Leste linken. Det med å justere for bassresonans virker tiltrekkende med dette.Om du har en enhet som støtter Dirac live og trådløst nett, så er det meget enkelt i bruk. Plugg i kalibrert mikrofon (mange forsterkere så følger det med, og den settes i amp), foreta målinger (PC eller app på mobil). Etter endel målinger så får man frekvensspekteret og hvordan høyttalerne måler også setter dirac et filter (lett nedadgående fra bass til diskant). Her kan man tweake selv, og lagre så mye man vil og loade som man vil om man synes en innstilling ble dårlig eller rotet seg bort helt. Deretter exporterer man filteret til forsterker. Man kan skru av og på filteret imens man hører på musikk, og man hører umiddelbart forskjell. Har man en kul på bassen så kan man dra ned denne, ønsker man litt mer varme så øker man litt imellom 100-200 Hz
Avhengig av forsterker så har man plass til flere filter på forsterker også.
At man har akustiske forbedringer fra før hjelper bare på enda mer.
Flere produsenter har støtte:
Dirac Live - Digital Room Correction software
Dirac Live optimizes the sound before it leaves your speakers. It corrects reflections, resonances, and phase issues for total immersion.live.dirac.com
Man bør helst ha akustiske tiltak i tillegg, da romkorreksjon er siste finpuss og refleksjoner får man uansett med eller uten romkorreksjon.Leste linken. Det med å justere for bassresonans virker tiltrekkende med dette.
Er dette (dirac) noe som kan ordne opp i forhold til akusiske problemer, eller må er man nødt til å kombinere andre akustiske tiltak?
Testet en gang på hifi-klubben Lyngdorf med nevnte Epicon 6. Den var justert inn med romkorreksjon.
Husker jeg foretrakk lyden uten romkorreksjon da. Det hørtes kontrollert ut, men med mindre liv.
Det virker også som en skyggeside med akustikkbehandling, at hvis man demper for mye mister man livet i musikken.
Supert. Så la oss holde oss under 300 Hz.^ Du kan gjerne bruke både sub og DSP, men for meg er det mest effektivt og minst inngripende dersom inngrepene skjer under omtrentlig 300 Hz. Du kan så definitivt rydde opp i akustiske problemer på den måten.
På mine Doxa 8.2 Signature, opplever jeg ikke noe særlig behov for sub, men enkelte andre (f.eks. Kudos C20), kan ha klare fordeler av litt hjelp nederst.
Godt nytt år.Godt nytt år alle!
Ja, hvorfor gidder man å holde på med rør - rør har formodningen mot seg i det rent praktiske. Sløves over tid etc. Så et godt spørsmål. Kan man tenke at når noen allikevel velger rør, så er det fordi disse ulempene gir en annen lydkvalitet enn mer praktiske alternativer? Ja, det er et mest rimelige svaret for den som funderer litt over det. Og merk, svaret for noen, og ikke alle. At vi måtte oppleve rør forskjellig er jo i utgangspunktet ikke truende for noen.
Jeg vet ikke, men skulle vel tro det.Hvis vi ser bort fra pianoets mekaniske følelse i selve anslaget, ville Andsnes kunne plukke ut sitt prefererte Steinway av 20 på en rekke, kun på lyden, om den lyden ble presentert ham gjennom en DSP krets?
Det har heldigvis skjedd mye med innspilling og kvalitet de siste 20 årene.
Finnes det pop/rock lengre?Ja. En dramatisk reduksjon. I alle fall når det gjelder pop/rock produksjoner.
Det viktige er at du rydder opp i såpass stor grad, at maskeringseffektene forsvinner, og med det trer resten av lydbildet klarere fram, tydeliggjøres og fremstår som mer detaljert.Supert. Så la oss holde oss under 300 Hz.
Hvor viktig er informasjonen der nede i forhold til å oppnå naturtro klang på instrumenter og vokalister?
Jeg har satt opp absorbsjonspanel på sidevegg som for det meste absorberer frekvenser over 300 Hz.
