bort statistisk, og man står igjen med høykvalitets målinger av sånt som dybde og bredde i lydbildet, eller hva det nå enn er man vil finne ut. Det er bare en hake: Lyttingen må gjøres blindt, slik at folk svarer på hva de hører og ikke på hva de tror de hører. Som kjent sitter hørselen i ørene og ikke i øynene. Helst dobbeltblindt, slik at ikke testadministratoren gir utilsiktede hint om sine forventninger til utfallet. Det er litt fiklete å arrangere, men Toole har mer data fra slike tester enn noen annen.

Deretter kan man begynne å lete etter tekniske egenskaper og objektive måleparametre som korrelerer med lytternes subjektive opplevelse. Som kjent ligger svaret på det stort sett i flat anekoisk frekvensgang på hovedaksen og jevn frekvensgang i alle andre retninger. Sånt som fasegang og ulineær forvrengning har derimot liten eller ingen betydning for lytternes kvalitetsvurdering av høyttalere, så lenge avvikene ikke blir veldig store.

Som sagt, hvis man argumenterer med at «forskningen tar feil» stiller man seg lagelig til for hogg når man viser at man ikke vet så veldig mye om hva den forskningen går ut på. Det anbefales å lese Tooles bok. Man risikerer å lære noe i den.

 

[Janpe]

Flytt hele tråden over til "Forskjeller og testmetodikk". Slik dette har utviklet seg har det fint lite med musikkglede å gjøre IMO. Og slik tråden ble startet av HR. Jeg har respekt for at folk har forskjellig innfallsvinkel til denne hobbyen, men jeg synes nevnte sted er mer passende. Eller lage en ny tråd nevnte sted.

 

[oseanna]

1. Så lenge han måler en og en høyttaler har han definert vekk den viktigste faktoren i en lydopplevelse, nemlig rommet/opplevelsen av å være tilstede.
2. Å la en hærskare mennesker velge mellom høyttaler a og b og c osv sier ingenting hvis "virkeligheten" er x. Igjen, vi måler det vi kan, ikke nødvendigvis det som er viktigst.

oseanna : Jeg bladde i 3rd edition av Tooles bok mens jeg satt på et fly i dag, og oppdaget at spørreskjemaet fra noen av lyttetestene hans også var gjengitt i boken. Legg merke til hva det spørres etter:

Vis vedlegget 571497

Her er noen av resultatene:

Vis vedlegget 571498

Han har på ingen måte «definert vekk rommet/opplevelsen av å være tilstede». Det er nettopp det han måler, for svarte. Han viser også at score for «sound quality» stort sett følger score for «spatial quality», og sier at dette nettopp tyder på at opplevelsen av rom og tilstedeværelse er avgjørende viktig for opplevd lydkvalitet.

Dette er også et svar på misforståtte påstander av typen «vi hører det vi kan måle, men kan ikke måle det vi hører». Visst kan vi det. Dette er lytteres subjektive inntrykk, så vi lar dem lytte og spør hva de hører. Med tilstrekkelig mange lyttere filtreres tilfeldig variasjon bort statistisk, og man står igjen med høykvalitets målinger av sånt som dybde og bredde i lydbildet, eller hva det nå enn er man vil finne ut. Det er bare en hake: Lyttingen må gjøres blindt, slik at folk svarer på hva de hører og ikke på hva de tror de hører. Som kjent sitter hørselen i ørene og ikke i øynene. Helst dobbeltblindt, slik at ikke testadministratoren gir utilsiktede hint om sine forventninger til utfallet. Det er litt fiklete å arrangere, men Toole har mer data fra slike tester enn noen annen.

Deretter kan man begynne å lete etter tekniske egenskaper og objektive måleparametre som korrelerer med lytternes subjektive opplevelse. Som kjent ligger svaret på det stort sett i flat anekoisk frekvensgang på hovedaksen og jevn frekvensgang i alle andre retninger. Sånt som fasegang og ulineær forvrengning har derimot liten eller ingen betydning for lytternes kvalitetsvurdering av høyttalere, så lenge avvikene ikke blir veldig store.

