Den finske feministen og Norgesrefseren Sanna Sarromaa har noen tanker om Det Norske Språk i VG i dag, og hvorfor så mange skriver dårlig norsk:Dårlig norsk, slik som utstrakt bruk av universalpronomenet "hvem". Ellers bare de vanlige feilstavelser av RIAA og lignende.
Demses.Føy til feil bruk av dem/de.
Hvorfor er det irriterende?Dem forran deg ve panteautomat med en diger søplesekk tomflasker og sjøl har bare noe få
Hadde de enda vært såpass fornuftige at de hadde stoppet og la deg slippe til med dine få panteflasker. Det vil ikke ta dem mer en et minutt eller to, men de forventer selvfølgelig at du skal vente 30 minutter til de er ferdige. Det er snakk om normal oppdragelse og høflighet.Om dem hadde panta oftere, så hadde oss andre slept å vente på dem, ikke værre en det
Når folk ikke kan bruke språket riktig, men det bare blir avfeid med at "språket er alltid i endring". Man behøver altså ikke lære hvordan lydene uttales eller hva ordene betyr, man kan bare lage sine egne versjoner.
Jeg har mange ganger hatt studenter på kontoret som klager på en karakter. Når vi så går gjennom besvarelsen er det fullt av grammatikalske feil som gjør at det man skriver faktisk er galt, og når jeg påpeker det sier ha/un "det var ikke det jeg mente". Hvorpå jeg svarer "Hvorfor skrev du ikke det du mente da?"
Og så hørte jeg at i tsjekkisk er ikke rekkefølgen på ordene særlig viktig, fordi kasusbøyningene og ikke setningsplasseringen forklarte hvilken funksjon de hadde (det var en språkprofessor som sa det). Stemmer det?Problemet er ikke rettskrivingen (selv om den er blitt elendig etter at man begynte å bruke tekstbehandling), men grammatikken. Nå vil ikke jeg tilbake til den tiden da man hadde 7 kasus, men at man i hvert fall kan bruke de 2 kasusene vi har (har vi fler - akkusativ, nominativ og dativ er vel stort sett flytt sammen til et, unntatt i enkelte dialekter?) riktig, og at man vet sånn noenlunde hvordan man plasserer ordene i forhold til hverandre. Kanskje man til og med kan plassere et komma omtrent rett sånn en gang i blant?
Jeg vil ikke ha noe som f.eks. tsjekkisk der man har 7 kasus, 4 kjønn (2 varianter av hannkjønn avhengig av om man snakker om døde ting som et bord eller levende ting som en hund) og alt bøyes i forhold til tid og kasus, slik at en gate som er oppkalt etter Jan Zelivský heter Jana Zelivského fordi det er Jan Zelivskys gate og Jana og Zelivskeho er genitivsformene av de 2 navnene. I tillegg har man ca 30-40% unntak. Dette endrer seg selvfølgelig om man snakker fortid, nåtid eller fremtid.
En persons navn endrer seg f.eks. avhengig av om man snakker med, om eller til dem, og også hvis man snakker om dem i fortid, nåtid eller framtid. Sånt kan vi greie oss uten, men noe grammatikk må man kunne for å kunne uttrykke oss ordentlig.
Jepps, det er en grunn til at mye klassisk fremmedspråkopplæring starter med grammatikken. Det er jo det konseptuelle rammeverket for språket og uten at man forstår det hjelper det ikke så veldig mye om man har lært seg noen fraser.Problemet er ikke rettskrivingen (selv om den er blitt elendig etter at man begynte å bruke tekstbehandling), men grammatikken. Nå vil ikke jeg tilbake til den tiden da man hadde 7 kasus, men at man i hvert fall kan bruke de 2 kasusene vi har (har vi fler - akkusativ, nominativ og dativ er vel stort sett flytt sammen til et, unntatt i enkelte dialekter?) riktig, og at man vet sånn noenlunde hvordan man plasserer ordene i forhold til hverandre. Kanskje man til og med kan plassere et komma omtrent rett sånn en gang i blant?
