Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de blåblå!

[Larson]

Å stenge folk ute har ingenting i et demokrati og gjøre. Velgerne skal repsekteres...

Det er ikke slik det fungerer. Ifølge den logikken så er Norges største parti utestengt i disse dager. Deres velgere er ikke respektert. Man må ha samarbeidspartnere. Man må gjøre seg spiselig for andre. Man må ha anstendighet. Om da ikke anstendighet og integritet ikke lenger betyr noe da. Se til USA for skrekkeksempel.

 

[Larson]

Joda, men er likevel greit å diskutere både generelle og prinsippielle aspekter ved å slippe de inn i regjering. Ingen andre ledere i Høyre har villet ta de inn i varmen, selv om det har betydd at de selv ikke fikk makt. Det står det stor respekt av. Solberg har ikke disse prinsippielle holdningene; makt betyr alt. Lukke øynene og holde seg for nesa.

Tror nok ikke Erna lukker øynene og holder seg for nesa. Hun tar dem inn med åpne armer. Deler av resten av partiet derimot. Det verdikonservative Høyre vrir seg i graven.

 

[Spiralis]

Å stenge folk ute har ingenting i et demokrati og gjøre. Velgerne skal repsekteres...

Å nei da! Kun de velgere som har de riktige meningene!

 

[Spiralis]

Tror nok ikke Erna lukker øynene og holder seg for nesa. Hun tar dem inn med åpne armer. Deler av resten av partiet derimot. Det verdikonservative Høyre vrir seg i graven.

Ligger ikke i graven ennå, men jeg vred meg jeg også til jeg til slutt måtte innse at jeg var gjort partiløs av Erna og Jan Tore!

 

[Dr Dong]

populister er da slett ikke pr. def. tullinger eller uanstendig. gi meg en anstendig populist i ap. det ville hjulpet på rasjonaliteten i det partiets politikk.
en kunne like gjerne si at ikke-populister (aka elitister og partibyråkrater) er representanter for det uanstendige. erna er nevnt.
(dongen, pr. definisjonem populist med elitistiske trekk.)

 

[rr30629]

Bondevik jr. gidder ikke mer;

"Da Kjell Ingolf Ropstad talte til landsstyret deres i fjor, var temaet menneskeverd. Jeg øynet håpet om å få varme følelser for KrF igjen.

Men hva valgte han? Han konstruerte en konflikt mellom miljøbevegelsen sin kamp for miljøet og KrFs kamp for menneskeverdet! Er det mulig?"

Lite folkevennlig kristenparti

Nå er begeret fullt. Jeg renner over av frustrasjon. KrF er ikke lenger et folkeparti. De har blitt seg selv nærmest.

www.nrk.no

 

[Sleiven]

De blå har fortsetter å gjør mye dumt og uforståelig Men de har i henting å frykte fra opposisjonen
Denne var var kostelig treffende syns jeg...

Grasrota i Ap beskylder Støre for å lede partiet (NRK SATIRIKS)

Støre vil innføre nulltoleranse mot partiledelse.

www.nrk.no

 

[Larson]

Sjokkfunn i pengerapport: - Et jordskjelv

Ny SSB-rapport viser at de rikeste i Norge er langt rikere enn først antatt, og at de skatter langt mindre enn forskerne tidligere har trodd. - Ulikheten i Norge i dag er tilbake på samme nivå som slutten av 1800-tallet, sier SV. - De rikeste skatter etter evne, mener Frp.

www.dagbladet.no

A feature, not a bug.

Husk at siste nytt er at Høyre går inn for å fjerne formueskatten helt. Vi vet hvorfor. De med mye utøver sin makt for å få enda mer.

 

[Larson]

Synes det er rett og rimelig at mitt skattetrykk er 10 % høyere enn topp 1 %, og 15-20 % høyere enn topp 0,1 %.

Ja til formueskatt! Ja, til eiendomskatt!

 

[Asbjørn]

Den nåværende formueskatten er for lett å omgå og fungerer som en særskatt på norsk eierskap. Hvis man selger en bedrift ut av landet og kjøper fast eiendom i stedet er jo problemet løst. Den videre verdistigningen i eiendom blir aldri synlig som en skattbar inntekt noe sted. Det er en dårlig måte å motvirke dette på.

