Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de rødgrønne

[erato]

Larson; Alt som noen ikke har råd til er elite for de som ikke har råd etter din definisjon. Hifikabler feks. Alt som Røkke har råd til som jeg ikke har råd til er elite for meg osv. Man kan gjerne diskutere inntektsfordeling og skatter, men hvem er det som definerer hva som er det gode liv og hvordan noen bør velge å benytte pengene sine? Er det du? Og hvorfor trenger du å sette alt mulig i bås (i likhet med flere andre her på hfs)?

 

[erato]

El Celler de Can Roca i Girona har blitt kåret til verdens beste to eller tre ganger..... kanskje ikke "pinsettmat" alt, men det dreier seg minst like mye om kunst og opplevelse, som selve maten....

https://www.youtube.com/watch?v=AN1OBCslgIs

Jeg prøvde å booke meg inn der men det var et års ventetid. Endte opp på Asadore Etxebarri og Akellare i San Sebastian i stedet. Mye moro for pengene og en opplevelse for livet.

Otares kommentar i 6654 er spot on. Det er klart, har man mat i kjøleskapet, tak over hodet og nedbetalt studielån så dreier det meste seg om opplevelser. Og å bruke penger på gode matopplevelser er vel verken de dummeste eller minst miljøvennlige opplevelsene man kan legge ut på. Jeg rangerer de som vesentlig mer etiske enn å reise jorden rundt, gå til nordpolen eller klatre til topps i Himalaya. Så hva er problemet?

 

[Larson]

Larson; Alt som noen ikke har råd til er elite for de som ikke har råd etter din definisjon. Hifikabler feks. Alt som Røkke har råd til som jeg ikke har råd til er elite for meg osv. Man kan gjerne diskutere inntektsfordeling og skatter, men hvem er det som definerer hva som er det gode liv og hvordan noen bør velge å benytte pengene sine? Er det du? Og hvorfor trenger du å sette alt mulig i bås (i likhet med flere andre her på hfs)?

Først, du spør om jeg er noe og at jeg alltid gjør noe. Du diskuterer altså meg som person og ikke mine handlinger og meninger. Å diskutere andre personer gir ingen god diskusjon.

Du starter med å si at "alt som noen ikke har råd til". Det er da noe jeg aldri har sagt eller ment. Her tillegger du meg meninger. Du fullfører setningen med å si at jeg har en definisjon. Jeg har da ikke definert noe som helst. Du kommer med eksempler som hifikabler og Røkke. Hifikabler har jeg ikke nevnt med et ord. Ei heller Røkke. Inntektsfordeling og skatter har jeg diskutert, opptil flere ganger.

Du spør om "jeg er det?". unnskyld, jeg er hva?

Nei, jeg setter ikke alt i bås.

______________________

For å diskutere saken:

At mange i Norge har råd til noe betyr ikke at det ikke er snobberi eller elitisk. Hvis du ikke synes å bruke en helaften på en 10-12 retters ikke er snobberi eller elitisk, så kan du argumentere imot. Bare ved å lese definisjonene på snobb og elite, så kan man jo nesten allerede konkludere, men jeg skal argumentere og kanskje spore litt av også.


definisjonen på snobb fra snl.no:

Snobb var opprinnelig en person uten rang eller formue. Nå brukes snobb om en person som legger overdreven vekt på sosial posisjon, rikdom, «fin» omgang eller flotte klær.

definisjonen på elite fra snl.no:

Elite, en minoritet i et samfunn som på ett eller flere områder opptrer som autoritet innad, overfor det øvrige samfunn, og som talsmann utad, overfor omverdenen. Noen samfunn domineres av én elite, og man taler da om en herskende elite. Slike eliter finner man særlig i tradisjonelle, lite differensierte samfunn.
Moderne samfunn, med stor spesialisering av aktiviteter, har gjerne mange eliter – en politisk, en militær, en økonomisk, en vitenskapelig, en kulturell, en religiøs osv. Men selv om et samfunn har mange eliter, kan én ofte ha større vekt og betydning enn de øvrige.

Blant disse 10-12 rettene så vil du få minst 3-4 som ikke er mer enn en munnfull og resten av porsjonsstørrelsene er gjerne latterlig små. Er det en rett du liker godt, så kan du ikke bestille en stor porsjon for det er ikke på menyen. Hele akten er en demonstrasjon av sløseri. Det starter med nevnte porsjonstørrelse. Det er 10 tallerkner med knapt noen mat på. Vi kan selvsagt ikke bruke samme bestikk, for det kan jo være matrester som kontaminerer. Det samme gjelder vin og vinglass. Her blir det store mengder oppvask, men det har vi jo råd til. Elite som vi er.

Man må også følge nøye med i borddekkingen, for du må velge rett gaffel og kniv. Utover og innover. Nåde deg om du spiser kjøtt med fiskegaffelen. Ja, vi snakker kunnskapsnivåer her. Meningmann vil fort vise at dette er noe han ikke gjør ofte. Perfekt for klassekontroll. Man må jo forstå at portvin ikke kan serveres i rødvinsglass. Den uinnvidden vil fort avsløre seg selv. En 10-retters middag tar det til nye høyder. Nå vil jo kelnerne trå hjelpende til da, for den nyinnvidde er tross alt kunden. Nå skal du heldigvis sjeldent opp til eksamen, men blir du invitert dit med på jobben så vil arbeidskollegaer og kunder få et inntrykk av din sosiale posisjon.