Som sagt, hvis man argumenterer med at «forskningen tar feil» stiller man seg lagelig til for hogg når man viser at man ikke vet så veldig mye om hva den forskningen går ut på. Det anbefales å lese Tooles bok. Man risikerer å lære noe i den.

Fint at Toole mener at "sound quality" og "spatial quality" følges ad. Det krever to høyttalere, som han faktisk har brukt i dette eksemplet. Jeg kommenterte på å måle en og en høyttaler.
Nei, vi hører ikke med ørene. Ørene formidler enkle elektriske impulser inn dit hvor vi faktisk hører. Vi kan ikke måle alt vi hører. Hvis jeg skulle etterapet tonen i denne tråden burde jeg nå føyd til et par ironiske eller sarkastiske kommentarer. Jeg lar det være.

 

[Distinctive]

Det kan også virke som folk siterer akkurat de punktene som styrker sitt syn og hopper lett bukk over resten, men dette er jo det vanlige.

 

[TAS]

Det kan også virke som folk siterer akkurat de punktene som styrker sitt syn og hopper lett bukk over resten, men dette er jo det vanlige.

Ikke bare vanlige...blitt den nye normen og snart iso sertifisert også! ;D

 

[oseanna]

En liten ekstra kommentar til Tooles kurver. Han sammenligner bl a Quad 63 og KEF 105.2. Quad skårer ikke topp når det gjelder opplevelse av rom. Jeg syns jeg kjenner disse høyttalerne inn og ut etter å ha eid de siden midt på 80-tallet. Det er EN faktor som bestemmer hvor godt de gjengir romlighet - nemlig plassering. Godt plassert gjengir de et rom som er større, dypere, mer presist enn noen annen høyttaler jeg kjenner. Men den plasseringen er en helt annen enn den som får KEF 105.2 til å spille best.

 

[Asbjørn]

Det kan godt hende. Jeg har ikke hørt dem selv. Det de får mest tyn for hos Toole er at enkelte lyttere opplevde «abnormal effects» i form av et hodetelefonaktig «inne i hodet» stereoperspektiv med dem. I dette tilfellet var frontveggen godt dempet med absorbenter, og lite av den bakre loben ble reflektert ut i rommet. Som dipoler gir de heller ikke mye refleksjoner fra sidene. Det kan være en del av forklaringen på denne opplevelsen. Hele Tooles kapittel 7 handler om samspillet mellom høyttalere og rom, inkludert spredningskarakteristikk og akustisk behandling av førsterefleksjonspunkter.

Vi kan måle alt vi hører, inkludert den subjektive opplevelsen, så lenge lytteren er i stand til å svare på spørsmål om lydopplevelsen. Det viser seg at mennesker med normal hørsel er ganske presise testinstrumenter med god repeterbarhet forutsatt at testene utføres blindt og ikke farges av forventninger. En av Tooles tidlige tester viste seg å gi bedre repeterbarhet på subjektive tester som denne enn hva datidens voltmetre var i stand til å gjøre. Toole understreker flere steder at to ører og en hjerne prosesserer lyd på en helt annen måte enn en målemikrofon og en frekvensanalysator, og at den endelige kvalitetsbedømmelsen må gjøres i en subjektiv lyttetest. Sånn sett er Toole subjektivist.

 

[Dire Wolf]

Ikke godt å bli klok på svarene i det gjengitte materialet , men det telles vel over til slutt. Jevnt smurt utover ender det på adekvat/adekvat+ med enormt standard avvik (forskjellene de 3 i mellom er langt mindre enn avviket for hver serie) for alle.

Dette er,som Toole sa, basert på lytting til 1 (en) høyttaler. På lavt/moderat volum. Ingen stereoeffekt (for da ble det enda vanskeligere å skille). Litt som å teste Porsche, Ferrari og McLaren mot hverandre på byggefelt med maks 40km/t, eller evaluere en sportsbil på samme måte som en stasjonsvogn (Veldig lite bagasjerom).

