Diverse Et oppgjør med virkeligheten!

[Roald]

Når en opplever stille partier på musikk, gjerne under 70 db, som blir avbrutt med for eksempel trommeslag på 130 db, ja da synes jeg det oppleves dynamisk.

Noe som også hjelper på følelsen av dynamikk er den totale stillhet i ettertid. Kort etterklang i rommet i hele frekvensområdet er viktig.

Ja, det ikke bare oppleves dynamisk, det er dynamisk. Alternativt såpass retningsbestemte høyttalere at det ikke blir mye energi i romklangen på den måten.

Perfekt impulsrespons er også viktig.

Det er min hypotese også, men der kan jeg nok ikke støtte meg på Toole, for å si det slik.

Impulsrespons og kort etterklang jepp, når det gjelder energien som tilføres rommet er jo den uavhengig av hvor bredt høyttalerne sprer

 

[Bolinder]

Hvis vi antar at vedkommende forstår hva ordet «dynamikk» betyr gir det en viss mening, i det minste ingeniørmessig. Dynamikk er spennet mellom svakest mulige og sterkest mulige signal. For passive høyttalere er det ikke så mye som kan eller behøver gjøres med «svakest mulige». Det er tilnærmet ingen termisk støy i noe med 5,6 ohm resistans. Det er forsterkere og kilder som definerer støygulvet og begrensningen den veien.

Støynivået frå ein passiv høgtalar er nok i stor grad bestemt av utstrålt akustisk støy, på grunn av at interne ståande bølgjer set kabinettveggane og membranen i rørsle. Denne rørsla vil vera bestemt av modane i kabinettveggane og i membranen, og korleis resonansfrekvensane deira stemmer med resonansfrekvensane til dei interne modane. Ulik avstiving av kabinettet vil endra modemønstret og dermed korleis kabinettet strålar. Etter som kabinettveggane ofte har stort areal skal det ikkje så stor aksellerasjon til (utstråla effekt er proporsjonal med aksellerasjonen) før støynivået til høgtalaren aukar. Denne støyen er modulert av inngangssignalet til høgtalaren, så han endrar seg i takt med musikken. Q-verdien til dei ulike modane vil vera med på å bestemma kor snøgt vibrasjonane, og dermed støyen, døyr ut. For transient musikk, som til dømes piano, vil denne typen støy koma rett etter kvar anslag på klaviaturet, slik at kvar transient vert etterfylgd av eit stort antal (lik talet på modar) eksponensielt avtakande støypulsar. Støyen frå kabinettet vil stråla frå alle flater, men mest frå dei med størst areal. Denne typen støy er det ikkje så rett fram å måla og eg har ikkje sett ein einaste høgtalarprodusent som spesifiserer signal-til-støy-tilhøvet. (Som F. Toole seier, spesifiserer dei heller ikkje så mykje anna matnyttig.)

 

[Bolinder]

Nei, det går å modifisera fasen uten å endra amplituderesponsen, ved hjelp av allpassfiltre.

Snakker ikke du nå om IIR-filtre, eventuelt rene analoge filtre?

Ja, vi treng både polar og nullpunkt å laga eit allpassfilter, og det kan lagast både analogt og digitalt.

 

[Bolinder]

Når en opplever stille partier på musikk, gjerne under 70 db, som blir avbrutt med for eksempel trommeslag på 130 db, ja da synes jeg det oppleves dynamisk.

Noe som også hjelper på følelsen av dynamikk er den totale stillhet i ettertid. Kort etterklang i rommet i hele frekvensområdet er viktig.

Perfekt impulsrespons er også viktig.

130 dB? Da er du ved smertegrensa. Om du har for vane å lytta ved slike lydtrykksnivå vil det snøgt gå ut over hørselen, spesilet i diskantområdet. Etter ei stund treng du kanskje ikkje dikatdrivarar. Skal fylgja med på finn.no...