Dette handler om å ta et måltid og gjøre det om til en velreggisert teaterstykke med klare og stramme spilleregler. Og dette skal altså ikke være elitisk?


Du kan spørre hvor en vanlig familie drar og spiser middag ute. Drar du på 10 retters? Nei, de drar og spiser ala carte og plukker én hovedrett. Og kanskje dessert etterpå.

 

[ptb]

^ Tror du kanskje bør oppsøke noen av disse restaurantene jeg - og gjøre dine observasjoner og evt opplevelser, fremfor å anta og gjøre dine karakteriseringer (av både mat, klientell og "setting") ut fra hva du tror og antar.
Det samme burde vel egentlig "knotten" fra SP også gjort.

 

[kasol]

Hvorfor gjøre ting så forbanna komplisert.... la nå folk få gjøre som de vil uten å sette alle i en bås.

 

[otare]

Man må også følge nøye med i borddekkingen, for du må velge rett gaffel og kniv. Utover og innover. Nåde deg om du spiser kjøtt med fiskegaffelen. Ja, vi snakker kunnskapsnivåer her. Meningmann vil fort vise at dette er noe han ikke gjør ofte. Perfekt for klassekontroll. Man må jo forstå at portvin ikke kan serveres i rødvinsglass. Den uinnvidden vil fort avsløre seg selv. En 10-retters middag tar det til nye høyder. Nå vil jo kelnerne trå hjelpende til da, for den nyinnvidde er tross alt kunden. Nå skal du heldigvis sjeldent opp til eksamen, men blir du invitert dit med på jobben så vil arbeidskollegaer og kunder få et inntrykk av din sosiale posisjon.

Dette handler om å ta et måltid og gjøre det om til en velreggisert teaterstykke med klare og stramme spilleregler. Og dette skal altså ikke være elitisk?

Du kan spørre hvor en vanlig familie drar og spiser middag ute. Drar du på 10 retters? Nei, de drar og spiser ala carte og plukker én hovedrett. Og kanskje dessert etterpå.

Dette er jo tull fra ende til annen.
De legger fram spiseredskapen du skal bruke når de serverer retten. De kommer med riktig vinglass når de serverer vinen. Kreves ingen kunnskap fra kunden i det hele tatt. På de 3 første rettene jeg fikk på Røst (riktignok ikke en Michelinrestaurant, men det er ikke grunnet kvaliteten på det de serverer) var det ikke bestikk i det hele tatt. Man skulle bruke fingrene.

Og det er jo ingen som sier at man går til et slikt sted ofte. Og det er ikke et sted du tar med små barn, så å sammenligne det med en familie som skal spise ute blir lettere idiotisk.

Å spise på en Michelinrestaurant er en opplevelse, ikke noe man gjør ofte. Hvis man ikke setter pris på det lar man det være.

 

[weld77]

Norske topprestauranter har ingen dresskode, omtrent ingen krav til etikette utover folkeskikk og krever null forkunnskap. Igjen er spriket mellom den virkelige verden og larsons dystopi påfallende.

Du kan umulig ha spist på noen av sorten om du sliter med å velge riktig glass eller bestikk. Det er eksakt ett valg pr rett og ikke mulig å trå feil. Noe for øvrig ingen ville brydd seg om uansett.

 

[Larson]

ja, det er en opplevelse. Og nei, man gjør det ikke ofte. Folk flest har det på sin bucket list. Det er ganske oppskrytt for de aller fleste. De finner det ikke verdt 2500-3000 kr per person (med vinpakken.)

Folk må selvsagt gjøre som det vil, men man kan da ikke komme og si at det ikke er snobbete å spise 10 små retter fra 10 tallerkner med bestikk, vinglass med påfølgende oppvask. Kokkene jobber skjorta av seg for 3 munnfuller per rett, anretter noen streker med saus fra flasken sin.

Ja, ptb. jeg har faktisk spist på michelin-restaurant, og flere slike tasting-menyer. Jeg har egen erfaring. Otare, at man på ett sted får 3 retter til å spise med henden tilhører ikke normalen.

Selvsagt kan man sammenlikne hva vanlige folk gjør, otare. Vanlige folk når de går ut på byen for å spise, enten det er med barn eller ikke, går ikke ut og spiser 10-retters. De velger seg en ala carte og spiser én hovedrett og kanskje en dessert.

Se på definisjonen for elite og argumenter for hvorfor det ikke er elitisk med slike 10-rettere. Det er du som sier at det er uriktig. Om du føler at det er et angrep på eliten at noen påpeker at det er elitisk, så får du håndtere den følelsen.

Ingen som har sagt det er galt å dra dit eller at det uriktig å prioritere sine penger til å ta seg råd til mange slike opplevelser.