Større høyttaleres evne til å gjenskape klubb er for eksempel ikke en del av gamet. Hva er da poenget med større, kanskje mer komplekse høyttalere? Når det er sagt, det skader ikke med frekvenslinearitet rund baut, men det er ikke nødvendigvis veien gjennom Perleporten. Det kan like gjerne lede inn i flammene.

Den som kjøper stasjonsvogn eller småhøyttalere gjør det fordi det er familie i bildet. Hensyn må tas. Den som kjøper sportsbil eller bygger hornsystem på 900 kg gjør det fordi man liker seg på Rudskogen og ikke må tenke på familie. På meg virker det som om Toole måler/evaluerer på stasjonsvognas premisser.

 

[Asbjørn]

Dette er,som Toole sa, basert på lytting til 1 (en) høyttaler. På lavt/moderat volum. Ingen stereoeffekt (for da ble det enda vanskeligere å skille). Litt som å teste Porsche, Ferrari og McLaren mot hverandre på byggefelt med maks 40km/t, eller evaluere en sportsbil på samme måte som en stasjonsvogn (Veldig lite bagasjerom).

Nei, det var et stereooppsett hvor det ble testet både med lyd fra en og to høyttalere.

Originalartikkelen: AES E-Library » Subjective Measurements of Loudspeaker Sound Quality and Listener Performance

 

[Dire Wolf]

Det er noe annet og langt bedre enn det han sa i foredraget sitt, men det viser også at stereo og mono er to forskjellige ting. I mono forskjeller, i stereo knapt.

 

[Asbjørn]

Ja, er ikke det litt interessant? Hypotesen er at lyd fra motsatt høyttaler og dobbelt sett refleksjoner bidrar til å fylle ut lydbildet. Når Toole senere testet med bare en høyttaler om gangen var det fordi rangeringen stort sett blir den samme, men at mono lytting skiller mye tydeligere mellom gode og dårlige høyttalere.

Toole har også interessante observasjoner om tonaliteten i fantombildet av en vokalist i to-kanals stereo vs å ha en fysisk senterkanal. Han er krystallklar på fordelene med multikanal fremfor to-kanals stereo.

 

[larkrla]

Jeg godtar etterhvert at vi kan måle det vi hører. Men vi kan neppe måle alt vi føler når vi hører.

 

[alfegutt]

En ting jeg virkelig liker med Toole, er måten han knytter sammen subjektive opplevelser (lyttere - blindtest), med de objektive måledata utført med instrumenter. For meg så viser dette at god score i lytting gir god score i måling, og vice versa. Når det er sagt så går jo verden heldigvis framover. Jeg kan derfor godt tenke meg at den nye generasjonen med separat DSP kontrollert lineær-fase forsterkning av hver driver (Kii, Dutch & Dutch, Grimm osv) er løsninger som er enda bedre enn det Toole har hatt tilgjengelig.

 

[Armand]

Jeg godtar etterhvert at vi kan måle det vi hører. Men vi kan neppe måle alt vi føler når vi hører.

Si ikke det.

Skal du nyte musikk må du ta på denne hetta som er koblet rett inn i DSP. Din sinnstemning blir kontrollert og musikk blir valgt automatisk for deg. Føler du deg trist spilles bare Øystein Sunde og Prima Vera helt til irritasjon tar over.

 

[Valentino]

Flytt hele tråden over til "Forskjeller og testmetodikk". Slik dette har utviklet seg har det fint lite med musikkglede å gjøre IMO. Og slik tråden ble startet av HR. Jeg har respekt for at folk har forskjellig innfallsvinkel til denne hobbyen, men jeg synes nevnte sted er mer passende. Eller lage en ny tråd nevnte sted.

Fullstendig uenig. Tråden er god fordi den tar opp i seg "alt". Ikke heng deg opp i at deler av den passer best i Forskjeller og og testmetodikk. Andre deler er så far out at de er helt Kabelhjørnet. Det jamnar ut sej.

 

[Dire Wolf]

Ja, er ikke det litt interessant? Hypotesen er at lyd fra motsatt høyttaler og dobbelt sett refleksjoner bidrar til å fylle ut lydbildet. Når Toole senere testet med bare en høyttaler om gangen var det fordi rangeringen stort sett blir den samme, men at mono lytting skiller mye tydeligere mellom gode og dårlige høyttalere.