 

[Snickers-is]

Trist og se at enkelte mener at vi ikke lenger skal bruke ørene når vi nyter musikk men måleutstyr.
Altså måler det ikke bra så kan det liksom ikke låte topp.
Hadde Kii Three her og merkelig nok så foretrekker jeg flere passive systemer som har hvert innom her. Hvordan er det mulig ?
Kjørte med Anthem rtr her og justerte etter "perfekte " målinger men jo bedre målinger jo kjedeligere låt det!
Nei tror det lureste er å bruke ørene så en nyter den lyden en selv liker

Jeg føler ikke dette beviser noe annet enn at tolkning av målinger ikke er noe man kan gjøre bare ut fra intuisjon. Det krever en viss erfaring.

 

[Snickers-is]

Nei, det går å modifisera fasen uten å endra amplituderesponsen, ved hjelp av allpassfiltre.

Snakker ikke du nå om IIR-filtre, eventuelt rene analoge filtre?

Ja, vi treng både polar og nullpunkt å laga eit allpassfilter, og det kan lagast både analogt og digitalt.

Ok, jeg siktet til FIR-filtre.

 

[Snickers-is]

Impulsrespons og kort etterklang jepp, når det gjelder energien som tilføres rommet er jo den uavhengig av hvor bredt høyttalerne sprer

Hmm, det ble veldig feil. Kan du ha misforstått hva impulsrespons er?

La oss si du tar ut et vannfallsdiagram i REW. Så gjør du spredningen bredere. Da vil du få mer etterslep i vannfallsdiagrammet. All informasjonen i vannfallsdiagrammet finnes også i impulsresponsen.

 

[Distinctive]

Toole understreker flere steder at to ører og en hjerne prosesserer lyd på en helt annen måte enn en målemikrofon og en frekvensanalysator, og at den endelige kvalitetsbedømmelsen må gjøres i en subjektiv lyttetest. Sånn sett er Toole subjektivist.

Se der - du kan hvis du vil!

 

[The Shy]

Når en opplever stille partier på musikk, gjerne under 70 db, som blir avbrutt med for eksempel trommeslag på 130 db, ja da synes jeg det oppleves dynamisk.

Noe som også hjelper på følelsen av dynamikk er den totale stillhet i ettertid. Kort etterklang i rommet i hele frekvensområdet er viktig.

Perfekt impulsrespons er også viktig.

130 dB? Da er du ved smertegrensa. Om du har for vane å lytta ved slike lydtrykksnivå vil det snøgt gå ut over hørselen, spesilet i diskantområdet. Etter ei stund treng du kanskje ikkje dikatdrivarar. Skal fylgja med på finn.no...

Nei, har ikke til vane å holde meg der oppe, og det finnes så og si ingen innspillinger som er ok å spille så høyt. Hørselen er gjennomsnittlig til alderen vil jeg tro og ruller brått av ved 13-14khz. Trenger vel diskant noen år til

 

[Bolinder]

Impulsrespons og kort etterklang jepp, når det gjelder energien som tilføres rommet er jo den uavhengig av hvor bredt høyttalerne sprer

Hmm, det ble veldig feil. Kan du ha misforstått hva impulsrespons er?

La oss si du tar ut et vannfallsdiagram i REW. Så gjør du spredningen bredere. Da vil du få mer etterslep i vannfallsdiagrammet. All informasjonen i vannfallsdiagrammet finnes også i impulsresponsen.

Ja, all informasjonen i vassfalldiagrammet finst i impulsresponsen, men det stemmer ikkje at vassfallsdiagrammet vert strekt ut i tid (meir etterslep) når strålemønstert er breidt. Strålemønstret er 3D spatialt, og er ikkje avhengig av tidsaksen.

 

[Bolinder]

Når en opplever stille partier på musikk, gjerne under 70 db, som blir avbrutt med for eksempel trommeslag på 130 db, ja da synes jeg det oppleves dynamisk.

Noe som også hjelper på følelsen av dynamikk er den totale stillhet i ettertid. Kort etterklang i rommet i hele frekvensområdet er viktig.

Perfekt impulsrespons er også viktig.

130 dB? Da er du ved smertegrensa. Om du har for vane å lytta ved slike lydtrykksnivå vil det snøgt gå ut over hørselen, spesilet i diskantområdet. Etter ei stund treng du kanskje ikkje dikatdrivarar. Skal fylgja med på finn.no...