 

[65finger]

Larson, du elsker å fremstille befolkningen som en lite styrtrik elite og en svær mengde duknakkete slitere som knapt har rådtil en pølse på Narvesen. Slik er det ikke. For 100 år siden var det slik. Folk spiser grandis fordi de ikke gidder annet og klientellet på topp spisesteder er stort sett «vanlige» folk

 

[Larson]

Norske topprestauranter har ingen dresskode, omtrent ingen krav til etikette utover folkeskikk og krever null forkunnskap. Igjen er spriket mellom den virkelige verden og larsons dystopi påfallende.

Du kan umulig ha spist på noen av sorten om du sliter med å velge riktig glass eller bestikk. Det er eksakt ett valg pr rett og ikke mulig å trå feil. Noe for øvrig ingen ville brydd seg om uansett.

Unnskyld for at jeg unnlot å nevne at kelneren fjerner bestikket når du ankommer bordet. Jeg skrev faktisk at kelneren bistår deg, men jeg unnlot å beskrive hvordan han gjorde det. Og du later til å tro at jeg mente at kelneren kom til bordet og pekte på gaffelen man skulle bruke. Jeg har ikke skrevet ett ord om dresskode. Du sier jo selv her et at det er etikette. Jeg beklager på det høyeste at jeg skrev ut og inn for å beskrive hvordan borddekking-etikketten fungerer. Det er selvsagt anerledes fra en ordinær 4-retters til en 10-retters. Passet mitt er nå velfortjent påskrevet, totalt uvitende som jeg er.


Poenget var ikke hvordan bordet var satt, eller om vinglassene og bestikket lå der fra før eller om servitøren tok det med seg forut for hver rett. Poenget var at det er ørti bestikk og til ørti retter. Takk gud for oppvaskmaskin. Skal du håne meg litt til nå, weld? Oppvaskmaskinskommentaren må ikke gå fri, kan den?

 

[Larson]

Larson, du elsker å fremstille befolkningen som en lite styrtrik elite og en svær mengde duknakkete slitere som knapt har rådtil en pølse på Narvesen. Slik er det ikke. For 100 år siden var det slik. Folk spiser grandis fordi de ikke gidder annet og klientellet på topp spisesteder er stort sett «vanlige» folk

Du har misforstått. Er du i arbeidslivet i Norge så har du det bra. Spesielt hvis du har tatt deg en høyere utdanning (ikke helse og omsorg) slik at du kan tjene over gjennomsnittet.

Norge sliter med en stor mengde mennesker som er utenfor arbeidslivet, og at styresmakter gjør sitt aller beste på å gjøre livet surere og surere for denne delen av befolkningen, fordi det er selvsagt viljen det står på (nei, det er ikke viljen). Mange av disse er utenfor arbeidsmarkedet av årsaker som de ikke har påvirkning på, men allikevel skal de tynes. Og de skal tynes hardt. Knallhardt. At mange bokstavelig talt bukker under driter vi i.

Har du PTSD og angst og blir tvunget på sosialstønad grunnet tiden på AAP gikk ut så kan du drømme om å spise mat på michelin-resteurant. Weld har løsningen for dem. De kan bare lage maten fra bunnen av. For det klarer weld selv nemlig, og da bør alle andre også få det til. Det er jo så enkelt. Kanskje han selv skulle prøvd å shoppe rundt på 3-4 butikker under angstanfall.

 

[cruiser]

ja, det er en opplevelse. Og nei, man gjør det ikke ofte. Folk flest har det på sin bucket list. Det er ganske oppskrytt for de aller fleste. De finner det ikke verdt 2500-3000 kr per person (med vinpakken.)

Folk må selvsagt gjøre som det vil, men man kan da ikke komme og si at det ikke er snobbete å spise 10 små retter fra 10 tallerkner med bestikk, vinglass med påfølgende oppvask. Kokkene jobber skjorta av seg for 3 munnfuller per rett, anretter noen streker med saus fra flasken sin.

Ja, ptb. jeg har faktisk spist på michelin-restaurant, og flere slike tasting-menyer. Jeg har egen erfaring. Otare, at man på ett sted får 3 retter til å spise med henden tilhører ikke normalen.

Selvsagt kan man sammenlikne hva vanlige folk gjør, otare. Vanlige folk når de går ut på byen for å spise, enten det er med barn eller ikke, går ikke ut og spiser 10-retters. De velger seg en ala carte og spiser én hovedrett og kanskje en dessert.

Se på definisjonen for elite og argumenter for hvorfor det ikke er elitisk med slike 10-rettere. Det er du som sier at det er uriktig. Om du føler at det er et angrep på eliten at noen påpeker at det er elitisk, så får du håndtere den følelsen.

Ingen som har sagt det er galt å dra dit eller at det uriktig å prioritere sine penger til å ta seg råd til mange slike opplevelser.

Det er ingen "normalen" på den type restauranter. Man kan være i Asia å spise michelinmat ut av et høl i veggen for $3, eller man kan være i København hvor første retten er oppsatsen som står på bordet når du setter deg.