Toole har også interessante observasjoner om tonaliteten i fantombildet av en vokalist i to-kanals stereo vs å ha en fysisk senterkanal. Han er krystallklar på fordelene med multikanal fremfor to-kanals stereo.

Det kan være han har rett, og dette er gamle tanker. Selv ser jeg ingen problem med stereo ikke minst da utvalget musikk med multikanal begrenser seg til testfiler og filmspor, noe som er totalt uten interesse. Kunne man gjenskape scenen med en høyttaler for hvert instrument og tilhørende stack med forsterkere og kabinetter/mikrofon/musiker satt opp med rett avstand, skalert, og i rekkefølge, for å gjenskape for eksempel 6 manns band blir det trangt, og komplekst, neppe bedre! Toole er vår mann. Dinosaurenes mann. Bransjen går vekk fra oss over i lydplanker og smarte duppedingser som overvåker hva du sier i stua...

 

[madman]

Drevet av 48 stk. McIntosh MC-2300 forsterkere !
-m

 

[JENO]

Wall of Sound var kult fordi det nærmest var en egen PA til hvert instrument. Det burde gi god tydelighet og stereobilde blant publikum uansett hvor man sto.

En proff kalibratør på avsforum sa at han kunne oppnå alt et dyrt system kan gjøre med et moderat system, og bra system/romdesign, bortsett fra dynamikk. Dynamikk krever størrelse, og størrelse betyr $$.

 

[TAS]

Wall of Sound var kult fordi det nærmest var en egen PA til hvert instrument. Det burde gi god tydelighet og stereobilde blant publikum uansett hvor man sto.

En proff kalibratør på avsforum sa at han kunne oppnå alt et dyrt system kan gjøre med et moderat system, og bra system/romdesign, bortsett fra dynamikk. Dynamikk krever størrelse, og størrelse betyr $$.

Wall of Sound til edruelige priser...PAP

 

[Snickers-is]

Wall of Sound var kult fordi det nærmest var en egen PA til hvert instrument. Det burde gi god tydelighet og stereobilde blant publikum uansett hvor man sto.

En proff kalibratør på avsforum sa at han kunne oppnå alt et dyrt system kan gjøre med et moderat system, og bra system/romdesign, bortsett fra dynamikk. Dynamikk krever størrelse, og størrelse betyr $$.

Ikke for å være brønnpisser, eller for den saks skyld for å dømme denne personen som jeg ikke aner hvem er, men jeg må jo si at dette er et argument man i blant hører, og som regel kommer det fra folk som ikke kan så veldig mye om drivere. Det er også en hel del mennesker som er sterkt uenige i dette, og mange av dem baserer dette på drivere som jobber innenfor en ekstremt liten del av sin kapasitet, eller drivere som er ekstremt godt konstruerte (og de er det ikke mange av).

 

[Final]

Du må bestemme deg - enten så er Tool gyldig for alle eller så er det ikke det.

minst én av oss må ha misforstått toole. jeg trodde toole snakket om statistiske sammenhengner og ikke universelle?

Vel, det er vel såpass mange "feilkonstruerte" høyttalere og anlegg ute i markedet at det blir vanskelig å bevise (statistisk) at god energirespons er viktigste kriterium for god lyd blant de som driver litt tung med hifi.


Hvor mange JBL M2 har du sett her inne...?

edit: Hvis man skal følge kartet som er skissert - så vil en eller annen streamer, Topping D90, Vera amp og JBL M2 være det beste du kan få. Hvorfor er det ingen som har det oppsett her....?

Et oppsett jeg ville likt å høre faktisk

 

[Asbjørn]

En proff kalibratør på avsforum sa at han kunne oppnå alt et dyrt system kan gjøre med et moderat system, og bra system/romdesign, bortsett fra dynamikk. Dynamikk krever størrelse, og størrelse betyr $$.