Nei, har ikke til vane å holde meg der oppe, og det finnes så og si ingen innspillinger som er ok å spille så høyt. Hørselen er gjennomsnittlig til alderen vil jeg tro og ruller brått av ved 13-14khz. Trenger vel diskant noen år til

Det var godt å høyra. Men eg hadde sett fram til å få kloa i billige diskanar....

 

[Snickers-is]

Impulsrespons og kort etterklang jepp, når det gjelder energien som tilføres rommet er jo den uavhengig av hvor bredt høyttalerne sprer

Hmm, det ble veldig feil. Kan du ha misforstått hva impulsrespons er?

La oss si du tar ut et vannfallsdiagram i REW. Så gjør du spredningen bredere. Da vil du få mer etterslep i vannfallsdiagrammet. All informasjonen i vannfallsdiagrammet finnes også i impulsresponsen.

Ja, all informasjonen i vassfalldiagrammet finst i impulsresponsen, men det stemmer ikkje at vassfallsdiagrammet vert strekt ut i tid (meir etterslep) når strålemønstert er breidt. Strålemønstret er 3D spatialt, og er ikkje avhengig av tidsaksen.

Dersom spredningen er bredere er den totale energien også større. Så lenge man ikke endrer nedre grense i vannfallsdiagrammet, og ikke endrer etterklangstiden, så må jo nødvendigvis dette slå ut i at det tar lenger tid før energien er lav nok til å havne under grenseverdien i vannfallsdiagrammet.

 

[Asbjørn]

Støynivået frå ein passiv høgtalar er nok i stor grad bestemt av utstrålt akustisk støy, på grunn av at interne ståande bølgjer set kabinettveggane og membranen i rørsle. Denne rørsla vil vera bestemt av modane i kabinettveggane og i membranen, og korleis resonansfrekvensane deira stemmer med resonansfrekvensane til dei interne modane. Ulik avstiving av kabinettet vil endra modemønstret og dermed korleis kabinettet strålar. Etter som kabinettveggane ofte har stort areal skal det ikkje så stor aksellerasjon til (utstråla effekt er proporsjonal med aksellerasjonen) før støynivået til høgtalaren aukar. Denne støyen er modulert av inngangssignalet til høgtalaren, så han endrar seg i takt med musikken. Q-verdien til dei ulike modane vil vera med på å bestemma kor snøgt vibrasjonane, og dermed støyen, døyr ut. For transient musikk, som til dømes piano, vil denne typen støy koma rett etter kvar anslag på klaviaturet, slik at kvar transient vert etterfylgd av eit stort antal (lik talet på modar) eksponensielt avtakande støypulsar. Støyen frå kabinettet vil stråla frå alle flater, men mest frå dei med størst areal. Denne typen støy er det ikkje så rett fram å måla og eg har ikkje sett ein einaste høgtalarprodusent som spesifiserer signal-til-støy-tilhøvet. (Som F. Toole seier, spesifiserer dei heller ikkje så mykje anna matnyttig.)

Ja, det er nok fornuftig å se utstråling fra kabinettet som støy, men jeg tenkte på støygulvet uten signal, og det er veldig, veldig lavt i en passiv høyttaler.

Jeg tenkte en del på det du beskriver her da jeg bygget mine høyttalere. Jeg forsøkte å drive slik støy så lavt som overhodet mulig. Det involverte effektive elementer med lette membraner for å redusere reaksjonskrefter, myk festing av elementene for å skape en avkobling før kreftene går inn i kabinettet, ekstremt stive indre kabinetter i epoxy-limt aluminium-kryssfinér-aluminium sandwich med innvendig avstivingsmatrise for å legge resonansfrekvensene høyest mulig hvor det både er minst drivkraft og lettest å dempe, og til slutt et ytre kabinett utenpå hele stasen med viskoelastisk constrained layer damping for å hindre eventuelle vibrasjoner å nå frem til flater som kunne stråle til luft. Man kan spille seriøst høyt uten å kjenne tegn til vibrasjon om man legger hånden på kabinettet.

 

[Bolinder]

Impulsrespons og kort etterklang jepp, når det gjelder energien som tilføres rommet er jo den uavhengig av hvor bredt høyttalerne sprer

Hmm, det ble veldig feil. Kan du ha misforstått hva impulsrespons er?

