Jeg for min del gir Sørloth min fulle støtte. Han gikk sikkert for langt i en opphetet diskusjon, og det gjorde Langerbäck også. Det kan skje alle. Men han fortjener respekt for å ha baller nok til å si hva han mener direkte til de det gjelder. De fleste ville sagt det til alle andre i stedet. Han fortjener også respekt for å unnskylde sin oppførsel etterpå, og han fortjener respekt for å ikke fortsette diskusjonen etter at de ble enige om å legge den bak seg. Han fortjener ikke å stå alene i det han står i nå. Det kunne like gjerne vært min sønn som sto der nå. (Hvis han hadde vært like god i fotball)
Et tema som sto da VG først slo opp denne saken var:
"Tirsdag kveld hadde landslagsledelsen planlagt gruppemøter med de ulike lagdelene. Dette skjedde etter at landslagsledelsen søndagen i forveien hadde invitert spillerne til å oppsummere sine tilbakemeldinger i grupper på fem og fem.
Først ut var spissene: Sørloth, Erling Braut Haaland og Joshua King satte seg ned på et grupperom med Lagerbäck og «Perry».
Møtet skulle være forholdsvis kort, men gikk mer enn en halvtime over tiden, slik at neste gruppe, som var midtbanespillerne, måtte vente lenge utenfor rommet.
På spissmøtet skal Sørloth ha tatt opp det han mente var flere forbedringspunkter i Norges spillestil og tilnærming til Serbia-kampen, som endte med 1–2-tap etter ekstraomganger.
Stemmer ble hevet flere ganger under gruppemøtet, og stemningen medførte at det aldri ble noe møte kun for midtbanespillerne eller forsvarsspillerne."
Da kan man jo spørre seg om de andre spissenes rolle i dette. Var de enige med Sørloth, men lot ham stå alene i stormen, eller sågar gi sin ståtte til LL etterpå, slik King gjorde?