Jeg har ikke fått lest SSB-rapporten ennå, men dette ser ganske alvorlig ut og er litt overraskende. Kanskje en mer treffsikker utjevningspolitikk vil være basert på en bredbasert formue- og eiendomsskatt som fanger opp reell formuesoppbygging uansett aktivaklasse, og (ikke minst) gjeninnføring av en arveavgift/arveskatt. Det er nå en ting om folk tjener seg rike, men det er såpass mye lettere å tjene den andre millionen enn den første at det kan bli massive skjevheter om det får bygge seg opp over flere generasjoner. Det vil hindre den sosiale mobiliteten som er en forutsetning for den nordiske samfunnsmodellen.

Når det er sagt har det vel vært pensum på landets økonomiskoler i mange år at det er først når man tjener noen millioner i året at man kan håpe på å bli nullskatteyter. At det progressive skattesystemet flater ut og deretter blir regressivt er langt fra et nytt problem, uansett hvor mye symbolpolitikk som diskuteres om "rikingene".

 

[lars_erik]

Jøss, ikke verst selvinnsikt fra en Høyre-mann, Asbjørn!

 

[Disqutabel]

Den nåværende formueskatten er for lett å omgå og fungerer som en særskatt på norsk eierskap. Hvis man selger en bedrift ut av landet og kjøper fast eiendom i stedet er jo problemet løst. Det er en dårlig måte å motvirke dette på.

Jeg har ikke fått lest SSB-rapporten ennå, men dette ser ganske alvorlig ut og litt overraskende. Kanskje en mer treffsikker utjevningspolitikk vil være basert på en bredbasert formue- og eiendomsskatt som fanger opp reell formuesoppbygging uansett aktivaklasse og gjeninnføring av en arveskatt. Det er nå en ting om folk tjener seg rike, men det er såpass mye lettere å tjene den andre millionen enn den første at det kan bli massive skjevheter om det får bygge seg opp over flere generasjoner. Det vil hindre den sosiale mobiliteten som er en viktig del av den nordiske samfunnsmodellen.

Det er et beklagelig faktum at disse forskjellene har vært glidende i retning av større skjevfordeling siden godt før H overtok regjeringsmakten, og det virker som om hastigheten er for oppadgående. Dette er hovedårsaken til at jeg ikke kommer til å stemme borgerlig; et samfunn med svak fordelingsmodell styrer mot stupet, jeg ønsker å benytte stemmeretten til å snu denne utviklingen.

 

[lars_erik]

Så er det bare å vente på at Støre får nedsatt en komité, slik at vi i løpet av januar får vite hva Ap mener om dette.

 

[weld77]

Jeg skummet gjennom den og det ser ut som det nye de tar hensyn til er inntekter som tjenes på selskapsnivå, men som ikke betales ut som utbytte og følgelig ikke er med i den offisielle statistikken for personinntekt selv om det er penger tjent noen har rett på en eller annen gang i kraft av eierskap. Hvorvidt og i hvilken grad utbytte faktisk blir betalt ut avhenger rimelig nok i betydelig grad av den skattemessige behandlingen av utbytte. Det er ofte bedre å få noe som kapitalinntekt (i form av f.eks kursgevinst) enn som utbytte.

Det jeg ikke umiddelbart ser og som ved første øyekast fremstår som litt merkelig er at disse inntektene, som da regnes med telles som inntekt, men at det ikke tar hensyn til at overskuddet som genererer disse inntektene er skattelagt på selskapsnivå. Ta det med en klype salt siden jeg kun har skumlest og fort kan ha misforstått noe sentralt.

@Lars-erik, det er relativt bred faglig enighet om at fast eiendom er noe det nær perfekte skatteobjekt siden det ikke kan flyttes noen steder. Det er imidlertid politisk selvmord å foreslå storstilt beskatning av noe slikt. Det ikke så mange er klar over er hvor, sammenlignet med Norge. ekstremt høye eiendomsskatter kan være i USA. Oppimot 2% av bolgens verdi pr år i enkelte delstater over there men med store variasjoner fra stat til stat.

 

[Asbjørn]

Jøss, ikke verst selvinnsikt fra en Høyre-mann, Asbjørn!