La oss si du tar ut et vannfallsdiagram i REW. Så gjør du spredningen bredere. Da vil du få mer etterslep i vannfallsdiagrammet. All informasjonen i vannfallsdiagrammet finnes også i impulsresponsen.

Ja, all informasjonen i vassfalldiagrammet finst i impulsresponsen, men det stemmer ikkje at vassfallsdiagrammet vert strekt ut i tid (meir etterslep) når strålemønstert er breidt. Strålemønstret er 3D spatialt, og er ikkje avhengig av tidsaksen.

Dersom spredningen er bredere er den totale energien også større. Så lenge man ikke endrer nedre grense i vannfallsdiagrammet, og ikke endrer etterklangstiden, så må jo nødvendigvis dette slå ut i at det tar lenger tid før energien er lav nok til å havne under grenseverdien i vannfallsdiagrammet.

Utstråla effekt kan uttrykkast
P = (|U|^2)Ra,
der U er volumhastigheita [m^3/s] og Ra er realdelen av strålingsimpedansen [Pa s/m^3]. Utstråla lydtrykk på grunn av ein mode mode fell av som
p = p0e^(-zeta omega_n t),
der zeta = 1/(2Q) er dempingsfaktoren, omwga_n er udempla resonansfrekvens (eigenfrkvens) [rad/s] og t er tid . Tida det tek for utstråla effekt frå ein mode er redusert med eit visst antal dB, er uavhengig av totalt utstråla effekt og i kva retning effekta er stråla.

 

[Bolinder]

Støynivået frå ein passiv høgtalar er nok i stor grad bestemt av utstrålt akustisk støy, på grunn av at interne ståande bølgjer set kabinettveggane og membranen i rørsle. Denne rørsla vil vera bestemt av modane i kabinettveggane og i membranen, og korleis resonansfrekvensane deira stemmer med resonansfrekvensane til dei interne modane. Ulik avstiving av kabinettet vil endra modemønstret og dermed korleis kabinettet strålar. Etter som kabinettveggane ofte har stort areal skal det ikkje så stor aksellerasjon til (utstråla effekt er proporsjonal med aksellerasjonen) før støynivået til høgtalaren aukar. Denne støyen er modulert av inngangssignalet til høgtalaren, så han endrar seg i takt med musikken. Q-verdien til dei ulike modane vil vera med på å bestemma kor snøgt vibrasjonane, og dermed støyen, døyr ut. For transient musikk, som til dømes piano, vil denne typen støy koma rett etter kvar anslag på klaviaturet, slik at kvar transient vert etterfylgd av eit stort antal (lik talet på modar) eksponensielt avtakande støypulsar. Støyen frå kabinettet vil stråla frå alle flater, men mest frå dei med størst areal. Denne typen støy er det ikkje så rett fram å måla og eg har ikkje sett ein einaste høgtalarprodusent som spesifiserer signal-til-støy-tilhøvet. (Som F. Toole seier, spesifiserer dei heller ikkje så mykje anna matnyttig.)

Ja, det er nok fornuftig å se utstråling fra kabinettet som støy, men jeg tenkte på støygulvet uten signal, og det er veldig, veldig lavt i en passiv høyttaler.

Jeg tenkte en del på det du beskriver her da jeg bygget mine høyttalere. Jeg forsøkte å drive slik støy så lavt som overhodet mulig. Det involverte effektive elementer med lette membraner for å redusere reaksjonskrefter, myk festing av elementene for å skape en avkobling før kreftene går inn i kabinettet, ekstremt stive indre kabinetter i epoxy-limt aluminium-kryssfinér-aluminium sandwich med innvendig avstivingsmatrise for å legge resonansfrekvensene høyest mulig hvor det både er minst drivkraft og lettest å dempe, og til slutt et ytre kabinett utenpå hele stasen med viskoelastisk constrained layer damping for å hindre eventuelle vibrasjoner å nå frem til flater som kunne stråle til luft. Man kan spille seriøst høyt uten å kjenne tegn til vibrasjon om man legger hånden på kabinettet.

Ja, slike kabinett vil gamle Noreg ha!