 

[ptb]

Folk flest har det på sin bucket list. Det er ganske oppskrytt for de aller fleste. De finner det ikke verdt 2500-3000 kr per person (med vinpakken.)

Er dette noe du synes, mener, tror eller antar - eller finnes det statistikk på dette? De aller fleste jeg kjenner som "koster" på seg dette fra én til flere ganger kommenterer alltid: Ja, dyrt, men verd det.
Og - dette dreier seg mennesker som politikerne ofte karakteriserer som "folk flest".
Jeg og min omgangskrets er ganske langt unna det man kan karakterisere som snobb, fiff og elite

 

[Larson]

Selvsagt vil de som koster på seg dette flere ganger si at det er verdt det.

De som flyr business vil også si "Ja, dyrt, men verdt det". 1350 kr pluss 1200 kr i vinpakke eller 2500 kr og 7500 kr. oi se der. Bare i Bergen har økt til 1450 allerede. Halv-meny gikk opp fra 950 til 1045 kr. Lønte seg å få stjerne.

Folk jeg snakker med synes det er helt greit å bli påspandert dette, men er ikke interessert i å bruke egne penger på en slik aften. Og skulle de først prøve seg, så står de over vinpakken. Det tyder på at de ikke synes det er verdt det.

Noen synes helt klart det er verdt det, og de må gjerne spise der så mye de vil. Folk flest spiser ikke på en slik restaurant årlig. Tilhører man øvre middelklasse så er det en annen sak, da har man større rom, og kan slippe å prioritere vekk.

 

[erato]

Ref første avsnitt. De sier det, men du mener å vite at de ikke mener det? Misforstår jeg deg eller har du en eller annen magisk innsikt i andre menneskers sjelsliv og motivasjon?

 

[ptb]

Folk jeg snakker med synes det er helt greit å bli påspandert dette, men er ikke interessert i å bruke egne penger på en slik aften. Og skulle de først prøve seg, så står de over vinpakken. Det tyder på at de ikke synes det er verdt det.

Folk du snakker med, ja. Ok, men hvordan klarer du å få de til å bli "de aller fleste"? Ref ditt innlegg #6688

 

[Larson]

Folk jeg snakker med synes det er helt greit å bli påspandert dette, men er ikke interessert i å bruke egne penger på en slik aften. Og skulle de først prøve seg, så står de over vinpakken. Det tyder på at de ikke synes det er verdt det.

Folk du snakker med, ja. Ok, men hvordan klarer du å få de til å bli "de aller fleste"? Ref ditt innlegg #6688

Greit, du har utfordringer med "de aller fleste". Jeg kan fint endre det til mange hvis du det gjør deg fornøyd.

 

[Larson]

Ref første avsnitt. De sier det, men du mener å vite at de ikke mener det? Misforstår jeg deg eller har du en eller annen magisk innsikt i andre menneskers sjelsliv og motivasjon?

Poenget var survival bias. De som gjentar vil være de som synes det er verdt det. De som var der én gang og ikke syntes det var verdt det, drar sjeldent på nytt.

 

[otare]

Jeg står også over vinpakken, da det blir for mye vin. Bedre å kjøpe et par glass, eller dele på en flaske.

Det er forøvrig litt underlig å diskutere dette på et forum som pr. Larsons oppfattelse må være elitisk. Folk flest hører på musikk på en reiseradio eller med enkle hodetelefoner, og synes det er latterlig å bruke penger på et godt stereoanlegg.

 

[erato]

Nå har jeg vært der flere ganger så da er jeg verken elite eller snobb, men bare en som bruker pengene mine på fornuftig vis til noe verdifullt for meg. Ok.

 

[KjellR]

Larson, har du et stereoanlegg? Hvis så, hør på litt musikk. Kanskje du skulle ta deg en pølse i vaffel.
Det er faktisk godt...

 

[ptb]

Greit, du har utfordringer med "de aller fleste". Jeg kan fint endre det til mange hvis du det gjør deg fornøyd.

Fornøyd, eller ikke er langt fra poenget her. Jeg synes på generell basis at det å forsøke å generalisere utfra "enkelteksempler" ikke bidrar positivt i noen form for debatter

 

[Larson]

Er greia her at SP-politikeren brukte ordet elite om noe du liker å gjøre og dermed ble du såret og vonbroten, fordi du tolket det som kritikk av eliten og dermed deg? Så du sloss med nebb og klør mot at det er elitisk?

 

[Zomby_Woof]

Jeg står også over vinpakken, da det blir for mye vin. Bedre å kjøpe et par glass, eller dele på en flaske.

Det er forøvrig litt underlig å diskutere dette på et forum som pr. Larsons oppfattelse må være elitisk. Folk flest hører på musikk på en reiseradio eller med enkle hodetelefoner, og synes det er latterlig å bruke penger på et godt stereoanlegg.

Jeg tar vinpakken om anledningen byr seg. For mye vin er jo bare deilig!

Ellers synes jeg dette viser hvordan begrepet elite viser seg langs i hvert fall to dimensjoner.