Hvis man ser for seg å jobbe videre fra 300 Hz og ned med DSP, kanskje man kan treffe så det synger med den rette forsterkeroppgradering etterpå?
Disse to landende rakettene opererer også i det analoge domene. Kravet til presishet og kort prosesseringstid er nok rimelig høyt. Tviler på at vi finnerNår jeg kikker inn i mine Cary monoblokker er det få komponenter, point to point wiring - er det slik som skrevet over i tråden at god lyd i rør oppstår kanskje primært også fordi signalet ikke går gjennom så mange bearbeidingsfaser i form av komponentelementer, dvs. lav prossesseringsgrad? Er det ikke noe i begrepet KISS (Keep It Simple Stupid), dvs. det enklere jo bedre? (et nyttig prinsipp også for de fleste andre ting enn stereo). Og at bl.a. bruk av negativ feedback dreper den naturtro umiddelbarhet? Nå er vi i det analoge domenet: Har "high end" transistorforsterkere generelt en lengre linje av prossessering før signalet slippes til høyttalerne?
Prosessering i det digitale området gjort med 64 bits presisjon (trinnov) har så høy oppløsning at man er flere hundre ganger bedre enn det noe øre kan registrere. 32-bit er er også tilstrekkelig til langt å overgå et øres oppløsning på ca. 22 bit. Så lenge signalet er i den digitale verden kan man prosessere i det uendelige uten fotavtrykk. Det handler kun om å ikke miste noe av den oppløsningen på det originale kildesignalet på veien. Eventuell fotavtrykk oppstår ikke før signalet skal over i den analoge verden i DAC.Når jeg kikker i min DAC, er det et meget stort antall komponenter. Jeg går ut fra at mesteparten er knyttet til digitalprosesseringen. Jeg er like imponert over min DAC lydmessig, som min rør-forsterker (nesten, i alle fall). Men her synes det å være en haug med prossessering etter antall komponenter å dømme. Men nå er vi i det digitale domenet. Har prosessering og prosesseringsgrad (i form at antall komponenter/stadier i behandlingen signalet skal igjennom) i det digitale domenet et mindre fotavtrykk enn i det analoge domenet? Her sitter jeg og hører på en digital kilde, og antakeligvis mye prossessering, og er fornøyd!
Ja. Se over.Jeg har ikke prøvd DSP (digitalt domene). Min up-front formodning er at det umulig kan være godt for signalet og den "naturtro umiddelbarhet". La meg ramme det inn slik at det ikke misforstås: Det er klart at hvis frekvensresponsen over frekvensspekteret er så ugrei at det blir en dominerende faktor i det å oppfatte lyden som naturlig, så vil DSP kanskje være den beste medisin, og selv om DSP setter sitt fotavtrykk, vil DSP være å foretrekke fremfor den forringelse den ugreie frekvensresponsen forårsaker. Altså en avveining mellom to "onder", hvor DSP kan ha sin berettigelse. Sett bort fra denne nevnte situasjon: Kan man innføre DSP uten et forringende fotavtrykk i selve signalet - ref min DACs mange (digitale) komponenter og på den andre side KISS prinsippet?
"Helt rent" er i sterk kontrast til det jeg viste tidligere i tråden, hvor det tydelig kommer frem hvor lite rent signalet i realiteten er.Og hva gjelder signalet: Det jeg tror vi rørfolk prøver å formidle er at rør i sin beste utgave beholder signalet helt rent og uten noen form for motstand i lytterens øre (høyttaler og kabler holdt ute som en konstant): Selve lyden av dette ene tangentanslaget på et grand piano - overtonene - fornemmelsen av den totalt uprossesserte og frie formidlingen av dette pianoanslaget. Hvis vi ser bort fra pianoets mekaniske følelse i selve anslaget, ville Andsnes kunne plukke ut sitt prefererte Steinway av 20 på en rekke, kun på lyden, om den lyden ble presentert ham gjennom en DSP krets? Et hypotetisk spørsmål selvsagt, og vanskelig å kunne rigge i praksis - men som idé, hvilket fotavtrykk setter DSP på sitt beste? (at man kan gå seg bort i targetkurver etc trenger ikke inkluderes).