 

[Snickers-is]

Ja, all informasjonen i vassfalldiagrammet finst i impulsresponsen, men det stemmer ikkje at vassfallsdiagrammet vert strekt ut i tid (meir etterslep) når strålemønstert er breidt. Strålemønstret er 3D spatialt, og er ikkje avhengig av tidsaksen.

Dersom spredningen er bredere er den totale energien også større. Så lenge man ikke endrer nedre grense i vannfallsdiagrammet, og ikke endrer etterklangstiden, så må jo nødvendigvis dette slå ut i at det tar lenger tid før energien er lav nok til å havne under grenseverdien i vannfallsdiagrammet.

Utstråla effekt kan uttrykkast
P = (|U|^2)Ra,
der U er volumhastigheita [m^3/s] og Ra er realdelen av strålingsimpedansen [Pa s/m^3]. Utstråla lydtrykk på grunn av ein mode mode fell av som
p = p0e^(-zeta omega_n t),
der zeta = 1/(2Q) er dempingsfaktoren, omwga_n er udempla resonansfrekvens (eigenfrkvens) [rad/s] og t er tid . Tida det tek for utstråla effekt frå ein mode er redusert med eit visst antal dB, er uavhengig av totalt utstråla effekt og i kva retning effekta er stråla.

Det er i prinsippet ikke noe galt i verken konklusjonen din eller matematikken, men du blander allikevel et par ting som gjør at påstanden din fra tidligere ikke blir korrekt.

Du blander først relativt og absolutt nedre grenseverdi. Dersom vi øker lydtrykket som trigger en resonans med 6dB vil vi også ligge 6dB høyere etter at en viss tid har gått. Dersom grensa vår er satt på fast 40dB, og vi opprinnelig paserte denne grenseverdien etter 100ms med smal spredning, vil vi ligge på 46dB etter 100ms, og det vil dermed gå ytterligere tid før vi er nede på 40dB.

Også glemmer du nok en gang at dette er romakustikk og ikke elektriske signaler. La oss si at vi har et lydtrykk på 100dB on axis. Vi øker lydtrykket off axis, men beholder det opprinnelige on-axis. Det betyr at diagrammet vårt starter ved samme lydtrykk som tidligere, derfor er det heller ingen grunn til å flytte terskelverdien for hva som kommer med i diagrammet.

Dermed vil en økning av lydtrykket off axis bidra til at det tar lenger tid for lyden å klinge ut, relativt til direktelyden som jo er den vi må sammenlikne med.

 

[Valentino]

Toole understreker flere steder at to ører og en hjerne prosesserer lyd på en helt annen måte enn en målemikrofon og en frekvensanalysator, og at den endelige kvalitetsbedømmelsen må gjøres i en subjektiv lyttetest. Sånn sett er Toole subjektivist.

Se der - du kan hvis du vil!

Hint hint
Her kommer det med teskje

 

[The Shy]

Når en opplever stille partier på musikk, gjerne under 70 db, som blir avbrutt med for eksempel trommeslag på 130 db, ja da synes jeg det oppleves dynamisk.

Noe som også hjelper på følelsen av dynamikk er den totale stillhet i ettertid. Kort etterklang i rommet i hele frekvensområdet er viktig.

Perfekt impulsrespons er også viktig.

130 dB? Da er du ved smertegrensa. Om du har for vane å lytta ved slike lydtrykksnivå vil det snøgt gå ut over hørselen, spesilet i diskantområdet. Etter ei stund treng du kanskje ikkje dikatdrivarar. Skal fylgja med på finn.no...

Nei, har ikke til vane å holde meg der oppe, og det finnes så og si ingen innspillinger som er ok å spille så høyt. Hørselen er gjennomsnittlig til alderen vil jeg tro og ruller brått av ved 13-14khz. Trenger vel diskant noen år til

Det var godt å høyra. Men eg hadde sett fram til å få kloa i billige diskanar....

Det kommer nok likevel et par ut på torget etter hvert, da jeg har to sett. Selv om jeg er meget fornøyd nå, må nok Satori TW29 BN-B vike for den nyinnkjøpte Bliesma T-34 B. Billig?? nei det tror jeg ikke

 

[Roald]

Impulsrespons og kort etterklang jepp, når det gjelder energien som tilføres rommet er jo den uavhengig av hvor bredt høyttalerne sprer

Hmm, det ble veldig feil. Kan du ha misforstått hva impulsrespons er?