Det er klart at hfs samler folk som interesserer seg nok for hifi til å bruke penger på det. Det handler både om å ha pengene til rådighet, en økonomisk elite i et Larsonsk perspektiv (det diskuteres jo alt fra interessante loppisfunn og 'seriøse' innstegsmodeller tilgjengelig for de fleste gitt prioritet, til kabler som koster som en toroms i Oslo for et komplett sett).

Vi ser også et kulturelt perspektiv. Vi, som gruppe, er jo en smule negativt innstilt til en del produkter som faktisk koster penger, Cerwin Vega, Geneva, B&O. Så her 'snobbes' det, og det er elitisme langs en kulturell dimensjon.

Man slipper gjerne inn i fellesskapet med en brukt Rega, om man gir uttrykk for å aspirere til mer. Da er man 'in the know'.

Man ser også tilløp til to konkurrerende 'kulturelle' eliter, kanskje tre. På den ene siden de som handler dyrt ferdigtstyr, som baserer seg på egne, og andres, lytteopplevelser. På den andre siden de som bygger og designer selv, leser og bruker tung matte, og viser teknisk forståelse for apparatene og deres tekniske omgivelser.

Den kulturelle dimensjonen ser man også i musikken. Her er det jaggu ikke mye Sputnik, eller Vikingarna, eller disse nymotens DJ'ene jeg ikke en gang kan navnet på. Både strømming og fysiske formater koster omtrent det samme uavhengig av hvilken musikk man kjøper. Her aner vi kanskje 'kulturell elite' i sin mest rendyrkede form.

Men så er det fort gjort å få en Larsonsk 'elite' hengt på seg. Kanskje er det ikke mer i det enn det som uansett følger av interesse og lidenskap.

 

[erato]

Godt innlegg som vanlig Zombi

 

[cruiser]

Er greia her at SP-politikeren brukte ordet elite om noe du liker å gjøre og dermed ble du såret og vonbroten, fordi du tolket det som kritikk av eliten og dermed deg? Så du sloss med nebb og klør mot at det er elitisk?

Greia er at han snakker tøv om en hel bransje, en bransje som er ganske viktig for primærnæringen. Her kan bøndene stille ut sine beste råvarer og få godt betalt. Man finner ikke disse råvarene på kiwi. Et annet aspekt er turistnæringen, hva har ikke Noma og det "nye" nordiske kjøkken betydd for København? Det har virkelig kjørt igang en matkulturell revolusjon og gjort København til en matkulturell hovedstad.

 

[weld77]

Å gå på topprestauranter i Norge er, om noe,altfor billig. Rent kommersielt er det ganske dårlig butikk for de som driver med denslags - går man i null er det stort sett ganske bra. Rike på det blir knapt noen, pengene ligger andre steder om man skal tjene godt på å drive med mat. Det er mye arbeid, lange dager og ubekvem arbeidstid.

Cruiser kan eventuelt korrigere om jeg tar feil, men kostnadene kommer først og fremst av lønninger og husleie - ikke hva som ligger på tallerkenen på de mer fancy stedene. Det er som regel ganske lite av de dyrere råvarene i løpet av en meny med 8-10-15 serveringer, men det ligger relativt mye arbeidskraft i å få maten på bordet. Om man vil spise dyrt og dårlig er det bare på gå på Egons eller lignende - det er rettene stort sett konsentrert rundt betydelige mengder av ganske kostbare råvarer (som biff), restaurantene ligger gjerne i områder med svært høy husleie som skal dekkes inn og i tillegg skal jo de ansatte ha lønn for å lesse opp prefabrikerte saker på tallerkenene.

 

[65finger]

Larson, du elsker å fremstille befolkningen som en lite styrtrik elite og en svær mengde duknakkete slitere som knapt har rådtil en pølse på Narvesen. Slik er det ikke. For 100 år siden var det slik. Folk spiser grandis fordi de ikke gidder annet og klientellet på topp spisesteder er stort sett «vanlige» folk

Du har misforstått. Er du i arbeidslivet i Norge så har du det bra. Spesielt hvis du har tatt deg en høyere utdanning (ikke helse og omsorg) slik at du kan tjene over gjennomsnittet.

Norge sliter med en stor mengde mennesker som er utenfor arbeidslivet, og at styresmakter gjør sitt aller beste på å gjøre livet surere og surere for denne delen av befolkningen, fordi det er selvsagt viljen det står på (nei, det er ikke viljen). Mange av disse er utenfor arbeidsmarkedet av årsaker som de ikke har påvirkning på, men allikevel skal de tynes. Og de skal tynes hardt. Knallhardt. At mange bokstavelig talt bukker under driter vi i.

