Som sagt, de reglene har jeg fulgt til minste komma i flere uker tilsammen. Den største forskjellen fra de tilsvarende svenske instruksjonene er "skal" vs "bör" og mer detaljerte regler. Sikkerhetsventilen i de norske er "helt nødvendige ærender"/"mangel på alternativer", som slår inn ganske fort hvis både fruen og jeg er i karantene etter å ha vært over grensen sammen. I motsatt fall er det jo en glimrende unnskyldning for å overlate handleturen til henne. Handletur på Bauhaus, tannlegebesøk etc er derimot ikke OK. Kollektivtransport har jeg uansett ikke brukt siden 5 mars.
Netto effekt: Må planlegge litt, slik at saker som ikke kan gjøres fra karantenestatus ikke kommer de første ti dagene etter grensekryssing, noe som også betyr at hvis jeg først har satt meg i karantenestatus kan jeg like gjerne bli på svensk side av grensen en uke eller to når jeg først er der. Hjemmekontor der eller her gjør jo ingen forskjell, men jeg er altså ikke i noen form for innreisekarantene etter ankomst Sverige.
Forrige gang fant jeg en småsyk sønn på hytta, som selv mente at det han hadde da lignet mistenkelig på det han hadde hatt i Melbourne i mars, pluss at det var et pågående utbrudd i området, så jeg valgte å bli der til eventuell inkubasjonstid for min del var overstått når jeg først var eksponert. Om det var samme f..nskap ville jeg ikke dra det med meg tilbake hjem. Det var vel ikke nødvendig etter hverken svenske eller norske regler, men det virket tryggest slik. Og etter at jeg hadde reist hjem fikk fruen stå for innkjøpene en stund, og besøk av svigermor var ikke veldig aktuelt.
Legg forresten merke til at begge lands regler har et innslagspunkt ved eventuelle symptomer mens man er i husstandskarantene/hushållskontakt. Da er det testing og isolasjon som gjelder. Der blir svenskene veldig spesifikke: Personer med symtom ska isolera sig och utan dröjsmål kontakta hälso- och sjukvården för provtagning.