Vil du påstå at din Vera er 100% uten egenlyd? Og dette kan du verifisere med blindtest, siden dette er en måte som trekkes frem til stadighet?Disse to landende rakettene opererer også i det analoge domene. Kravet til presishet og kort prosesseringstid er nok rimelig høyt. Tviler på at vi finner
rør med point to point wiring brukt i disse.
Vis vedlegget 686100
Poenget mitt er ikke noe annet enn at hverken rør eller point to point wiring har noe moderne eller mer presist ved seg.
Prosessering i det digitale området gjort med 64 bits presisjon (trinnov) har så høy oppløsning at man er flere hundre ganger bedre enn det noe øre kan registrere. 32-bit er er også tilstrekkelig til langt å overgå et øres oppløsning på ca. 22 bit. Så lenge signalet er i den digitale verden kan man prosessere i det uendelige uten fotavtrykk. Det handler kun om å ikke miste noe av den oppløsningen på det originale kildesignalet på veien. Eventuell fotavtrykk oppstår ikke før signalet skal over i den analoge verden i DAC.
Ja. Se over.
"Helt rent" er i sterk kontrast til det jeg viste tidligere i tråden, hvor det tydelig kommer frem hvor lite rent signalet i realiteten er.
Jeg vil heller omformulert spørsmålet slik: "Ville Andsnes kunne plukke ut sitt prefererte Steinway av 20 på en rekke, kun på lyden, om den lyden ble presentert ham gjennom en rørforsterker?
Jeg gjetter at han ville likt lyden men plukket ut feil piano med en annen overtonestruktur.
Utsagn som "totalt uprossesserte og frie formidlingen av dette pianoanslaget" høres jo idyllisk og fint ut, men det er min overbevisning at
Det er tydelig at tidligere forklaringer om hvorfor rørlyd oppfattes som bra ikke blir akseptert. I hvert fall ikke som den hele sannhet. Det fortsettes å argumentere for at det måe være "noe annet" i tillegg.
Ut fra den testing som er gjort her mistenker jeg at kilden kan være et problemområde i forhold til matching.Det viktige er at du rydder opp i såpass stor grad, at maskeringseffektene forsvinner, og med det trer resten av lydbildet klarere fram, tydeliggjøres og fremstår som mer detaljert.
I grunn ikke. Jeg er som utgangspunkt litt skeptisk til store forskjeller på digitale kilder, men prøv deg gjerne litt fram, og se hva du finner ut.Ut fra den testing som er gjort her mistenker jeg at kilden kan være et problemområde i forhold til matching.
Det virker for meg som det er en viss farging med Marantz ND 8006, selv om den bare blir brukt som transport.
Så kanskje tom-a har rett ved at jeg bør se hva slags kilde jeg parrer med Denafrips Pontus.
Hvis det er en riktig, kan det hende at oppgradering av forsterker er prematurt.
Blir i hvert fall mer nysgjerrig på å få testet denne ProJect-transporten som ble nevnt tidligere.
Vet ikke om du har noe å legge til her?
Ok. Takk skal du ha så langt.I grunn ikke. Jeg er som utgangspunkt litt skeptisk til store forskjeller på digitale kilder, men prøv deg gjerne litt fram, og se hva du finner ut.
Hva mener du med størrelse på rom? Hvor stort/lite?Alle som lurer på om de skal starte opp med dsp for å bli kvitt abstinenser, stadig fikling og analysering av lyden kan bare la det være.
Den mest effektive måten å gi seg selv opplevelse av dårlig lyd er å plassere en mikrofon i rommet for å se hva som foregår. Instant turn-off for godlyd-følelsen.
Min erfaring er at ingen form for dsp kurerer behovet for fornuftig akustikk, plassering eller størrelse på rom.
Ingen forsterker kan bedre den biten heller, så ikke kast bort pengene unødvendig.