Har du PTSD og angst og blir tvunget på sosialstønad grunnet tiden på AAP gikk ut så kan du drømme om å spise mat på michelin-resteurant. Weld har løsningen for dem. De kan bare lage maten fra bunnen av. For det klarer weld selv nemlig, og da bør alle andre også få det til. Det er jo så enkelt. Kanskje han selv skulle prøvd å shoppe rundt på 3-4 butikker under angstanfall.

det vil dessverre bli verre for denne gruppen, uavhengig av farve på regjeringen

 

[Gjestemedlem]

Jeg har aldri spist på Noma. Dog en plass der noen av kokkene har vært og lært. Og det er like mye meningen å avansere kokkene som publikum. Det varte ikke så lenge. Kanskje økonomien overveldet livskvaliteten? 'Bror' het den og der følte jeg meg hjemme selv om jeg ikke er klar for banketten på Noma riktig ennå. De hadde også en kafé en stund med gode retter men som gikk inn til regjeringen. Grillet (svidd) kål med kamskjell. Tygg på den.

Ringvirkninger. Ikke undervurder det! (og vinpakken var biodynamisk eller økologisk .. husker ikke helt men den passet til maten, men var et snuteslag og du trodde det var alkohol i flommende mengder.)

Spis bra av og til, men ikke hver dag.

ps. .. 'Naturviner' het det... denne troen på at "naturen" gjærer tilfeldig forbipasserende satser. (Av og til med stort hell)

 

[cruiser]

Å gå på topprestauranter i Norge er, om noe,altfor billig. Rent kommersielt er det ganske dårlig butikk for de som driver med denslags - går man i null er det stort sett ganske bra. Rike på det blir knapt noen, pengene ligger andre steder om man skal tjene godt på å drive med mat. Det er mye arbeid, lange dager og ubekvem arbeidstid.

Cruiser kan eventuelt korrigere om jeg tar feil, men kostnadene kommer først og fremst av lønninger og husleie - ikke hva som ligger på tallerkenen på de mer fancy stedene. Det er som regel ganske lite av de dyrere råvarene i løpet av en meny med 8-10-15 serveringer, men det ligger relativt mye arbeidskraft i å få maten på bordet. Om man vil spise dyrt og dårlig er det bare på gå på Egons eller lignende - det er rettene stort sett konsentrert rundt betydelige mengder av ganske kostbare råvarer (som biff), restaurantene ligger gjerne i områder med svært høy husleie som skal dekkes inn og i tillegg skal jo de ansatte ha lønn for å lesse opp prefabrikerte saker på tallerkenene.

Når du begynner å nærme deg 2 ansatte per gjest som det er på de beste restaurantene så begynner det å koste.

 

[Larson]

Å gå på topprestauranter i Norge er, om noe,altfor billig. Rent kommersielt er det ganske dårlig butikk for de som driver med denslags - går man i null er det stort sett ganske bra. Rike på det blir knapt noen, pengene ligger andre steder om man skal tjene godt på å drive med mat. Det er mye arbeid, lange dager og ubekvem arbeidstid.

Cruiser kan eventuelt korrigere om jeg tar feil, men kostnadene kommer først og fremst av lønninger og husleie - ikke hva som ligger på tallerkenen på de mer fancy stedene. Det er som regel ganske lite av de dyrere råvarene i løpet av en meny med 8-10-15 serveringer, men det ligger relativt mye arbeidskraft i å få maten på bordet. Om man vil spise dyrt og dårlig er det bare på gå på Egons eller lignende - det er rettene stort sett konsentrert rundt betydelige mengder av ganske kostbare råvarer (som biff), restaurantene ligger gjerne i områder med svært høy husleie som skal dekkes inn og i tillegg skal jo de ansatte ha lønn for å lesse opp prefabrikerte saker på tallerkenene.

Når du begynner å nærme deg 2 ansatte per gjest som det er på de beste restaurantene så begynner det å koste.

Og folk arresterer noen når dem kaller dette for elite

 

[cruiser]

Morsomt når skikkelig håndverk blir elite, spesielt fra en forkjemper for arbeiderne. Selvsagt mye bedre med lausarbeidere fra bemanningsbyråer som varmer opp halvfabrikat

 

[Larson]

Er det først når man får nesten 2 kokker per gjest at man får skikkelig håndtverk, cruiser?

 

[otare]

Ja, jeg lurer på hva Larson mener. Her er det altså restauranter som ikke sparer på noe for at gjestene skal ha det bra. I tillegg koster det lite i forhold til andre mer "mainstream" restauranter tar. Og så kaller han det elite? De burde heller roses for at de gjør en skikkelig jobb uten å ta astronomiske priser (nå holder jeg 3-stjernerne utenfor - der kan nok prisene kalles astronomiske). I forhold til hva de leverer er prisene lave.

Men hva vet vel jeg? Jeg er en snobb. Jeg har et stereoanlegg som koster over 10 000 kr (vanlige folk bruker jo en liten reiseradio eller øreplugger og streamer gjennom en telefon). Jeg spiser på gode restauranter (de få gangene jeg spiser ute) - Egon-type mat greier jeg stort sett å lage selv. Jeg går i operaen og hører på klassisk musikk (vanlige folk hører på DDE og danseband). Jeg bor i enebolig (vanlige folk bor i blokk selvfølgelig). Jeg drar ikke på charterferier. Etc... Typisk elitisk og snobb.
Likevel tror jeg jeg bruker mindre penger på f.eks. mat enn folk flest - jeg kjøper ikke overpriset øl på uteserveringer. Jeg går sjelden på restaurant, men når jeg gjør det går jeg på noe ordentlig. Jeg bruker mindre penger på ferier enn veldig mange. Etc...