Ikke for å være brønnpisser, eller for den saks skyld for å dømme denne personen som jeg ikke aner hvem er, men jeg må jo si at dette er et argument man i blant hører, og som regel kommer det fra folk som ikke kan så veldig mye om drivere. Det er også en hel del mennesker som er sterkt uenige i dette, og mange av dem baserer dette på drivere som jobber innenfor en ekstremt liten del av sin kapasitet, eller drivere som er ekstremt godt konstruerte (og de er det ikke mange av).

Hvis vi antar at vedkommende forstår hva ordet «dynamikk» betyr gir det en viss mening, i det minste ingeniørmessig. Dynamikk er spennet mellom svakest mulige og sterkest mulige signal. For passive høyttalere er det ikke så mye som kan eller behøver gjøres med «svakest mulige». Det er tilnærmet ingen termisk støy i noe med 5,6 ohm resistans. Det er forsterkere og kilder som definerer støygulvet og begrensningen den veien.

Derimot er det gjerne høyttalerne som begynner å ryke først hvis man skal presse det til «sterkest mulig». Det er ikke vanskelig å skremme opp en kilowatt forsterkereffekt, men ved lave frekvenser blir det fort et spørsmål om å omsette det til nok volumhastighet, dvs membranareal x lineær slaglengde x frekvens. Da blir det enten stort, eller så må det ha ekstremt lang slaglengde, og det kan bli litt dyrt.

Den subjektive opplevelsen av «dynamikk» i audiofil betydning er derimot en annen historie. Det er ennå ikke helt klart for meg hva som skaper den. Det er heller ikke klart for meg at folk som bruker uttrykket legger samme betydning i det. I noen tilfeller kan det virke som folk sier «dynamikk» når de bare mener «høyt», og forskjellige beskrivelser av «god mikrodynamikk» ser mer ut til å bety «dynamisk komprimert» i teknisk forstand. Der er det mer å finne ut, tror jeg.

 

[Asbjørn]

edit: Hvis man skal følge kartet som er skissert - så vil en eller annen streamer, Topping D90, Vera amp og JBL M2 være det beste du kan få. Hvorfor er det ingen som har det oppsett her....?

Kan det ha noe å gjøre med at både D90 og Vera ble lansert for bare noen uker siden?

Det er ellers en avveining mellom bred og smal spredning fra høyttalere. M2 har relativt smal spredning og vil gi fokusert direktelyd. Det er et opplagt designvalg for studiomonitorer.

Personlig har jeg gått for bred og jevn spredningskarakteristikk, vesentlig bredere enn M2. Det er også et bevisst valg. Det er mye i Toole’s forskning som tyder på at dette kommer nærmere det jeg ønsker å oppnå med anlegget, men som også viser hva avveiningene består i.

Toole selv har Revel Salon med bred spredning i sitt eget medierom. Han har til og med skrudd dem fast opp ned, fortsatt med diskanten i ørehøyde, men med bassene høyere oppe. De inngår i et multikanalsoppsett med diverse side-, tak- og bakhøyttalere, til og med en takmontert høyttaler rett over lytteposisjon som «voice of god».

https://www.thescreeningroomav.com/...te-Real-World-Home-Theater-and-Listening-Room

 

[The Shy]

Når en opplever stille partier på musikk, gjerne under 70 db, som blir avbrutt med for eksempel trommeslag på 130 db, ja da synes jeg det oppleves dynamisk.

Noe som også hjelper på følelsen av dynamikk er den totale stillhet i ettertid. Kort etterklang i rommet i hele frekvensområdet er viktig.

Perfekt impulsrespons er også viktig.

 

[Asbjørn]

Når en opplever stille partier på musikk, gjerne under 70 db, som blir avbrutt med for eksempel trommeslag på 130 db, ja da synes jeg det oppleves dynamisk.

Noe som også hjelper på følelsen av dynamikk er den totale stillhet i ettertid. Kort etterklang i rommet i hele frekvensområdet er viktig.

Ja, det ikke bare oppleves dynamisk, det er dynamisk. Alternativt såpass retningsbestemte høyttalere at det ikke blir mye energi i romklangen på den måten.

Perfekt impulsrespons er også viktig.