Vel, takk for det, men dette er noe jeg har ment lenge, til dels med utgangspunkt i egen livserfaring. Leste jo Piketty's bok da den kom ut også. Denne SSB-rapporten sier bare at dette går mye fortere enn jeg trodde.

 

[Asbjørn]

Jeg skummet gjennom den og det ser ut som det nye de tar hensyn til er inntekter som tjenes på selskapsnivå, men som ikke betales ut som utbytte og følgelig ikke er med i den offisielle statistikken for personinntekt selv om det er penger tjent noen har rett på en eller annen gang i kraft av eierskap. Hvorvidt og i hvilken grad utbytte faktisk blir betalt ut avhenger rimelig nok i betydelig grad av den skattemessige behandlingen av utbytte. Det er ofte bedre å få noe som kapitalinntekt (i form av f.eks kursgevinst) enn som utbytte.

Fra pressemeldingen:

Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser

Inntektsulikheten i Norge er mye større enn det offisiell inntektsstatistikk viser. Forklaringen er at statistikken bare tar med inntekt som er rapportert i de personlige skattemeldingene, og at eiere av selskap har hatt insentiver til å ta ut mindre aksjeutbytte etter at utbytteskatt ble...

www.ssb.no

Innføringen av skatt på aksjeutbytte i 2006 førte til et betydelig fall i utbytte betalt til personlige aksjonærer i forhold til de store utbyttene som ble betalt i årene 2002 - 2005. Dette førte også til et betydelig fall i inntektsulikheten i den offisielle statistikken. Men ved å ta hensyn til tilbakeholdte inntekter i selskapene finner vi at inntektsulikheten i årene etter innføringen av utbytteskatt i 2006 har vært mellom 26 og 65 prosent høyere enn det den offisielle statistikken viser. Denne forskjellen skyldes hovedsakelig at andelen av markedsinntekten (lønnsinntekt pluss kapitalinntekt) som tilfaller de 1 prosent rikeste, har vært mellom 71 og 176 prosent høyere enn det som framkommer av data fra skattemeldingene. Resultatene viser også at de 1 prosent rikeste betaler mindre skatt av hver tjent krone enn folk flest. For de resterende 99 prosentene har korreksjonen for tilbakeholdte inntekter bare gitt små utslag.

Folk tilpasser seg fort endringer i skattesystemet. Derimot ser det ikke ut til at SSB fanger opp tilsvarende formueoppbygging i fast eiendom, som sannsynligvis også er en stor del av totalen og sannsynligvis vil gjøre størst utslag i øvre middelklasse med parkett og eplehaver. De har kanskje ikke stor "skjult" verdioppbygging i selskaper, men de har lagt seg opp store verdier med den prisstigningen som har vært på eiendom de siste 20-30 årene. Jeg vet sånn omtrent hvor mye dette utgjør for min egen del sammenlignet med den skattbare inntekten som fremkommer i selvangivelsen. Riktignok har man ikke realisert verdistigningen før man har solgt (og da er gevinsten stort sett skattefri), men det samme gjelder verdiene i bedrifter som SSB-rapporten analyserer også. Merkelig om SSB ikke har tatt med dette når de setter seg fore å forstå hvordan formue akkumuleres i kongeriket.

 

[weld77]

Men hvorfor regner de tilbakehold overskudd i selskapene som inntekt men ikke ren kursgevinst på børsnoterte akskjer - eller verdistigning på fast eiendom for den saks skyld? Det er jo to sider av samme sak. Om et selskap betaler X kroner i utbytte så faller verdien av selskapet med X give or take litt fra den dagen det handles ex utbytte, ditto om et selskap istedenfor å betale utbytte heller kjøper tilbake egne aksjer (den nye amerikanske nasjonalidretten). Det virker litt som om de har valgt et noe tilfeldig sted å sette en strek for hva som regnes som inntekt og hva som ikke gjør det.

 

[Larson]

Jeg skummet gjennom den og det ser ut som det nye de tar hensyn til er inntekter som tjenes på selskapsnivå, men som ikke betales ut som utbytte og følgelig ikke er med i den offisielle statistikken for personinntekt selv om det er penger tjent noen har rett på en eller annen gang i kraft av eierskap. Hvorvidt og i hvilken grad utbytte faktisk blir betalt ut avhenger rimelig nok i betydelig grad av den skattemessige behandlingen av utbytte. Det er ofte bedre å få noe som kapitalinntekt (i form av f.eks kursgevinst) enn som utbytte.