 

[noruego]

Å gå på topprestauranter i Norge er, om noe,altfor billig. Rent kommersielt er det ganske dårlig butikk for de som driver med denslags - går man i null er det stort sett ganske bra. Rike på det blir knapt noen, pengene ligger andre steder om man skal tjene godt på å drive med mat. Det er mye arbeid, lange dager og ubekvem arbeidstid.

Cruiser kan eventuelt korrigere om jeg tar feil, men kostnadene kommer først og fremst av lønninger og husleie - ikke hva som ligger på tallerkenen på de mer fancy stedene. Det er som regel ganske lite av de dyrere råvarene i løpet av en meny med 8-10-15 serveringer, men det ligger relativt mye arbeidskraft i å få maten på bordet. Om man vil spise dyrt og dårlig er det bare på gå på Egons eller lignende - det er rettene stort sett konsentrert rundt betydelige mengder av ganske kostbare råvarer (som biff), restaurantene ligger gjerne i områder med svært høy husleie som skal dekkes inn og i tillegg skal jo de ansatte ha lønn for å lesse opp prefabrikerte saker på tallerkenene.

Når du begynner å nærme deg 2 ansatte per gjest som det er på de beste restaurantene så begynner det å koste.

Og folk arresterer noen når dem kaller dette for elite

Elite eller ei.

Spise må vi alle. Haute cuisine er vel eneste etablerte kunstform som tar utgangspunkt i nettopp dette. Vi dauer ikke av å ikke høre tre plater om dagen.

Du høres ut som en statist i «Babettes Gjestebud», Larson. Med vekt på statist, både 70 år etter novellen ble utgitt og 130 år etter tiden den ble lagt til.

Dette evinnelige intet er så godt at det ikke er galt for noe eller noen.

 

[cruiser]

Er det først når man får nesten 2 kokker per gjest at man får skikkelig håndtverk, cruiser?

Nå sa jeg 2 ansatte, 2 kokker pr gjest er det nok de færreste som driver med. Poenget er fortsatt at man (forhåpentligvis) betaler for ypperlig håndverk, og det koster noen kroner.
I Trondheim som er en by av grei norsk størrelse kan jeg telle restaurantene som tilbyr håndverk(av noe som helst slag) på en hånd. Det er trist, hva det dreier seg om er å tilby så lite man kan komme unna med for så høy pris som mulig. I Norge er desverre betalingsviljen for ræl ganske høy, det gjør at Egon kan omsette for en milliard ved å tilby så lite som mulig for mest mulig penger. Dette skyldes selvsagt en betalingssterk befolkning som ikke har vært i befatning med dette håndverket på mangemange år. Man har rett og slett ikke peiling. Sammenlignet med hva du får på bighorn, Egon, graffi, Fridays osv, er hvilken som helst michelin restaurant rasende billig.

 

[Hardingfele]

Har spist i en del gode restauranter uten at jeg noensinne har følt at opplegget var fremmedgjørende eller oppsnobbet. Noen av de beste opplevelsene, med stjerner til, skjedde i omgivelser og med betjening som var avslappet, om enn veldig gjennomført. Det er forskjell på formell gallamiddag og slike restaurantopplevelser, der sistnevnte ofte er veldig avslappet (for gjestene).

Ruslet inn med kjæresten på Noma kort etter at de åpnet. Da var det lett å få bord der, siden vi fikk et bare ved å dukke opp, men de stod på nøyaktig like mye da stjernene var i havn.

Nå kommer et men ... jeg syns det er forskjell på kokekunst og kjemilaboratorium. Har respekt for at det arbeides med å få frem smaksopplevelsen og å få konsentrert disse mest mulig, gjerne også ved å lokke frem smaksnyanser man ellers ikke ville opplevd.

Likevel – Pollestad skrev pinsettmat, jeg ville kanskje sagt pipettemat. Det plager meg ikke og det er utrolig flott presentert, som oftest, men jeg syns selv mer om å nyte noen få retter fremfor å skulle gjennom et dusin eller to, med varianter av smaksskum og pirkemat (your mileage may vary).

Og jeg er helt enig i protestene i tråden om at Pollestad vanskelig kan ha forstått hva norske kokker og gode restauranter har gjort for å fremme norske råvarer og muligheter, noe som burde ligge ham for hjertet ...

 

[Utgatt24668]

Er det først når man får nesten 2 kokker per gjest at man får skikkelig håndtverk, cruiser?

Nå sa jeg 2 ansatte, 2 kokker pr gjest er det nok de færreste som driver med. Poenget er fortsatt at man (forhåpentligvis) betaler for ypperlig håndverk, og det koster noen kroner.
I Trondheim som er en by av grei norsk størrelse kan jeg telle restaurantene som tilbyr håndverk(av noe som helst slag) på en hånd. Det er trist, hva det dreier seg om er å tilby så lite man kan komme unna med for så høy pris som mulig. I Norge er desverre betalingsviljen for ræl ganske høy, det gjør at Egon kan omsette for en milliard ved å tilby så lite som mulig for mest mulig penger. Dette skyldes selvsagt en betalingssterk befolkning som ikke har vært i befatning med dette håndverket på mangemange år. Man har rett og slett ikke peiling. Sammenlignet med hva du får på bighorn, Egon, graffi, Fridays osv, er hvilken som helst michelin restaurant rasende billig.

