Helt sant.
Personlig foretrekker jeg myke membraner - som Mylar - framfor Titanium. Det er mindre sannsynlig at lydkarakteren gir opphav til lytteutmattelse.
Prisen er en mindre 'glitrende' toppoktave.
Der er nok verden litt delt, og med god grunn. Jeg tror det hersker en brukbar konsensus rundt at beryllium er et fantastisk godt materiale som overgår titanium og polymermembraner. Så har vi titanium med titanium nitrid-coating. Det har vært uttalt ting som "beryllium, eat your heart out" om disse i 3" størrelse. Videre har karbonmembraner begynt å få en viss utbredelse.
Et par beskrivelser jeg har hørt om polymermembraner går ut på følgende:
"- De låter behagelig, men skarptromma høres ut som en softis som deiser i asfalten"
og
"- Plastmembraner låter sovepose"
Dette er tendenser vi ser på mellomtonedrivere som har høy indre demping av en eller annen grunn. Enten i selve membranen og/eller som følge av mekanisk demping i oppheng, eddy current brems i spoleform osv. Felles for disse er at en større andel av energien som tilføres driveren lagres en viss tid i det mekaniske og elektromagnetiske systemet og slippes ut distribuert i tid. Denne effekten er ikkeharmonisk i den forstand at den energien som slipper ut ikke følger noe tonalt system som relaterer direkte til signalet. Det er mer "mye energi inn betyr mye støy, lite energi inn betyr lite støy", sånn at en ikkeharmonisk støy alltid utgjør en viss andel av det vi hører.
Men det er også en fordel med denne dempingen. I modale systemer (noe alle ledd av en driver er) kan vi kontrollere modene med demping. En økning i dempingen innebærer automatisk en reduksjon av den modale oppførselen.
Man står da med valget mellom relativt kraftige moder og lite støy, eller svake moder men mye støy.
For å kunne velge det beste kompromisset må man analysere hvor disse modene kommer. Når en mode ligger utenfor det hørbare området vil man ikke ha noen fordeler av å dempe den, men mange ulemper. Da blir egentlig spørsmålet om man kan fjerne alle modene i det hørbare området. Som du selv viste, dette er et problem i 4" membraner, selv med berylliumsmembran. Dette blir en funksjon av membranens geometri, størrelse, E-modul og massen. Med andre ord, en beryllium ringradiator burde være fantastisk, men det finnes ikke. En titanium eller aluminium ringradiator vil ikke ha altfor mye problemer med modal oppførsel, og vil ha mye lavere demping enn en polymer ringradiator av samme størrelse. Men de vil ha en stor masse-penalty som også er en viktig faktor i en kompresjonsdriver.
En karbonmembran med lav resinprosent (under 50%) vil ha lav demping og lav masse, så den vil vinne i begge leirene, og mht masse vinner den også over beryllium. Om vi ser på forholdet mellom E-modul og masse gir det oss en lydhastighet rundt 7500-8500m/s i karbonmembranen, og 13500m/s i beryllium. Dette er en klar fordel i favør beryllium, dersom membranen er utformet slik at modene ligger nær det hørbare området.