Det jeg ikke umiddelbart ser og som ved første øyekast fremstår som litt merkelig er at disse inntektene, som da regnes med telles som inntekt, men at det ikke tar hensyn til at overskuddet som genererer disse inntektene er skattelagt på selskapsnivå. Ta det med en klype salt siden jeg kun har skumlest og fort kan ha misforstått noe sentralt.

@Lars-erik, det er relativt bred faglig enighet om at fast eiendom er noe det nær perfekte skatteobjekt siden det ikke kan flyttes noen steder. Det er imidlertid politisk selvmord å foreslå storstilt beskatning av noe slikt. Det ikke så mange er klar over er hvor, sammenlignet med Norge. ekstremt høye eiendomsskatter kan være i USA. Oppimot 2% av bolgens verdi pr år i enkelte delstater over there men med store variasjoner fra stat til stat.

jeg ser ikke hvordan det er politisk selvmord å foreslå eiendomsskatt på boliger med verdi over 5 millioner i storbyene og 3 millioner ellers. Eier du slikt så har du råd til betale litt ekstra i statskassen.

Den minstepensjonisten av en rederfrue som Høyre elsker å skyve foran seg kan leie ut et rom.

 

[weld77]

jeg ser ikke hvordan det er politisk selvmord å foreslå eiendomsskatt på boliger med verdi over 5 millioner i storbyene og 3 millioner ellers. Eier du slikt så har du råd til betale litt ekstra i statskassen.

Eiendomsskatt gir p.t. eksakt kroner 0,- i statskassen da det er en kommunal skatt. Tror det er 320 eller noe slik at Norges kommuner som har innført det med varierende satser (hva satsene er og hvordan de kan trappes opp til et definert maksimum er lovregulert).

Det som er politisk selvmord er å innføre en nasjonal eiendomsskatt som virkelig monner - altså som en start å skattlegge det ca som annen formue om man vil forhindre sterke skatteincentiver for å legge penger i bolig eller enda mer for å vri formuebeskatning bort fra mer produktiv kapital og over på boligkapital. Og man får fortsatt problemet med at det skal betales av folks kontantstrøm men beregnes fra verdien av et formueobjekt som ikke genererer noen kontantstrøm om man da ser bort fra fraværet av leieinntekter man ellers måtte betalt. En eiendomsskatt er en objektskatt og følgelig knyttet til objektet som beskattes. Det er i de store byene relativt mange som bor i verdifulle boliger men ikke har særlig mye inntekt. Man kan velge å synes synd på slike (jeg gjør det ikke) men det er her de politiske problemene fort oppstår.

 

[Disqutabel]

jeg ser ikke hvordan det er politisk selvmord å foreslå eiendomsskatt på boliger med verdi over 5 millioner i storbyene og 3 millioner ellers. Eier du slikt så har du råd til betale litt ekstra i statskassen.

Den minstepensjonisten av en rederfrue som Høyre elsker å skyve foran seg kan leie ut et rom.

Tja. Mitt barndomshjem kjøpte jeg tidlig, ettersom mine foreldre døde veldig unge. Deretter har jeg stort sett benyttet midlene til oppussing. Dette var så å si ute på landet da jeg ble født, nå er det pressområde. Verdien har tatt av, lønna mi har det ikke. Jeg kjenner også en hyggelig kommuneansatt som tilfeldigvis ble født på Nesøya, der hans foreldre også hadde vokst opp, leeeeenge før det ble samlingssted for snobbene. Det finnes ikke sjans i verden for at en kommuneansatt kan cashe ut, bare fordi tomt og hus har endt opp med abnorme verdier.

For min egen del... joda, jeg er villig til å betale mer skatt for å øke fordelingen. Jeg ligger bittelitt over industriarbeiderlønn så lenge jeg ikke er permittert.

Dette med arbeidende kapital kan også være problematisk, om du har investert pengene i produksjonsmidler, er det diskuterbart om det skal beskattes hardt. Men dersom du har råd til å kjøpe en hytte til 22 mill og en båt til 11, + et par tre biler til 1 mill hver, da har du en del fri kapital som antakelig burde kunne fordeles noe bedre.

