Kanskje litt flisespikking, men sidan du også bare er eit menneske, så tenkte eg å nemne at det er omvendt. Når lufthastigheten går opp, så går trykket ned. Mulig det er eg som misforstår det du prøver å formidle, men i sjølve røret, så vil faktisk trykket synke under atmosfære. Det er vel derfor dei fleste kaller det for sugemotor på bil(forgasser bruker Bernoullis prinsipp), den suger inn bensin som har atmosfærisk trykk, samanlikna med innsuget som genererer eit undertrykk. Ein kunnskapsrik kompis sa; "Er det suge eller blåse motor", dette åpenbart eit lurespm for å sette dei små grå i sving. Er det atmosfære som trykker, eller er det motoren som suger? Kan diskuteres.
Vel, flisespikking eller ikke, det er alltid gøy å nerde litt!
Bernoulli tar ikke hensyn til stagnasjonstrykket. Vi kan derfor se dette på flere måter for å øke forståelsen. Vi kan tenke oss at trykket mot en flate avhenger av om den beveger seg med gassen eller ikke. Om vi lukker endene på bassporten og beveger den med 17m/s vil vi ha samme trykk som når luften ikke beveger seg. Derfor blir det ikke nødvendigvis et spørsmål om trykket mot portens flater, men heller et spørsmål om partiklenes innbyrdes trykk.
Tilsvarende eksempelet der selve beholderen er lukket kan man forestille seg at man har en rund skive i svært tynt papir som beveger seg med luften inne i porten. Det vil der være en ørliten trykkforskjell på de to sidene, som representerer den kraften som skal til for å akselerere papiret.
Når luften kommer ut av porten møter den trykket utenfor. Selv om luften utenfor står stille, mens luften i porten beveger seg, fører ikke det til et undertrykk, men derimot et overtrykk. Grunnen til at dette kan se ut til å butte i Bernoullis prinsipp er at vi nå opplever stagnasjonstrykket, og ikke det absolutte trykket. Men siden summen av halve kvadratet av hastigheten, og forholdet mellom trykk og tetthet, til en hver tid er konstant kan vi tenke oss følgende:
Inne i kassa øker trykket fordi membranen komprimerer luften. Det oppstår en trykkforskjell mellom luften inne i kassa og utenfor. Dette setter i gang en bevegelse.
Absoluttrykket i porten er i og for seg uinteressant, men om vi betrakter molekylenes innbyrdes påvirkning så er det trykkforskjellen fra inne i kassa til utenfor som sørger for å styre bevegelsen av luften i porten. Når luften så kommer ut av porten ser vi igjen at, i og med at bevegelsen er igangsatt av et høyere trykk, så er også stagnasjonstrykket i porten høyere enn trykket utenfor, og derfor kan det bli trykk.
Det er dette stagnasjonstrykket og overgangen til lydbølger som er interessant, og det er også her Bernoulli blir interessant. Vi kan se for oss at når luften som kommer gjennom porten møter luften utenfor vil arealet av luften som kommer gjennom porten og luften den møter utenfor være omtrent 1:1 i senter på porten. Langs kantene derimot, vil arealet av luften som kommer gjennom porten være langt mindre enn arealet av luften den møter. Det betyr at luften utenfor vil være langt lettere å komprimere. Det betyr også at mottrykket luften møter er langt mindre, og der kommer Bernoulli inn, for her blir lufthastighetene helt vilt høye.
Man kan for eksempel godt argumentere for at 4 stk 5cm porter vil gi mindre problemer med luftstøy enn 1 stk 10cm port fordi de har dobbelt så stor omkrets til sammen.
Når det gjelder sugemotor, det hersker en misoppfatning om at dette handler om forgasser vs innsprøytning, men det handler egentlig om fravær av turbo eller kompressor.
![20201102_175416[2233].jpg](data:image/svg+xml;charset=utf-8,%3Csvg xmlns%3D'http%3A%2F%2Fwww.w3.org%2F2000%2Fsvg' width='1440' height='1080' viewBox%3D'0 0 1440 1080'%2F%3E)