Enig, i forhold til Egon og det Ola dunk foretrekker er alle våre topprestauranter veldig billig. Når det er sagt er 12K for en lunch i Oslo Sentrum litt dyrt i lengden... Jeg foretrekker å reise til f.eks. San Sebastian å få mer tradisjonell Michelinopplevelser til en brøkdel av prisen. Jeg er muligens ikke helt imponert over Maaemo ift pris, men det meste fungerer godt, også de i Trh. Nå har speilsalen også fått en stjerne.

 

[Spiralis]

Ser det er folk som ikke vil ta vinpakken. Men når man spiser på slike "top of the line" plasser så vil en vinpakke gi deg mulighet til å få vin som er

tilpasset den retten du spiser. En flaske på deling vil uansett kun være et kompromis. Og vinpakken vil også kunne gi deg mulighet til å smake på

viner du ellers ikke ville tatt deg råd til å smake på. OG kjære venner: " DET ER INGEN NATURLOV SOM SIER AT MAN MÅ TØMME GLASSET!!"

Det går an å nyte vin til maten uten å måtte bli full!

Jeg var i Budapest før jul og "ramlet innom" et sted som heter "Felix". Vel man bør bestille bord. Vi så plassen fra en "hopp on hopp off" buss og

stedet så helt fantastisk ut. Inn på nettet og sjekke det ut og så bestille bord. Hotellet skaffet limo og avgårde vi dro. Her var det egen vinkelner,

sommelier, som kunne anbefale vin til maten. Vi tok en flaske ungarsk rødvin til hovedretten og glass til forrett og dessert. Når man kjøper vin i

glass vil man ikke få det absolutt beste/dyreste de har for de vil lett kunne brenne inne med resten av flaska. Men tre flasker på to personer ville

også være både overkill og dårlig form dagen derpå. Uansett er det slik at vinkelneren vil velge noe som passer maten. Og det gjorde hun. Hun

passet også på å fylle opp glassene ved behov. Flasken ble ikke stående på bordet, hun hadde noen flasker stående på et bord ved sin

utkikkspost og tok med "vår" med hver gang. Hvor mange bord hun hadde ansvar for vet jeg ikke men hun fulgte godt med og var som en

usynlig ånd i lampen. Det samme med kelneren. 100% kontroll på når vi var klare for neste rett og hvis det så ut som om vi lurte på noe var han

der. Personlig ( men likevel "usynlig" ) service og oppmerksomhet av ypperste klasse.

https://www.google.no/maps/uv?hl=no&pb=!1s0x4741dd1ca9f8cce7%3A0x4d637353bb93bf8!3m1!7e115!4shttps%3A%2F%2Flh5.googleusercontent.com%2Fp%2FAF1QipNKaSwN0hlvT_P4qsmWXgPkHeNUaQ-osDCFJmvr%3Dw240-h160-k-no!5sfelix%20budapest%20restaurant%20-%20Google-s%C3%B8k!15sCAESAggD&imagekey=!1e10!2sAF1QipNKaSwN0hlvT_P4qsmWXgPkHeNUaQ-osDCFJmvr&sa=X&ved=2ahUKEwjrmKHGu-LnAhVlsYsKHaeaDVkQoiowCnoECA0QBg#

Regningen for to stykker, tradisjonell ungarsk mat og lokal vin? I overkant av 75.000,- i lokal valuta eller ca 2300,- NOK. Og det var det vel verd!

Og en ting til, jeg tror det lønner seg å bestille lokal mat og lokal vin. Både fordi det er artig å prøve noe nytt og ikke minst fordi kjøkkenet vil legge

sjela si i å presentere sitt lands mattradisjoner på best mulig måte. Og som i vårt tilfelle så så vi at det ble meget positivt mottat at vi ikke ønsket

franske viner men ville prøve de lokale. Noen folk er ( i motsettning til SAS og mange nordmenn ) stolte av landet sitt!

 

[otare]

Jeg skal hit på tirsdag:

https://www.vzatisi.cz/en/menu/degustacni-menu

950 kr for 5-retter med vinpakke (omtrent som 3 retter + 2-3 øl på Egon). Så får vi se om det er verdt det.

I mai skal jeg hit:

https://www.ladegustation.cz/en/

Og i juni hit:

https://landhaus-bacher.at/home/

Bula og Fagn i mars. Fagn igjen i mai og Credo i juni.

Det hele finansiert ved å la være å gjøre en unødvendig oppgradering av forsterkeren (for å se om det kanskje låter litt bedre). Det er kun snakk om prioriteringer.

Sånn går no dagan...

PS: Det ble veldig OT nå, så det får være nok om restauranter i denne tråden fra min side.