Dette med å trene seg til å like musikk er interessant. Endel artister jeg liker den dag i dag har vært som rødvin, kaffe og brokkoli. Det vil ikke si at all tilvenning er mulig, tror jeg. Men jeg tror og en kommer langt med ønske om å like, også for å gli lettere inn i en sammenheng. Endel av den audiofile støyen vi velger å omgi oss med, på messer og samlinger, handler ikke annet enn om fellesskap. Mener jeg. For gud bedre så mye kjip musikk en hører på demo, ting som gir størst utfordringer i det å ikke sovne.. Og ihvertfall ikke for å utfordre anlegg, rom, tilhørere..
Når du så bråkjekt hevder å samle plater fra "soundtrack of your life" også med musikk som du i utgangspunktet kanskje ikke likte, da må du stille i rett for kavaleri-inspektøren..
. Jazz fordi det gir kred, klassisk fordi det tyder på at en er voksen?? Aner ikke. Men flokkdyr er og blir vi mennesker. Noen er mer sauer enn andre.. Bææ..