Vel, tiden flyr men nå er jeg trygt tilbake østenfor fjellene og innenfor Borgens lune vegger. Bildet over viser ikke at jeg prøver å røve Degritteren tvert imot, jeg bare koste med den når Karmis ikke fulgte med...
Meen røver-toktet i vesterled var ikke helt bortkastet. Dagen etter jeg fylte skipet til randen og det var slik at Hunden eller ett av avkommene nesten ikke fikk være med. Men det gikk tilslutt og alle fikk plass. Mer om det en annen gang og ett annet sted.
Verten er en dannet herre og forrige besøks fatale utfall (
Poff!!) ble forbigått i stillhet. Takk for det.
En rolig kveld med venner, øl og musikk blir sjeldent feil
Takk for gode diskusjoner, slarv og drikke.
De som har hatt meg på besøk vet at jeg ikke er så lyrisk når lyd skal beskrives. Jeg blir fremdeles litt brydd når jeg bruker uttrykk som transparens, sort bakgrunn og tredimensjonalitet
Men jeg blir vel vant med det etterhvert
Verten hadde gjort klart The The (Infected) Åpningssporet låter forrykende og jeg må innrømme at jeg skvatt til når vokalen dro igang litt ut i der. Makan for en tilstedeværelse. Rett i tryne! Skeptisk som jeg er ba jeg om litt egne musikkvalg og der ble spilt Josè James, This Mortal Coil og Durand Jones & The Indications bland annet. Vokalen treffer meg midt i hjertet og anlegget klarer å fremkalle gåsehud selv på kjente sanger. Vi avlutter fokusert lytting med tkr`s "favoritt". Må innrømme at jeg ikke fulgte godt nok med til at jeg fikk med meg navnet, men en messe (?) Korsang fra himmelen i alle fall. Nydelig! Ståpels i fulle fire minutter.
Ståpelsmusikk (This Mortal Coil, Song to the Siren)
Disse høyttalerene leverer på overbevisende måte (resten av anlegget også sevsagt, men det blir mest høyttaler på en så kort seanse).
Antagelig hadde jeg selv lagt litt mer gain i subben, da min musikkstil trives best med det. Men alt i alt en lyd "oppi der".
Eller som min datter sa i bilen over fjellet "Så det var oppi der og nikket?" Jeg sa bare ja og ga inntrykk av at jeg forsto hva hun mente