Jeg håper du har rett i at det er så lite som skal til JMM, men jeg tviler.
Noen av mine tanker rundt dette:
1) USA har kun to politiske partier som har reell innflytelse. Begge er finansiert av de som har penger. De som er midt på treet og nedover sånn økonomisk har strengt tatt ikke et parti som styres av sine egne. Så utjevningspolitikk i USA blir en form for filantropi, der rike og priviligerte synes sånn passe synd på de som ikke er like heldige. Det blir for puslete. Og topartisystemet kan ikke endres uten at de to som deler makten gir fra seg makt. Det kommer ikke til å skje.
2) Store økonomiske og sosiale forskjeller som det kanskje er umulig å reversere. Det betyr f.eks. at det er lite realistisk for USA å få et helsevesen som gir like mye helse per krone som i Norge. De som har kritisk helsekompetanse har høye lønninger, og de som eier helseforetakene har høye inntjeningsforventninger.
3) Den amerikanske folkesjelen har røtter i innvandrere som reiste fra sine respektive hjemland fordi de ble undertrykt økonomisk og religiøst. Så de har det litt i ryggraden at en sterk offentlig sektor er undertrykkende og ikke utjevnende. Av omtrent samme grunn er delstatshovedstatene i USA nr 2 og 3 byer, hvorav mange de færreste har hørt om. De har tatt noen grep for å holde offentlig sektor nede.
4) En del av både kulturen og strukturen er at USA er et meritokrati. De som presterer skal få godt betalt. Og de som fikk godt betalt for 100 år siden visste hvordan de skulle ta vare på sine barn. Og så går prestasjonsnivået i arv, fordi barn av foreldre som har gjort det bra får mye bedre forutsetninger for å lykkes enn andre.
Noen av mine tanker rundt dette:
1) USA har kun to politiske partier som har reell innflytelse. Begge er finansiert av de som har penger. De som er midt på treet og nedover sånn økonomisk har strengt tatt ikke et parti som styres av sine egne. Så utjevningspolitikk i USA blir en form for filantropi, der rike og priviligerte synes sånn passe synd på de som ikke er like heldige. Det blir for puslete. Og topartisystemet kan ikke endres uten at de to som deler makten gir fra seg makt. Det kommer ikke til å skje.
2) Store økonomiske og sosiale forskjeller som det kanskje er umulig å reversere. Det betyr f.eks. at det er lite realistisk for USA å få et helsevesen som gir like mye helse per krone som i Norge. De som har kritisk helsekompetanse har høye lønninger, og de som eier helseforetakene har høye inntjeningsforventninger.
3) Den amerikanske folkesjelen har røtter i innvandrere som reiste fra sine respektive hjemland fordi de ble undertrykt økonomisk og religiøst. Så de har det litt i ryggraden at en sterk offentlig sektor er undertrykkende og ikke utjevnende. Av omtrent samme grunn er delstatshovedstatene i USA nr 2 og 3 byer, hvorav mange de færreste har hørt om. De har tatt noen grep for å holde offentlig sektor nede.
4) En del av både kulturen og strukturen er at USA er et meritokrati. De som presterer skal få godt betalt. Og de som fikk godt betalt for 100 år siden visste hvordan de skulle ta vare på sine barn. Og så går prestasjonsnivået i arv, fordi barn av foreldre som har gjort det bra får mye bedre forutsetninger for å lykkes enn andre.