Her er min liste for viktige ting innenfor hifi;
1. Størrelse på rom. Hus. Egen bule.
2. Akustikk. Plassering av rompe og talere faller under denne kategorien.
3. Kapasitet og jevn respons til 400hz.
4. Høyttalere med god spredningskontroll og fravær av sjenerende resonanser.
5. Kilde.
6. Effekt. Power. Guff.
7. Dsp
8. Masse venner som skryter av god lyd slik at egoet holdes under kontroll.
Så, jeg har feilet nr 1, 2 og 3 og kan ubetinget bekrefte at ingenting man gjør i etterkant vil veie opp for det.
Hverken Audio Research, Luxman, Vera eller andre merker kan rette opp for ulempene med selvpåførte begrensninger, ei heller uante former for dsp.
Jeg har prøvd så dere slipper.
Faktum er at ingen av oss som feiler de 3 store vil noen gang kunne prate om god lyd på samme linje som Sluket, The Shy, Emokid, Makkintosken, steinosten osv som har de 3 store tingene under kontroll.
Man kan gjerne diskutere i det vide og det brede om det er mer eller mindre hjernedødt å forsøke å kompensere med et sett nye kabler, en ny forsterker, ny targetkurve eller ny strømkurs, men det vil aldri forandre det faktum at vi snakker om promille og prosenter istedenfor gangetabellen i forbedringspotensiale som de 3 store vil kunne gi.
De som ivrig skifter kabler flirer av de som heller bytter sikringer. De som bytter dacer håner de som skifter kabler. De som skifter forsterkere fnyser av dac-bytter og de som skifter høyttalere rister på hodet av alle andre bytter.
Selv har jeg skiftet alt det i tillegg til forskjellige former for dsp, tusen target-kurver, styrt med subber, enkle akustikktiltak og målinger til den store gullmedalje. Likevel står de 3 store faktorene fortsatt der og hånler av meg.
"Forbanna fjott" hører jeg de ytre stille i mellom seg. Indeed. Løkskalle vil jeg si.
Men nytt år, nye muligheter! Neste dings må letes opp og testes!
Skål!
De er hvertfall konstruert for å gi deg det jeg vil definere som ultrahd i lydkvalitet.Vil du påstå at din Vera er 100% uten egenlyd? Og dette kan du verifisere med blindtest, siden dette er en måte som trekkes frem til stadighet?
Godt subjektivt svar. Tviler ikke på dim opplevelse rundt dette.De er hvertfall konstruert for å gi deg det jeg vil definere som ultrahd i lydkvalitet.
Begge produktene som er lansert med Vera logo på vil jeg påstå er mer transparente enn hvertfall det jeg har testet, og fremstår som like robuste som mine Parasound JC-1i ren kraft. Jeg tunet begge forsterkerne til å avgi samme frekvensgang hjemme hos meg mot JC-1.
En annen ting jeg vil nevne i samme slengen er det at DSP fra riktig hylle også har egenskapen til å perfeksjonere skavanker i ht, før romkorreksjon. En Fase korrigert høyttaler er ikke å forakte.
Ingen egenlyd er målet. Om Vera er 100% uten egenlyd kan jeg ikke påstå.Vil du påstå at din Vera er 100% uten egenlyd? Og dette kan du verifisere med blindtest, siden dette er en måte som trekkes frem til stadighet?
Fra 6moons artikkelen i 2011:Jeg vet ikke, men skulle vel tro det.
Steinway Lyngdorf Model B System - danishaudiocompany.com
This full range loudspeaker is designed for creating the holographic stereo reproduction of the Steinway & Sons Model D speakers through use of the dipole speaker concept – all in a smaller package. The Steinway & Sons Model B not only looks powerful with its impressive line-up of drivers, but...danishaudiocompany.com
At Lyngdorf får putte Steinway logoen på sine høyttalere, kan jo kanskje si sitt.