La oss si du tar ut et vannfallsdiagram i REW. Så gjør du spredningen bredere. Da vil du få mer etterslep i vannfallsdiagrammet. All informasjonen i vannfallsdiagrammet finnes også i impulsresponsen.

Det er du som legger sammen disse to tingene jeg bekrefter at jeg er enig i de to første men ikke det siste.
All akustisk energi avgitt fra høyttaler er tilført rommet helt uavhengig av spredning.

 

[MusicBear]

Hos med jobber Lynx Aurora 8 som en meget morosam preamp.

Javel - hvilke egenskaper har denne ut over «gjennomsnittet?»

 

[Roald]

For noen er det ut over gjennomsnittet at den er helt gjennomsiktig

 

[LMC]

hva legger dere i kort etterklangstid? på hvilke frekvenser?

 

[MusicBear]

Det kommer nok likevel et par ut på torget etter hvert, da jeg har to sett. Selv om jeg er meget fornøyd nå, må nok Satori TW29 BN-B vike for den nyinnkjøpte Bliesma T-34 B. Billig?? nei det tror jeg ikke

Hvor langt ned deler du BlieSMa diskanten?
Har du vært igjennom det meste av norske/danske topp diskanter før du havnet på denne?

 

[TAS]

Hos med jobber Lynx Aurora 8 som en meget morosam preamp.

Javel - hvilke egenskaper har denne ut over «gjennomsnittet?»

Preamp modul Aurora...Spec

• THD+N (1kHz, -1dBFS, 20kHz filter)
• -113dB (0.00022%)
• Dynamic Range (A-weighted, -60dBFS method)
• 119dB
• Frequency Response (Deviation over 20-20kHz band, -1dBFS)
• ±0.010dB max.
• Crosstalk (Adjacent channel, -1dBFS, 1kHz)
• -138dB max.
• Common Mode Rejection (-1dBFS, 60Hz and 1kHz)

 

[OMF]

Det er for mikrofonforsterkeren - altså en analog inngang til Aurora.

"Preampedelen" er bare de analoge utgangene.

Her er output (Dette er riktignok den nye versjonen)
https://www.lynxstudio.com/products/aurora-n/

Line Out (includes D/A Conversion)

THD+N: ‐108dB @1kHz, ‐1dBFS, 20kHz filter, +20 dBu trim

Dynamic range: 120dB, A‐weighted, ‐60dBFS signal method

Frequency response: ±0.025dB, 20–20kHz

Crosstalk: ‐130dB maximum @ 1kHz, ‐1dBFS signal

Full‐scale trim settings: +6dBV, 20dBu

 

[TAS]

Det er for mikrofonforsterkeren - altså en analog inngang til Aurora.

"Preampedelen" er bare de analoge utgangene.

Her er output (Dette er riktignok den nye versjonen)
https://www.lynxstudio.com/products/aurora-n/

Line Out (includes D/A Conversion)

THD+N: ‐108dB @1kHz, ‐1dBFS, 20kHz filter, +20 dBu trim

Dynamic range: 120dB, A‐weighted, ‐60dBFS signal method

Frequency response: ±0.025dB, 20–20kHz

Crosstalk: ‐130dB maximum @ 1kHz, ‐1dBFS signal

Full‐scale trim settings: +6dBV, 20dBu

...Tilfelle The Sky har Karaoke

 

[LMC]

Det er for mikrofonforsterkeren - altså en analog inngang til Aurora.

"Preampedelen" er bare de analoge utgangene.

Her er output (Dette er riktignok den nye versjonen)
https://www.lynxstudio.com/products/aurora-n/

Line Out (includes D/A Conversion)

THD+N: ‐108dB @1kHz, ‐1dBFS, 20kHz filter, +20 dBu trim

Dynamic range: 120dB, A‐weighted, ‐60dBFS signal method

Frequency response: ±0.025dB, 20–20kHz

Crosstalk: ‐130dB maximum @ 1kHz, ‐1dBFS signal

Full‐scale trim settings: +6dBV, 20dBu

...Tilfelle The Sky har Karaoke

The Shy har i alle fall ikke

ellers uteblir et svar om etterklangstid i #3421

 

[oks81]

Kort etterklang; maks akustikk og glava, bånn gass på FIR filtre, så får en vannfall slik som Tor viser rundt.