 

[Larson]

Eiendomsskatt gir p.t. eksakt kroner 0,- i statskassen da det er en kommunal skatt. Tror det er 320 eller noe slik at Norges kommuner som har innført det med varierende satser (hva satsene er og hvordan de kan trappes opp til et definert maksimum er lovregulert).

Det som er politisk selvmord er å innføre en nasjonal eiendomsskatt som virkelig monner - altså som en start å skattlegge det ca som annen formue om man vil forhindre sterke skatteincentiver for å legge penger i bolig eller enda mer for å vri formuebeskatning bort fra mer produktiv kapital og over på boligkapital. Og man får fortsatt problemet med at det skal betales av folks kontantstrøm men beregnes fra verdien av et formueobjekt som ikke genererer noen kontantstrøm om man da ser bort fra fraværet av leieinntekter man ellers måtte betalt. En eiendomsskatt er en objektskatt og følgelig knyttet til objektet som beskattes. Det er i de store byene relativt mange som bor i verdifulle boliger men ikke har særlig mye inntekt. Man kan velge å synes synd på slike (jeg gjør det ikke) men det er her de politiske problemene fort oppstår.

De som har lav inntekt, men som bor i svært verdifulle boliger kan fint belåne boligen eller leie ut et rom. Eiendomsskatten vil aldri komme i nærheten av hva folk på leiemarkedet må betale. Har du vært heldig og bor i en bolig til 10 mill, 1 % av overskytende 5 mill blir da 50.000 kr. 4.000 kr i måneden i eiendomsskatt. Prøv å lei noe til 4000 kr. Du får et 6 kvadrat bøttekott i et bofellesskap, hvis du er heldig.

Eldre bruker allerede boligen som minibank, så de har null problemer med å belåne den, så hvis de insisterer på høyt forbruk kan de fint belåne den litt til.

Jeg vil mye heller senke avgiftene(moms) på det aller nødvendigste: mat og transport. 13 % matmoms. Rammer de fattige hardest da de bruker mer av sin disponible inntekt på mat. Lite luksus å finne der.

eiendomsskatt rammer de med formue og høytinntekt. Ønsker du å bo i en bolig til 5 mill, og har den nedbetalt så har du råd til betale. I tillegg holder det eiendomsprisene i sjakk.

edit:
Jeg ser ikke den politiske selvmordet i dette. Eiendomsskatt vil ikke ramme folk flest i det hele tatt. Gulvet vil sørge for det. Hva som er galt er at folk med millioninntekt betaler 0 i formueskatt, fordi de har investert i eiendom.

 

[MML]

Problemet er jo dette "gulvet". Bort med det og skattlegg boligformue som annen formue. Dilemmaet er jo at det er her det politiske selvmordet kommer inn i bildet.

 

[Larson]

Ikke noe feil med et gulv. 25 %-verdsettelsen av bolig er et massivt problem.

 

[Asbjørn]

Den minstepensjonisten av en rederfrue som Høyre elsker å skyve foran seg kan leie ut et rom.

Legg merke til at rederfruens palass og verdistigningen på dette ikke inngår i SSB-tallene. For meg fremstår det som mer enn merkelig. Det er jo et paradeeksempel på hvordan man har trukket ut verdier fra formuesbeskattede eierandeler i et selskap og plassert dem i skattemessig begunstiget eiendom i stedet, og får en skattefri verdistigning som fort må telles i millioner pr år. Denne avgrensningen kunne vært OK i en forskningsartikkel som ser på effekten av å innføre skatt på aksjeutbytte i 2006 og hvordan bedrifter og eiere har tilpasset seg dette, men det ser ikke ut til å svare på det overskriftene utbasunerer.

 

[Terje-A]

Eiendomsskatt er fornuftig i et moderne samfunn, det er enkelt å skattlegge et fysisk objekt, men at det nærmest er tverrpolitisk enighet om at det er fornuftig å ha et skatteregime som gjør at boliger blir investeringsobjekter istedenfor et sted å bo er merkelig. En start ville vært å bruke en mer reel verdi. Skatteetaten regner ut antatt markedsverdi som det kan beregnes eiendomsskatt på. Min leilighet har en markedsverdi ifølge skatteetaten som er ca. 1/4 av salgsverdi i dag. Det henger jo ikke på greip.