Det er min hypotese også, men der kan jeg nok ikke støtte meg på Toole, for å si det slik.

 

[JENO]

En proff kalibratør på avsforum sa at han kunne oppnå alt et dyrt system kan gjøre med et moderat system, og bra system/romdesign, bortsett fra dynamikk. Dynamikk krever størrelse, og størrelse betyr $$.

Ikke for å være brønnpisser, eller for den saks skyld for å dømme denne personen som jeg ikke aner hvem er, men jeg må jo si at dette er et argument man i blant hører, og som regel kommer det fra folk som ikke kan så veldig mye om drivere. Det er også en hel del mennesker som er sterkt uenige i dette, og mange av dem baserer dette på drivere som jobber innenfor en ekstremt liten del av sin kapasitet, eller drivere som er ekstremt godt konstruerte (og de er det ikke mange av).

Hvis vi antar at vedkommende forstår hva ordet «dynamikk» betyr gir det en viss mening, i det minste ingeniørmessig. Dynamikk er spennet mellom svakest mulige og sterkest mulige signal. For passive høyttalere er det ikke så mye som kan eller behøver gjøres med «svakest mulige». Det er tilnærmet ingen termisk støy i noe med 5,6 ohm resistans. Det er forsterkere og kilder som definerer støygulvet og begrensningen den veien.

Derimot er det gjerne høyttalerne som begynner å ryke først hvis man skal presse det til «sterkest mulig». Det er ikke vanskelig å skremme opp en kilowatt forsterkereffekt, men ved lave frekvenser blir det fort et spørsmål om å omsette det til nok volumhastighet, dvs membranareal x lineær slaglengde x frekvens. Da blir det enten stort, eller så må det ha ekstremt lang slaglengde, og det kan bli litt dyrt.

Den subjektive opplevelsen av «dynamikk» i audiofil betydning er derimot en annen historie. Det er ennå ikke helt klart for meg hva som skaper den. Det er heller ikke klart for meg at folk som bruker uttrykket legger samme betydning i det. I noen tilfeller kan det virke som folk sier «dynamikk» når de bare mener «høyt», og forskjellige beskrivelser av «god mikrodynamikk» ser mer ut til å bety «dynamisk komprimert» i teknisk forstand. Der er det mer å finne ut, tror jeg.

Det var Adam Pelz eller appelz på avsforum som nevnte dette i en diskusjon. Han mente nok ikke at det behøver å bli dyrt for en konstruktør, men for en sluttbruker som skal kjøpe inn utstyr som han som romdesigner/kalibratør skal få det beste ut av. Orker ikke å lete fram sitatet akkurat nå. Poenget hans var at man kan få til mye med beskjedne midler om man vet hva man gjør. Og han kalibrerer antakelig et tresifret antall systemer i året i den høye enden av prisskalaen.

 

[OMF]

Kan det ha noe å gjøre med at både D90 og Vera ble lansert for bare noen uker siden?

Toole selv har Revel Salon med bred spredning i sitt eget medierom. Han har til og med skrudd dem fast opp ned, fortsatt med diskanten i ørehøyde, men med bassene høyere oppe. De inngår i et multikanalsoppsett med diverse side-, tak- og bakhøyttalere, til og med en takmontert høyttaler rett over lytteposisjon som «voice of god».

Vel, hvis man ser litt større på det og bytter ut D90 med moderne DACer som måler godt (De er det mange av), bytter ut Vera med Hypex og noen andre, og bytter ut M2 med feks Revel Salon.

Jeg synes altså ikke det er veldig åpenbart at de som setter sammen stereoanlegg hjemme faller ned på transparent elektronikk og høyttaler med best polarrespons.

Jeg følger meg også veldig trygg på at jeg foretrekker lyden i mitt oppsett bedre enn lyden i Toole sitt - uten at jeg har hørt det. Men utifra bildene, så får jeg neppe den nærheten, roen og holografien jeg er på jakt etter (Selv om prisen kanskje er omtrent den samme)

 

[Håkon_Rognlien]

Kan det ha noe å gjøre med at både D90 og Vera ble lansert for bare noen uker siden?

