Terje-A
Æresmedlem
Innlegget til RojohII er veldig bra. Absolutt ikke dystopisk, men realistisk. Estimatene om hvor mange som blir smittet varierer, i i Norge er tallet 2.2 millioner i andre europeiske land er det snakk om at 70% av befolkningen vil bli smittet. Husk på at covid-19 smitter lettere enn en vanlig influensa.Jeg vet ikke hva jeg bør svare. Kanskje det beste svaret er "at vi får se?" Kanskje vi havner på 500 000 hvis vi alle går i "prep"-modus og stikker til skogs? Dog uten antistoffer mot et sirkulerende virus. Jeg vet ikke.Jeg vet bare en ting: Hvis jeg skal begynne å finregne på dette, blir jeg gal.Mens jeg sitter her i karantene har jeg tid til å tenke en hel masse. Må innrømme at det var litt doom-and-gloom i formiddag med øynene klistret til nyhetssendingene. Hører om hamstring og tilløp til paniske handlinger. Fikk følelsen av å være i en litt lignende situasjon jeg tror folket må ha følt da nyheten om at Norge var okkupert i 1940 gikk rundt. Ingen visste helt hva tiden fremover ville bringe, men var innforstått med at det var alvorlig.
Samtidig tenker jeg at vi faktisk må møte dette Corona-viruset før eller senere. Jeg er veldig enig i alle tiltak som blir gjort for å sinke prosessen. Tror dog det er viktig å ha in mente at innsatsen ikke handler om å unngå å bli smittet. Det handler mer om å bli smittet puljevis og delt. I en takt som vårt helsevesen kan klare å assistere. Jeg tror ikke jeg er smittet av Korona, men vet ikke. Hvis det jeg har nå er influensa, må jeg regne med en ny omgang - og da med en slemmere variant.
Jeg er selv forsåvidt i en risikogruppe. Så jeg vet ikke hvordan dette kommer til å bli. Kanskje blir det ille? Men som jeg tenker og dveler: Dette er en fiende jeg før eller siden må se i øynene. Jeg innser at flukt (paranoid eller reél) neppe vil være et liv verdig å leve. Det vil være et liv i frykt. Konstant frykt.
På den annen side: Jeg kjenner på både ansvar og frykt for å påføre/smitte andre. Jeg skal være så ærlig å innrømme at jeg har kontakt med mine aller nærmeste. Mine foreldre. De er også i risikogruppen. Vi har samtalt om det. Vi hadde selvsagt kontakt i det som kalles inkubasjonsperioden (om det skulle være ett eller annet virus), så det er neppe noen vei tilbake. Uansett er ingen av oss villige til å satse på en total unngåelse av smitte. Det blir som å forsøke å stoppe vinden.
Håper disse tankene kan være litt sorteringshjelp. De aller, aller fleste her må påregne å bli smittet av Korona. Det er så smittsomt at alternativet nok er utopisk. Vi kjøper oss litt tid. Gir helsevesenet best mulig vilkår for å kunne assistere flest mulig. Etterhvert som folk popper ut på andre siden av smitten/sjukdommen med antistoffer, kan man være med å gjøre en forskjell for fremtiden og medborgerne.
Jeg vil understreke igjen: Jeg er 100% for alle tiltak. Ønsker bare at vi unngår panikken. Vi får krysse fingre, sende gode tanker, be og når det behøves: Yte det lille ekstra. Godspeed alle!
Dette var litt vel dystopisk synes jeg.
Prognosen i dag var 700 000 som får sykdommen i Norge. Mao de fleste går klar. Og kanskje vil prognosen endre seg til det bedre nå som offentlige tiltak er iverksatt og folk flest har våknet...
Nå har myndighetene innført strengere virkemidler og håper at dette skal redusere økningen i antall smittede og nevner at de nå kopierer kinesiske tiltak og at det fungerer der. Dette er ikke riktig. Kina innførte betydelig tøffere tiltak enn det vi nå ser i Norge.