 

[weld77]

Ikke noe feil med et gulv. 25 %-verdsettelsen av bolig er et massivt problem.

hvorfor et gulv? Bør det være (formue)skattemessig relevant om man plasser sin formue i bolig med gulv eller i aksjer eller i banken uten et gulv mens man leier en bolig?

gulv og verdifrafrag er er forsøk på å gjøre en objektskatt progressiv, det gir noen merkelige utslag.

 

[Larson]

Progressiv skattesatser er rettferdig. Flat skatt er usosialt.

 

[weld77]

Progressiv skattesatser er rettferdig. Flat skatt er usosialt.

Det har jeg aldri benektet, poenger var at å prøve å gjøre en objektskatt progressiv får noen merkelig utslag. Som at det ikke nødvendigvis er noe samsvar mellom objektets skattemessige verdi og eierens skatteevne. For inntektsbeskatning har man ikke dette problemet da skattegrunnlaget beregnes direkte fra en pengestrøm inn, hvoav man kan bruke en del på å betale skatteregningen og størrelsen på skatteregningen skaleres med inntekten.

Det er selve objektet som beskattes, ikke eieren, men det er eieren som betaler skatten da objektet i seg selv ikke har noen skatteevne.

 

[Asbjørn]

Men klasseskillet (hvis vi skal driste oss til å bruke et sånt ord) går mellom de som leier og de som eier. Ved å eie egen bolig sparer man opp egenkapital etter hvert som man nedbetaler lånet, og verdistigningen er en skattefri inntekt som ikke synes noe sted og som enten kan overlates til neste generasjon eller realiseres skattefritt den dagen man velger å selge. Ved å leie, vel, man betaler ned utleierens lån og dekker utleierens vedlikeholdskostnader.

Hvorfor skulle det være et bunnfradrag, annet enn som en populistisk/politisk greie for å få folk til å tro at det er "de rike" som betaler? Prosentsatsen på 25 % av markedsverdi er bare en annen måte å uttrykke skattesatsen på. 1 % av 25 % av markedsverdi blir det samme som 0,25 % av markedsverdi. Hvorfor komplisere det mer enn nødvendig?

 

[Dr Dong]

Men klasseskillet (hvis vi skal driste oss til å bruke et sånt ord) […]

GUD!

 

[Asbjørn]

Ja, jeg vet. Vaske munnen med såpe. Eller kanskje tastaturet.

Men i dette tilfellet er det ganske berettiget, sånn som norsk økonomi fungerer. Sitter man med noen ti-talls millioner i fast eiendom på et noenlunde sentralt sted (f eks fordi man arvet et hus til et par millioner for noen år siden) tilsvarer den verdistigningen i et normalt år ganske mye formuesøkning sammenlignet med hva en leietaker kan greie å spare på konto pr år. Over et par generasjoner blir det seriøst mye penger av det. Husk at 7 % per år er en dobling på ti år, og det er gjennomsnittlig verdiøkning pr år for fast eiendom i Norge.

Boligprisutvikling

Her kunne du beregne gjennomsnittlig prisutvikling på boliger i 11 forskjellige distrikter av landet tilbake til 1992.

www.smartepenger.no

 

[weld77]

Men i dette tilfellet er det ganske berettiget, sånn som norsk økonomi fungerer. Sitter man med noen ti-talls millioner i fast eiendom på et noenlunde sentralt sted tilsvarer den verdistigningen i et normalt år ganske mye penger sammenlignet med hva en leietaker kan greie å spare på konto pr år. Over et par generasjoner blir det seriøst mye penger av det.

Skal ikke så mye til heller. Uten å ha finregnet på det så ville, om vi solgte huset og flyttet ett eller annet sted med rimelige boliger så ville gevinst etter skatt på 0% vært en stor inntekskilde tilsvarende en svært godt betalt ekstrajobb på fulltid. Sleggeregnet ville det utgjort een hel del titusener i måneden helt skattefritt - og dette er helt uten å ha gjort noe spesielt scoop i Oslos eiendomsmarked. Det samme gjelder i større eller mindre grad alle som har vært etablerte i Oslo i en del år Hva som tiiser at denne inntekten - som endatil er ganske greit realiserbar om man vil flytte på seg - ikke skal telle med i husholdningsinntektene mens tilbakeholdt utbytte i selskaper skal telle med er relativt underlig i den konteksten SSB-forskerene opererer i fremstår noe underlig.