Det var en fin betraktning! Noe å tenke på. Kan hende du har rett. Men jeg vil tro at hvis jeg måtte velge meg et forsterkerinstrument i så måte, så ville jeg valgt min SET.Jeg vil heller omformulert spørsmålet slik: "Ville Andsnes kunne plukke ut sitt prefererte Steinway av 20 på en rekke, kun på lyden, om den lyden ble presentert ham gjennom en rørforsterker?
Jeg gjetter at han ville likt lyden men plukket ut feil piano med en annen overtonestruktur.
Jeg tenker at i en slik test ville det optimale være å bruke alle triksene i boka for å gjengi opptaket så fritt for forvrengning som mulig. Inkludert de tre store som Coolio nevner.Det var en fin betraktning! Noe å tenke på. Kan hende du har rett. Men jeg vil tro at hvis jeg måtte velge meg et forsterkerinstrument i så måte, så ville jeg valgt min SET.
Tenker du at Vera ville vært forsterkeren å foretrekke, alt annet like, til å fange disse nyansene i overtonestruktur?
Kan du ikke bidra med i tråden med dine lytteerfaringer etter at du har fått testet forsterkerne skikkelig?14 sider her har jeg lest/skumlest her. Har ikke blitt en millimeter klokere. Mulig jeg er treg i nøtta. For å bøte på mangelen til å lese meg opp på hva som låter bra, vil jeg heller teste selv. Så får dempingsfaktor og forvrengning være et tall som jeg skal drite i. Vera Audio 150/600 ligger på posten og er klar for å testes her i helgen.
Jo det var litt av poenget. I stede for å synse, vil jeg heller gjøre min egen erfaring. Kommet til å skrive et par ord om min lille test.Kan du ikke bidra med i tråden med dine lytteerfaringer etter at du har fått testet forsterkerne skikkelig?
Alltid det beste, teste selv. Ga meg noen svar da jeg testet ut, men regner meg ikke ferdig med Vera.Jo det var litt av poenget. I stede for å synse, vil jeg heller gjøre min egen erfaring. Kommet til å skrive et par ord om min lille test.
Nå synes jeg at du omgår spørsmålet mitt - hvis dette reduseres til "å gjengi opptaket så fritt for forvrengning som mulig" - så tror jeg at du også vet svaret, siden du over har demonstrert forvrengningsmønsteret i rør og kl D.Jeg tenker at i en slik test ville det optimale være å bruke alle triksene i boka for å gjengi opptaket så fritt for forvrengning som mulig. Inkludert de tre store som Coolio nevner.
Mest naturtro - det som jeg også kaller transparent. Vera, på grunn av mindre fargning av lyden.Nå synes jeg at du omgår spørsmålet mitt - hvis dette reduseres til "å gjengi opptaket så fritt for forvrengning som mulig" - så tror jeg at du også vet svaret, siden du over har demonstrert forvrengningsmønsteret i rør og kl D.
Og det er ingen test, du skal bare plukke et flygel i Andsnes sitt sted. Du trenger en forsterker - alt annet like - som verktøy, som lytter alene (ingen måling), for å gi deg best mulig informasjon og nyanser i overtonestrukturen for å gjøre det valget. Ville du valgt 300B eller Vera? Som lytter, hvilken av de to ville være den som best evnet en naturtro gjengivelse for valget?
Så for å få full effekt av Vera og dets like MÅ en anvende DSP... Der røyk de kundene. ... (, lett ironi...)Når man diskuterer kvalitet på forsterkere så synes jeg det er lurt å skille mellom ytelse og opplevd lyd.
Når det gjelder opplevd lyd vil det jo være «høyttaler + rom» som vil ha mest betydning for lydkvaliteten ikke forsterkeren, men forsterkeren kan som nevnt ha betydning for opplevd frekvensrespons av høyttaler + rom. En ting som sjelden snakkes om er at god lyd av innspilt materiale trenger en andel av fasevridning av evt perfekt klangbalanse.
Rør, forsterkere med forvrengning/lite kontroll og vinyl kan fylle igjen fasevridningen som evt mangler i innspillingene. Evt kan god justert DSP gjøre samme nytten.