Som eier av et par med 8351a - dvs. nest største modell i The Ones-serien, men "gammel" modell (derfor a og ikke b) - kan jeg underskrive på at Genelecs tilnærming til punktidealet (det er snakk om et ideal fordi det i praksis er umulig å realisere en punktkilde med dagens teknologi) gir en lyd som er annerledes. Såkalt talegjenkjennelighet er svært høy, uavhengig av kilde (musikk, TV, radio, film etc.) , uavhengig av om det er mann eller kvinne som snakker. Vi mennesker er de fødte mestre til å vurdere stemmer, uavhengig av om vi er musikere eller vår utdannelse og erfaring for øvrig. Jeg tolker bl.a. denne ekstreme talegjenkjenneligheten som at høyttaleren er en korrekt gjengiver av lyd.
8361a er en høyttaler på 32 kg i en forholdsvis liten boks. Å sammenlikne en slik høyttaler med HFS-nestorenes enorme lydrigger på flere hundre kilo, er urimelig. Genelec innser naturligvis disse begrensningene og har derfor alltid levert subwoofere som i tillegg i nyere tid integreres automatisk med hovedhøyttalerne. Nylig introduserte de også W371, som integreres med 8351b eller 8361a. Da ender man opp med et høyttalersystem som er mye tyngre (og dyrere); over 100 kg, i søyleform som blir omtrent 1,5 m høy. Mens det er sannsynligvis umulig å finne høyttalere som måler bedre innenfor sin klasse enn The Ones (beste høyttaler som er målt av Amir på Audio Science Review er Genelecs 8341a), øker lydnivåpotensialet over hele frekvensområdet betydelig med W371. I tillegg oppnår man en mest mulig korrekt romrespons ned til de laveste oktavene. Med andre ord er 8361a og 8351b såkalte "målemonstre" isolert sett, og med W371 i tillegg får man også et lydnivåmonster fra 20 Hz opp til 20+kHz (maks peak lydnivå vil bli omtrent 120 dB fra én høyttaler og litt høyere i stereokonfigurasjon).
Med andre ord finner man alt av moderne state of the art i de høyttalerne som er omtalt ovenfor, innenfor de rammer som er gitt mht. vekt og volum. Likevel kan jeg se for meg at folk ønsker noe mer. Genelec designer sine høyttalere for minst mulig reflektert lyd. De konstruerer høyttalerne for at man skal sitte mest mulig i direktelyden. Derfor vil Genelecs høyttalere spre lyden annerledes enn høyttalere som er konstruert for å spille
med rommet, slik at rommet blir en del av høyttalerens design, bl.a. for å gi en klang eller karakter som ikke finnes på kilden og i direktelyden. En del synes direktelyden er kjedelig, så de ønsker et bidrag fra rommet slik de er vant med. Dette har med forbrukerens smak og behag å gjøre. For Genelec, som leverer verktøy til lydprodusenter, er ikke rommet noe de ønsker å spille på eller med. Derfor anbefaler de å sitte i direktelyden og overholde anbefalte lytteavstander og geometri for øvrig.
Når det er sagt, så vil punktkildeidealet gi en reflektert lyd som er mer korrekt enn en høyttaler med mer atskilte drivere fordi konvensjonelle høyttalere har større imperfeksjoner i den vertikale direktiviteten. Derfor kan man argumentere for at The Ones vil låte mer korrekt også i større rom med mer reflektert lyd i lytteposisjonen.
Nå høres dette sikkert ut som rent skryt. Men poenget mitt er at disse Genelec-høyttalerne måler sannsynligvis best i verden og Genelecs egne målinger er verifisert av eksterne parter (jf. Amirs måling av 8341 på ASR). Mine refleksjoner og synspunkter kan derfor tolkes som min personlige beskrivelse av hvordan høyttalere med ekstremt gode målinger låter. Og poenget mitt er at det låter bra når kildematerialet er spennende og bra.
Hva angår design er smaken noe som ikke kan diskuteres. Folk har forskjellig smak. Man kan ikke gjøre alle til lags. Genelecs høyttalere setter funksjon foran form. Jeg liker slikt. Ved å fokusere på funksjon fremfor funksjon, kan designet likevel bli spennende. Jeg synes det er interessant at noen av de mest designbevisste faller for Genelecs design (man må tenke på design som helheten inkl. innmat og ellers skjult teknologi). Nedenfor er et par bilder. Det første er av Steve Jobs med sine Genelec-bokser. Det andre er fra Apples lansering i 2018, da Mac Mini Late 2018 ble lansert. Apple er for øvrig også kjent for å ikke tilby altfor mange designvalg; dvs. få farger og ikke all verdens tilpasningsmuligheter i en helhetlig og brukervennlig arkitektur. Sånn sett er det noen likheter i Genelecs og Apples designfilosofi.