Jeg vil ikke ha noe som f.eks. tsjekkisk der man har 7 kasus, 4 kjønn (2 varianter av hannkjønn avhengig av om man snakker om døde ting som et bord eller levende ting som en hund) og alt bøyes i forhold til tid og kasus, slik at en gate som er oppkalt etter Jan Zelivský heter Jana Zelivského fordi det er Jan Zelivskys gate og Jana og Zelivskeho er genitivsformene av de 2 navnene. I tillegg har man ca 30-40% unntak. Dette endrer seg selvfølgelig om man snakker fortid, nåtid eller fremtid.
En persons navn endrer seg f.eks. avhengig av om man snakker med, om eller til dem, og også hvis man snakker om dem i fortid, nåtid eller framtid. Sånt kan vi greie oss uten, men noe grammatikk må man kunne for å kunne uttrykke oss ordentlig.
Har aldri hørt det på andre språk. Hvorfor gjør nordmenn (og -kvinner) dette?
Det er vel litt forskjell på de som bare har lest Atlas Shrugged og deretter omfavnet egoisme som en slags livsstil, og de som har en psykiatrisk diagnose som gjør det til kompulsive atferdsmønstre? Eller mener du at sosiopater og narsissister egentlig er helt vanlige, ok folk som bare er misforstått og får ufortjent mye tyn?at folk har så vanskelig for å forstå at psyko-/sosiopater bare er vesen som har tatt egeninteressen - den hellige gral - helt ut.
https://vgd.no/samfunn/spraak/tema/1682205/tittel/neeeiJeg irriterer meg veldig mye -- og ler like mye -- over at nordmenn (og -kvinner) som intervjues i radio og fjernsyn begynner sine svar med "Nei ...".
Da min datter var 12-13 pleide vi gjette hvor mange ganger intervjuobjekter kom til å åpne med "Nei ..." i løpet av en Dax18 sending, for eksempel.*
"Nei, det har vi tilrettelagt for."
"Nei, det gikk lett i løypa i dag."
"Nei, politiet har beredskapen på plass."
Osv.
Veldig irriterende. Har moro av å påpeke dette overfor venner, som tror jeg overdriver, inntil de følger med selv.
Har aldri hørt det på andre språk. Hvorfor gjør nordmenn (og -kvinner) dette?
* Rekorden er 17 ganger i løpet av en sending, fra ulike deltakere.
Men hvorfor er det blitt så vanlig i Norge? Kjøreturen til min datters skole sammenfalt med morgennyhetene og vi kunne lytte til intervju etter intervju der nesten hvert eneste svar begynte med Nei, og som oftest fulgt av et positivt utsagn. Vi begynte å telle. (Dette var fra 2000-2004).https://vgd.no/samfunn/spraak/tema/1682205/tittel/neeeiJeg irriterer meg veldig mye -- og ler like mye -- over at nordmenn (og -kvinner) som intervjues i radio og fjernsyn begynner sine svar med "Nei ...".
Da min datter var 12-13 pleide vi gjette hvor mange ganger intervjuobjekter kom til å åpne med "Nei ..." i løpet av en Dax18 sending, for eksempel.*
"Nei, det har vi tilrettelagt for."
"Nei, det gikk lett i løypa i dag."
"Nei, politiet har beredskapen på plass."
Osv.
Veldig irriterende. Har moro av å påpeke dette overfor venner, som tror jeg overdriver, inntil de følger med selv.
Har aldri hørt det på andre språk. Hvorfor gjør nordmenn (og -kvinner) dette?
* Rekorden er 17 ganger i løpet av en sending, fra ulike deltakere.
Ja, det er kjempeinteressant. Mener å huske at dette har vært oppe i Språkrøret/Språkteigen på NRK P2 og muligens i Eides språksjov en gang?Jeg har diskutert noen teorier med venner i årene etter. Siden dette skjer fra næringslivstopp og regjeringsmedlem og ned, er det veldig interessant.