 

[Aurora]

Her er det en merkelige betraktininger fra flere som med all sannsynlighet har høy inntekt og god råd. Slik er det nok ikke utover det ganske land. Jeg bygde hus i 1979/80 og skal snart bli pensjonist. Huset kostet i sin tid 300.000, delvis fordi tomta var tilnærmet gratis, selv om den ble kjøpt fra en privat utbygger. Byggeprisen ville stort sett vrt den samme om huset hadde blitt bygd i et område som i dag er pressområde, men tomteprisen kunne sikkert glatt vært 2-300.000 alene istedet for 30.000. Nå bor jeg i et område uten særlig boligpress, slik takstverdien er forholdvis lav. Den hadde nok glatt vært tredoblet i mer bymessige omgivelser.
Da jeg bygde var det nok mange rundt omrking som bygde til omtrent samme kostnad, men med jobber som var langt fra høyinntekstgruppene. Som pensjonister vil mange av disse ikke ha så veldig mye over minstepensjon. Å forlange at disse skal selge for så å flytte til en lavkostområde blir regelrett tøvete. Dette gjerlder egentlig også de som tilfeldigvis kjøpte eller overtok en eiendom for mange år siden, men som idag har stor verdi. Så lenge man bor i egen bolig ser jeg store problemer med flere av forslagene her. Det er liten om noen tvil om at prisen på eie- eller leiebolig i pressområdene i stor grad skyldes "eiendomsutviklere" og spekulanter som investerer i eiendom med basis i prisutvkiling eller store leieinntekter. Det er jo disse som egentlig drar inntekter og verdiøkning. Beskatning av dette segmentet må derfor være veien å gå, - og ikke etter minstepensjonister som tilfeldigvis har fått en verdiøkning, - stor eller liten. Når man forventer at minstepensjonisten skal låne på eiendommen for å betale ytterligere skatt, blir resonnementet helt på trynet. "Rederfruen" i 70-åra som blir minstepensjonist er fullt sammenlignbar med kona til mange arbeidere uten lukrative statlige eller kommunale pensjonsavtalet. Hjemmeværende ektefeller var faktisk vanlig til langt uti 60åra og enda litt til, selv om noen faktisk arbeidet med hus og hjem, mens andre tilbragte dagen i "Palmehaven" eller lignende etablissementer. Forskjellen er at "rederfruen" mest sannsynlig har kroner i banken, mens fiskerkona ikke har det.....

 

[Asbjørn]

Skal ikke så mye til heller. Uten å ha finregnet på det så ville, om vi solgte huset og flyttet ett eller annet sted med rimelige boliger så ville gevinst etter skatt på 0% vært en stor inntekskilde tilsvarende en svært godt betalt ekstrajobb på fulltid. Sleggeregnet ville det utgjort een hel del titusener i måneden helt skattefritt - og dette er helt uten å ha gjort noe spesielt scoop i Oslos eiendomsmarked. Det samme gjelder i større eller mindre grad alle som har vært etablerte i Oslo i en del år Hva som tiiser at denne inntekten - som endatil er ganske greit realiserbar om man vil flytte på seg - ikke skal telle med i husholdningsinntektene mens tilbakeholdt utbytte i selskaper skal telle med er relativt underlig i den konteksten SSB-forskerene opererer i fremstår noe underlig.

Ja, Piketty brukte en inntektsdefinisjon som (etter hukommelsen) var forbruk gjennom året + (formue ved utgangen av året - formue ved inngangen av året). Alt regnet etter faktisk markedsverdi, selvsagt. Det ville gitt et langt bedre utgangspunkt for den analysen SSB hevder å ha gjort:

Ulikheten i Norge er betydelig større enn først antatt, og de rikeste bidrar med mindre av inntekten sin til spleiselaget enn folk flest.

Det slås fast i en SSB-rapport som ble publisert i morgentimene i dag. Tidligere statistikker har bare brukt inntekt rapportert inn gjennom skattemeldingene. Men denne gang har SSB brukt flere typer data.