Toole selv har Revel Salon med bred spredning i sitt eget medierom. Han har til og med skrudd dem fast opp ned, fortsatt med diskanten i ørehøyde, men med bassene høyere oppe. De inngår i et multikanalsoppsett med diverse side-, tak- og bakhøyttalere, til og med en takmontert høyttaler rett over lytteposisjon som «voice of god».

Vel, hvis man ser litt større på det og bytter ut D90 med moderne DACer som måler godt (De er det mange av), bytter ut Vera med Hypex og noen andre, og bytter ut M2 med feks Revel Salon.

Jeg synes altså ikke det er veldig åpenbart at de som setter sammen stereoanlegg hjemme faller ned på transparent elektronikk og høyttaler med best polarrespons.

Jeg følger meg også veldig trygg på at jeg foretrekker lyden i mitt oppsett bedre enn lyden i Toole sitt - uten at jeg har hørt det. Men utifra bildene, så får jeg neppe den nærheten, roen og holografien jeg er på jakt etter (Selv om prisen kanskje er omtrent den samme)

Ett av problemene, og det er seriøst nok, er at det finnes så veldig få høyttalere som uten videre spiller best med transparente forsterkere med høy dempefaktor. Jeg kjenner til noen få, men jeg vet om en hel masse som klart profitterer på de mer kommersielle forsterkerne der ute. Man kan som vist i denne tråden fikse det med en del rom og en del elektronikk, men det er ikke akkurat den rakeste veien til mål.

 

[The Shy]

Så da blir fasiten på "oppgjøret med virkeligheten" at en kommer lengst med nøytral og transparent elektronikk og høyttaler/rom som kan ta i mot dette. Andre løsninger blir veien til det nest beste.

 

[Audiophile-Arve]

Det kan likevel ikkje skade med ein morosam forforsterkar, i tillegg til dette nøytrale og transparente...

 

[The Shy]

Hos med jobber Lynx Aurora 8 som en meget morosam preamp.

 

[amason]

Trist og se at enkelte mener at vi ikke lenger skal bruke ørene når vi nyter musikk men måleutstyr.
Altså måler det ikke bra så kan det liksom ikke låte topp.
Hadde Kii Three her og merkelig nok så foretrekker jeg flere passive systemer som har hvert innom her. Hvordan er det mulig ?
Kjørte med Anthem rtr her og justerte etter "perfekte " målinger men jo bedre målinger jo kjedeligere låt det!
Nei tror det lureste er å bruke ørene så en nyter den lyden en selv liker

 

[The Shy]

Ja det er veldig trist

 

[Valentino]

Hadde Kii Three her og merkelig nok så foretrekker jeg flere passive systemer som har hvert innom her. Hvordan er det mulig ?

Vet ikke. Har ikke hørt slike selv. Kanskje jeg ville foretrukket det som står her? Dipoler, vet du. There's no turning back.

 

[tkr]

Ja det er veldig trist

Ja, hvor skal dette ende?

Skal en ikke kunne sette seg ned foran anlegget og slappe av med et glass rødvin og noen frekvenssveip heller nå, liksom?

mvh

 

[The Shy]

Hadde Kii Three her og merkelig nok så foretrekker jeg flere passive systemer som har hvert innom her. Hvordan er det mulig ?

Vet ikke. Har ikke hørt slike selv. Kanskje jeg ville foretrukket det som står her? Dipoler, vet du. There's no turning back.

Etter å hørt de på messer noen ganger havner de i sekken med vanlige høyttalere - det er vel det brorparten er ute etter.

 

[Valentino]

Fantastisk, tkr.

Måtte bare sjekke siste jeg målte på anlegget. 22/9 2011 står det skrevet.

..

Har forstått Kii Three som en MTM-kasse på DSP-stereoider. Var det noen ELF-basser i boksen og?

 

[Groove]

Fantastisk, tkr.

Måtte bare sjekke siste jeg målte på anlegget. 22/9 2011 står det skrevet.

Nu må du ikke ødelægge fordommene, det er jo det eneste der er tilbage.....