P
parafinoksen
Gjest
Det vi ser på som solidaritet, ser mange der på som gisseltaking. Samarbeidsgrunnlaget blir litt vanskelig.Svaret demonstrerer til fulle hvordan man tenker "over there"....
Det vi ser på som solidaritet, ser mange der på som gisseltaking. Samarbeidsgrunnlaget blir litt vanskelig.Svaret demonstrerer til fulle hvordan man tenker "over there"....
Begynner å bli en stund siden.Det er landet folk rømte til for å slippe unna undertrykking. Selvråderetten stikker dypt.
Det morsomme er jo at de fortsatt betaler andres sykehusregning, forsikring er vel sosialisme i praksis. I tillegg er sykehus pliktige til å gi øyeblikkelig hjelp også til de som ikke kan betale, det blir gjerne ofte dyrere å drøye det så lenge istedenfor å behandle før noe blir akuttSanders har retweetet en video på TikTok fra et offentlig norsk sykehus.
Kommentarfeltet er illustrerende
Vis vedlegget 678483
Det sier også noe om kart vs terreng når noe som er selvfølgelig realitet og FrP-politikk i Norge anses som radikal sosialisme i USA, både av Sanders når han fremhever dette som noe i retning av en utopisk visjon, og av motstanderne som raser over slike kommunistfantasier. Det er "kommunismen" trumpistene var så redde for før valget. Only in America.Sanders har retweetet en video på TikTok fra et offentlig norsk sykehus.
Sant nok, men kultur er en treg materie. Holdninger og verdier går i arv og lever lenge etter at folk har glemt hvor de kommer fra.Begynner å bli en stund siden.
En historisk tilfeldighet. Det var ikke så mye til offentlig finansiert helsevesen på 1930-tallet, hverken der eller her. Under andre verdenskrig var det lønns- og prisstopp i USA samtidig med mangel på kvalifisert arbeidskraft. Å tilby ansatte helseforsikring var et smutthull for å omgå loven om lønnsstopp. Det ble fort ganske vanlig, og når det først hadde vokst opp en hel forsikringsindustri rundt det konseptet er det vanskelig å bli kvitt.Jeg har rett og slett store problemer med å forstå motstanden mot slik organisering av helsevesenet, selv om man er amerikaner. Det er jo opplagt at det blir billigere og bedre å betale helseforsikringen over skatteseddelen. Da er man garantert at staten legger opp helsevesenet etter medisinfaglige prinsipper som skulle tilsi best resursutnyttelse.
Som kjent fra før er mange amerikanere redd for å bli tredd noe kommunistisk nedover hodet på seg, selv om de har begrenset økonomiske resurser til å takle helse-utgifter i fremtiden.Jeg har rett og slett store problemer med å forstå motstanden mot slik organisering av helsevesenet, selv om man er amerikaner. Det er jo opplagt at det blir billigere og bedre å betale helseforsikringen over skatteseddelen. Da er man garantert at staten legger opp helsevesenet etter medisinfaglige prinsipper som skulle tilsi best resursutnyttelse.
I prinsippet er jeg veldig for at man selv kan legge opp eget liv som man selv tenker er best. Dvs forsikre seg mot det man ønsker osv. Det fordrer imidlertid at man har en viss kunnskap. Folk flest har null kunnskap om helsetilbud, utredning og behandling. Folk flest har rett og slett ikke grunnlag for å ta rasjonelle valg når det gjelder dette. Derfor er egenfinansiering og tilpasning av helsetjenesten åpenbar vei til overforbruk og et ineffektivt helsevesen.
Dessverre går også Norge mot en klar todeling av helsevesnet, godt hjulpet av diverse helseforsikringer, private tilbud og en generelle bekymret befolkning.
Det går fint, så lenge du beholder jobben som har avtale med et av de store forsikringsselskapene. Så mister du jobben, fordi du ikke har noe stillingsvern og kan sies opp på dagen, og du har ikke råd til å betale forsikringen selv. Det går også fint uten forsikring, helt til du blir syk og må inn på sykehus. Der overbehandles du etter alle kunstens regler, fordi det er slik man gjør det i USA («aggressive treatment!»), og du får en regning på et par hundre tusen dollar, fordi det er listeprisen på behandlingen og du ikke er i posisjon til å forhandle samme «90 % discount» som de store forsikringsselskapene. Da går du personlig konkurs. (Jeg tror ikke «medical bankrupcy» er en ting noe annet sted enn i USA.) Etter at banken har tatt huset eller husverten har kastet deg ut flytter du under en bro på Skid Row. Derfra går det nedover. Det er en grunn til at covid-pasienters siste ord før de rulles inn på intensiven ofte er «...but who’s gonna pay for this?»Forferdelig system. De rike greier seg nok utmerket men hvordan er dette for vanlig folk, det lurer jeg på.
Ja det var den jeg hadde lest og hadde i tankeneDu tenker nok på denne artikkelen
Hvorfor klarer ikke amerikanerne å redusere utgiftene til helse?
Åpen konkurranse i et privat marked skal ideelt sett føre til en prisnedgang ved at aktørene til stadighet presser prisene ned for å kunne kapre større markedsandeler. Hva er det med den amerikanske helsetjenesten som gjør at utviklingen går motsatt vei?www.dagensmedisin.no
Ikke glem Sylvi!Vi har nok dessverre noen TrumpeTroll her i Norge også.
Carl I & Gjedda har jo prøvd seg også.