OK, men hvorfor ikke ta frem tall som er sammenlignbare med Pikettys lange tidsserier når man først er i gang? Veldig mye av formuesoppbygningen Piketty påpekte som økende ulikhet fra ca 1970 og frem til nå ligger i middelklassens oppbygging av boligformue, ikke i bedriftseiernes oppbygging av egenkapital i balanseregnskapet for bedriftene.

 

[Larson]

ser ikke problemet. Har du en nedbetalt bolig, så har du glatt råd til 2-3000 kr i måneden til eiendomsskatt.

Finnes flust av minstepensjonister som er på leiemarkedet. De må betale betraktelig mer enn 2-3000 kroner.

 

[Asbjørn]

Her er det en merkelige betraktininger fra flere som med all sannsynlighet har høy inntekt og god råd.

For all del, men gjennomsnittlig utvikling i eiendomspriser i Norge siden 1992 er 6,7 % per år, litt mer for leiligheter og litt mindre for eneboliger. I Oslo + Bærum er det 8,2 % i snitt, men i Nord-Norge er det 5,2 % siden 2005 (har ikke eldre tall). Selv det er 2 % mer enn lønnsøkningen i perioden og et bra skubb for å bygge formue over lang tid for den som eier vs den som leier. Ellers er jo dette et solid argument for å ta utgangspunkt i markedsverdi ved skattlegging heller enn sjablonmessige kvadratmetersatser.

 

[Aurora]

Jo,men da bruker du sjablongtall.... Tromsø er feks. nr.2 på galemattislista, nest etter Oslo. Bodø ligger også svært høyt nå. Pressområdene er i stor grad skyldig i å dra opp statistikkene, mens distriktene ofte står mer eller mindre stille. Her i området har feks. takstene stått mer eller mindre stille i 10-15 år... kanskje rundt 20-25% siden 2005....

 

[Asbjørn]

Som sagt, et veldig godt argument for å gå ut fra markedsverdi. Dette er ikke likt fordelt, og vi så nettopp i en annen tråd at oppussingsobjekter av eneboliger i Innlandet går for en slikk og ingenting. Men det er jo nettopp de ulikhetene i oppbygging av formue, spesielt når den går i arv til neste generasjon og gir dem en helt annen starthjelp enn hva en bondetamp fra landet kan håpe på, som er poenget her.

Det må være litt friksjon der for å hindre at ulikhetene bygger seg opp fra generasjon til generasjon, men ikke mer friksjon enn at nevnte bondetamp kan jobbe hekken av seg en 30-40 års tid, nyte fruktene av det i de neste 20-30, for så å kunne overlevere en passe stor slump til neste generasjon som kompensasjon for at man ikke var med på alle fotballtreninger og korpsøvelser. Det er en balansegang hvor det må lønne seg å jobbe og å investere, men ikke mer enn at kortene trekkes på nytt for hver generasjon.

Tidsperspektivet i det er også viktig. Det er selvsagt prisverdig å prioritere familie over karriere i småbarnstiden, men verden er nå engang slik at med 7 % verdistigning på eiendom pr år og dobling hvert tiende år har det en veldig høy kostnad i pensjonstilværelsen å utsette inntjeningen med 10 eller 20 år.

Tilfeldig valgt eksempel, selvsagt. Enhver likhet med virkelige personer er utilsiktet.

 

[weld77]

Jo,men da bruker du sjablongtall.... Tromsø er feks. nr.2 på galemattislista, nest etter Oslo. Bodø ligger også svært høyt nå. Pressområdene er i stor grad skyldig i å dra opp statistikkene, mens distriktene ofte står mer eller mindre stille. Her i området har feks. takstene stått mer eller mindre stille i 10-15 år... kanskje rundt 20-25% siden 2005....

Men da har der heller ikke blitt bygget noe boligformue av betydning som evt skal beskattes heller som er hva som er tema her.

 

[weld77]

ser ikke problemet. Har du en nedbetalt bolig, så har du glatt råd til 2-3000 kr i måneden til eiendomsskatt.

Finnes flust av minstepensjonister som er på leiemarkedet. De må betale betraktelig mer enn 2-3000 kroner.

Når jeg en gang har nedbetalt boliglånet mitt så er jeg svært interessert i å vite hvordan jeg kan bli boende i den uten at det påløper andre kostnader enn eiedomsskatt for å bo i den.