 

[LMC]

definer kort etterklang...

 

[oks81]

I praksis er vel dette at en vil minimere rombidraget.
Altså ekko.

Om en ikke da har ekko i hue, da er vel byggskum greia.

 

[LMC]

etterklang defineres i millisekunder
da lurer jeg på hvor få millisekunder som regnes som kort...
i min stue er det litt over 30 på 63hz og rundt 44 på resten bortsett fra på 500 er det rundt 50
måle mafiaen har garantert et forhold til dette og skjønner spørsmålet....

 

[oks81]

En må også ha nivå for å få dette i sammenheng.

 

[Håkon_Rognlien]

definer kort etterklang...

https://no.wikipedia.org/wiki/Etterklangstid

Ser jo ut som om LMC har veldig kort etterklangstid, dersom vi skal tro tallene som angis på Wiki. Der nevnes jo 500 millisekunder (0,5 sek) som "normalt" i et møblert hjem.

 

[LMC]

definer kort etterklang...

https://no.wikipedia.org/wiki/Etterklangstid

Ser jo ut som om LMC har veldig kort etterklangstid, dersom vi skal tro tallene som angis på Wiki. Der nevnes jo 500 millisekunder (0,5 sek) som "normalt" i et møblert hjem.

jeg har sikkert husket feil enheter....målte dette for noen år siden og mine måle verdier gir en relativt tørr bass og godt kontrollert resten, med ønskelig noe mere i mellomtonen

 

[LMC]

En må også ha nivå for å få dette i sammenheng.

er vel standardiserte måle metoder for inhouse akustikk, regner jeg med...

 

[Armand]

Etterklangstid måles vanligvis med RT60 metoden.
https://www.powerestudio.com/reverberation-time-in-control-room-rt60/

Verdier mellom 200ms og 500ms er det man streber etter. Viktig for tonalitet at det er så jevnt som mulig ved alle frekvenser.

LMC: Hvis du har 30ms så har du et overdempet rom. 30ms ved 63Hz krever massiv absorpsjon

 

[LMC]

ble målt av en akustiker for noen år siden
store vindusflater tørker opp bassen ganske mye, men det låter ikke overdempet i mine ører
jeg spiller i et åpent volum på ca 250kubikkmeter
hos meg var det jevnt hele veien (440) bortsett fra tørr nederste bass(300)og litt lenger utklingning(500) rundt 500Hz som passer meg bra

 

[LMC]

Etterklangstid måles vanligvis med RT60 metoden.
https://www.powerestudio.com/reverberation-time-in-control-room-rt60/

Verdier mellom 200ms og 500ms er det man streber etter. Viktig for tonalitet at det er så jevnt som mulig ved alle frekvenser.

LMC: Hvis du har 30ms så har du et overdempet rom. 30ms ved 63Hz krever massiv absorpsjon

tok nok feil antall 00...var vel 300

 

[The Shy]

etterklang defineres i millisekunder
da lurer jeg på hvor få millisekunder som regnes som kort...
i min stue er det litt over 30 på 63hz og rundt 44 på resten bortsett fra på 500 er det rundt 50
måle mafiaen har garantert et forhold til dette og skjønner spørsmålet....

De gamle tallene har jeg sett før og gi vel ikke mening i hele tatt. Hvor stort fall er det på de respektive millisekundene ? Er det to db eller 60 db?
Fryktelig kort i hvert fall

 

[LMC]

etterklang defineres i millisekunder
da lurer jeg på hvor få millisekunder som regnes som kort...
i min stue er det litt over 30 på 63hz og rundt 44 på resten bortsett fra på 500 er det rundt 50
måle mafiaen har garantert et forhold til dette og skjønner spørsmålet....

De gamle tallene har jeg sett før og gi vel ikke mening i hele tatt. Hvor stort fall er det på de respektive millisekundene ? Er det to db eller 60 db?
Fryktelig kort i hvert fall

nå har jeg allerede sagt at jeg må ha tatt feil måle enhet
hva er etterklangstiden hos deg?