Da tar jeg en sjanse her og gjør et forsøk på å beskrive lyden
Ikke noe jeg har gjort tidligere dette her så dere får ta det for det det er, og med en klype salt tenker jeg.
Mange faktorer som spiller inn, oppsett, rom, og ikke minst ører som hører. Det siste begynner nok å skrante en del er jeg redd
Men for sammenlikningen så er nå alt likt slik sett.
Live at Art D'Lugoff's:
Relativt stort lydbilde men pianoet er ganske fremtredende og "overdøver" slik sett en del trommer / bass, mest kontrabass synes jeg. Ikke direkte intenst men blir ganske dominerende. Klart definert lydbilde med slagverk til venstre, piano sentrert og bass senter-høyre.
Trommene ligger et stykke bak i lydbildet. Kan vel si litt det samme for kontrabassen.
Men får en litt sånn følelse av at det ligger et "filter" over lyden og mangler derfor litt åpenhet i toppen. Kan jo være øra dog
Hører publikum så vidt i de svake partiene og ligger langt bak.
Applaus er ikke så sterk og fremtredende, tydelig bak i lydbildet, men lyden kuttes relativt kjapt så får ikke noe særlig inntrykk der.
Er langt unna Clubhouse med Dexter Gordon, som jeg har nevnt tidligere her, hvor man føler at man sitter i salen når applausen kommer.
Village Vanguard:
Er en pressing fra Milestone, 1976 og en fransk utgivelse. Om dette er sammenlikningsgrunnlag godt nok vet jeg ikke.
Virker noe mer åpent men kan kanskje skyldes at lydbildet er mer "balansert", Dvs pianoet er ikke så fremtredende og mye klarere trommer og kontrabass.
Men noe "smalere" lydbilde her, alt er mer sentrert / i midten.
Hører publikum mer tydelig i bakgrunnen her og ikke så langt bak.
Applaus er mede frempå og får en bedre følelse av liveopptak slik sett.
Men litt samme følelse også her, føler det ligger et lite "filter" i toppen for å gi den store live følelsen.
Det var nå et forsøk på å beskrive lyden og forskjellene her.
Du / dere får ta det for det det er som sagt.
Det å beskrive lyd / opplevelse er ikke like enkelt med ord synes nå jeg men men…
Et kjapt utdrag fra booklet som følger med Live at Art: