Larson; Alt som noen ikke har råd til er elite for de som ikke har råd etter din definisjon. Hifikabler feks. Alt som Røkke har råd til som jeg ikke har råd til er elite for meg osv. Man kan gjerne diskutere inntektsfordeling og skatter, men hvem er det som definerer hva som er det gode liv og hvordan noen bør velge å benytte pengene sine? Er det du? Og hvorfor trenger du å sette alt mulig i bås (i likhet med flere andre her på hfs)?
Først, du spør om
jeg er noe og at
jeg alltid gjør noe. Du diskuterer altså meg
som person og ikke
mine handlinger og meninger. Å diskutere andre personer gir ingen god diskusjon.
Du starter med å si at "alt som noen ikke har råd til". Det er da noe jeg aldri har sagt eller ment. Her tillegger du meg meninger. Du fullfører setningen med å si at jeg har en definisjon. Jeg har da ikke definert noe som helst. Du kommer med eksempler som hifikabler og Røkke. Hifikabler har jeg ikke nevnt med et ord. Ei heller Røkke. Inntektsfordeling og skatter har jeg diskutert, opptil flere ganger.
Du spør om "jeg er det?". unnskyld, jeg er hva?
Nei, jeg setter ikke alt i bås.
______________________
For å diskutere saken:
At mange i Norge har råd til noe betyr ikke at det ikke er snobberi eller elitisk. Hvis du ikke synes å bruke en helaften på en 10-12 retters ikke er snobberi eller elitisk, så kan du argumentere imot. Bare ved å lese definisjonene på snobb og elite, så kan man jo nesten allerede konkludere, men jeg skal argumentere og kanskje spore litt av også.
definisjonen på snobb fra snl.no:
Snobb var opprinnelig en person uten rang eller formue. Nå brukes snobb om en person som legger overdreven vekt på sosial posisjon, rikdom, «fin» omgang eller flotte klær.
definisjonen på elite fra snl.no:
Elite, en minoritet i et samfunn som på ett eller flere områder opptrer som autoritet innad, overfor det øvrige samfunn, og som talsmann utad, overfor omverdenen. Noen samfunn domineres av én elite, og man taler da om en herskende elite. Slike eliter finner man særlig i tradisjonelle, lite differensierte samfunn.
Moderne samfunn, med stor spesialisering av aktiviteter, har gjerne mange eliter – en politisk, en militær, en økonomisk, en vitenskapelig, en kulturell, en religiøs osv. Men selv om et samfunn har mange eliter, kan én ofte ha større vekt og betydning enn de øvrige.
Blant disse 10-12 rettene så vil du få minst 3-4 som ikke er mer enn en munnfull og resten av porsjonsstørrelsene er gjerne latterlig små. Er det en rett du liker godt, så kan du ikke bestille en stor porsjon for det er ikke på menyen. Hele akten er en demonstrasjon av sløseri. Det starter med nevnte porsjonstørrelse. Det er 10 tallerkner med knapt noen mat på. Vi kan selvsagt ikke bruke samme bestikk, for det kan jo være matrester som kontaminerer. Det samme gjelder vin og vinglass. Her blir det store mengder oppvask, men det har vi jo råd til. Elite som vi er.
Man må også følge nøye med i borddekkingen, for du må velge rett gaffel og kniv. Utover og innover. Nåde deg om du spiser kjøtt med fiskegaffelen. Ja, vi snakker kunnskapsnivåer her. Meningmann vil fort vise at dette er noe han ikke gjør ofte. Perfekt for klassekontroll. Man må jo forstå at portvin ikke kan serveres i rødvinsglass. Den uinnvidden vil fort avsløre seg selv. En 10-retters middag tar det til nye høyder. Nå vil jo kelnerne trå hjelpende til da, for den nyinnvidde er tross alt kunden. Nå skal du heldigvis sjeldent opp til eksamen, men blir du invitert dit med på jobben så vil arbeidskollegaer og kunder få et inntrykk av din sosiale posisjon.
Dette handler om å ta et måltid og gjøre det om til en velreggisert teaterstykke med klare og stramme spilleregler. Og dette skal altså ikke være elitisk?
Du kan spørre hvor en vanlig familie drar og spiser middag ute. Drar du på 10 retters? Nei, de drar og spiser ala carte og plukker én hovedrett. Og kanskje dessert etterpå.