Det er ren identitetspolitikk. Enten "heier du på riktig lag", eller så er du medlem av feil stamme og sikkert kommunist. Det er ikke så mye mer der enn det.
Ja, men hva er poenget med denne jævla identiteten? Hvor kommer den fra? Hvorfor mangler enkelte evnen til å la seg utfordre, eller utfordre seg selv, for den del, til å underbygge meninger, eventuelt forsøke å forstå andres holdninger til ting?
Poenget er at det å heie på et fotballag i all hovedsak er en uskyldig greie, med mye "vennskapelig krangling" om meningsløsheter. Vi menn(esker) behøver sånt, det er vel derfor vi er på HFS, også, fordi vi bedriver meningsløs nerding omkring hvor bra det går an å få musikken til å overføres fra en eller annen lagringsplass. Stort sett uskyldig, det hele. Men i det øyeblikket det på et eller annet vis blir religiøst, og politisk på samme tid, da er det ikke moro, da er det ikke uskyldig, da er det ikke vennskapelig, da er det plutselig alvor, til og med en alvor som kan bli blodig, om man er religiøs nok i sine politiske ståsteder. Og det interessante med dette er at som prinsipp har jo nesten alle samme mål;
et best mulig samfunn for alle.
Men du skal faktisk ikke ha lest mange bøker, eller tenkt mange tanker for å forstå at DJ Trumps metode ikke skaper et godt samfunn. Dessuten at den amerikanske modellen er ganske dårlig i seg selv.