Minner meg litt om denne jeg kom over for litt siden. Anbefaler å høre alle tre lagt ut her fra USA-turen til Ilf og Petrov av 1936. Anbefaler resten også i grunn.Det er vel altfor mange der borte som sitter med sugerøret i kasseapparatet.. forsikringsselskaper, sykehusinvestorer, advokater etc som alle skal ha sin del.. vi har jo forsåvidt vår del her til lands, med alle direktørene i helseforetakene, men det er frøbrød i forhold...
Private tilleggstjenester i Norge er sparsomt og har pr. i dag minimal betydning for både helse og skole.Det går fint, så lenge du beholder jobben som har avtale med et av de store forsikringsselskapene. Så mister du jobben, fordi du ikke har noe stillingsvern og kan sies opp på dagen, og du har ikke råd til å betale forsikringen selv. Det går også fint uten forsikring, helt til du blir syk og må inn på sykehus. Der overbehandles du etter alle kunstens regler, fordi det er slik man gjør det i USA («aggressive treatment!»), og du får en regning på et par hundre tusen dollar, fordi det er listeprisen på behandlingen og du ikke er i posisjon til å forhandle samme «90 % discount» som de store forsikringsselskapene. Da går du personlig konkurs. (Jeg tror ikke «medical bankrupcy» er en ting noe annet sted enn i USA.) Etter at banken har tatt huset eller husverten har kastet deg ut flytter du under en bro på Skid Row. Derfra går det nedover. Det er en grunn til at covid-pasienters siste ord før de rulles inn på intensiven ofte er «...but who’s gonna pay for this?»
Slik fungerer det systemet for vanlige folk. Det er ikke sammenlignbart med noe annet industrialisert land. Å sammenligne større eller mindre grad av private tilleggstjenester i Norge med å snikinnføre det amerikanske systemet er bare tøv. Da har man ikke forstått hvordan det amerikanske systemet fungerer.
Er dette reelt Asbjørn? Det med overprising av de som ikke har helseforsikring?Det går fint, så lenge du beholder jobben som har avtale med et av de store forsikringsselskapene. Så mister du jobben, fordi du ikke har noe stillingsvern og kan sies opp på dagen, og du har ikke råd til å betale forsikringen selv. Det går også fint uten forsikring, helt til du blir syk og må inn på sykehus. Der overbehandles du etter alle kunstens regler, fordi det er slik man gjør det i USA («aggressive treatment!»), og du får en regning på et par hundre tusen dollar, fordi det er listeprisen på behandlingen og du ikke er i posisjon til å forhandle samme «90 % discount» som de store forsikringsselskapene. Da går du personlig konkurs. (Jeg tror ikke «medical bankrupcy» er en ting noe annet sted enn i USA.) Etter at banken har tatt huset eller husverten har kastet deg ut flytter du under en bro på Skid Row. Derfra går det nedover. Det er en grunn til at covid-pasienters siste ord før de rulles inn på intensiven ofte er «...but who’s gonna pay for this?»
Slik fungerer det systemet for vanlige folk. Det er ikke sammenlignbart med noe annet industrialisert land. Å sammenligne større eller mindre grad av private tilleggstjenester i Norge med å snikinnføre det amerikanske systemet er bare tøv. Da har man ikke forstått hvordan det amerikanske systemet fungerer.
Ja, det er en listepris for tjenestene. Den gjelder for de som ikke har forhandlet noen annen pris. Forsikringsselskapene har gjerne forhandlet frem enorme «rabatter», så det er bare uforsikrede som ender opp med å betale listepris. Det er også en stor tendens til overbehandling med tilsvarende lange regninger med store tall på hver rad.Er dette reelt Asbjørn? Det med overprising av de som ikke har helseforsikring?
Results Of the 63 designated hospitals, 52 (84%) listed a price for simple intensity-modulated radiation therapy that is associated with standard prostate cancer radiation treatment. For a standard 28-fraction treatment, the charges ranged from $18 368 to $399 056, with a mean of $111 728.80 (10.1 times the price paid by Medicare).
The wide variation in prices didn’t surprise Amanda Starc, an associate professor of strategy at the Kellogg School of Management at Northwestern University in Chicago.
What you’ll pay generally depends on the deal your insurance company negotiated, said Starc, who wasn’t involved in the study. But there is a group of consumers for whom the numbers may have more meaning: those without insurance.
Without an insurance company to negotiate, consumers can end up with a bill for the amount shown in the chargemaster, Starc said.
I USA er det annerledes. Det vet de fleste. Jeg har ikke studert hva som skjer med de som ikke kan betale for seg. Mulig det er regler som beskytter fattige, rammet av denne pandemien da det er i rikets interesse for videre spredning?
Nei, det er nok helt reelt. Jeg vet om lignende tilfeller. Folk kan ligge og skrike av smerte på fortauet, men nekter forbipasserende å ringe etter ambulanse for å unngå å bli økonomisk ruinert. Beløpet virker ikke usannsynlig for et benbrudd med komplikasjoner. I artikkelen jeg nettopp linket til var det priser opp til $400k for rutinemessig behandling av prostatakreft.tøyser du? 1 mill nok
At du sier d som Hmann er respekt og rart hvordan de dreier v h politikkJeg pleide å mene at USA var et OK land hvis du var rik og frisk, men ikke hvis du var fattig og syk. Det er 20-30 år siden. Det som har skjedd i mellomtiden er at det ikke holder å være høytlønnet arbeidstager for å være «rik» i den todelingen. Folk på samme alder og med tilsvarende utdannelse og jobb som meg i USA jobber hekken av seg for å betale for barnas utdannelse, foreldrenes gamlehjem, egne helsetjenester, og forsøksvis å spare opp litt penger til selv å kunne pensjonere seg en eller annen gang. Jeg tenker at det er helt OK at vi flyttet tilbake hit.