Gode spørsmål:
Hvorfor er klassisk musikk fjernet fra P2?
Hvorfor er NRK Klassisk blitt en jukeboks?
Hvorfor behandles ikke lenger kunstmusikk redaksjonelt i radio og TV?
Hvorfor er musikkritikken fjernet fra lufta?
Hvorfor favoriseres bare mainstream pop?
Hvorfor avvises klagene av kringkastingssjefen?
Er det ingen voksne hjemme i NRK?
https://www.aftenposten.no/meninger...musikkelskende-lyttere-er-det-noen-i-ledelsen
Noen utdrag:
Alle kulturer vi vet om i verden og historien, tilkjenner musikken en vesentlig betydning i menneskelivet. Mange millioner mennesker, også i Norge, er dypt engasjert i musikk. Musikk er en kilde til glede, opplevelse og selvinnsikt, og bidrar til identitet og sosial tilhørighet. Musikk og musikkbruk er ikke en isolert sak, men er dypt integrert i livet til den enkelte og i samfunnslivet. Dette er grunnen til at musikk bør behandles journalistisk, redaksjonelt, kritisk, verbalt – ikke i nisjekanaler, men i NRKs allmennkanaler.
Det skjer ikke lenger i dag.
Tidligere integrerte NRK musikken i sine allmennkanaler og ga den redaksjonell behandling i P1, P2 og P3 og NRK 1 og 2. Musikken ble tidligere sett i sammenheng med andre kunstarter, med hele kulturlivet, med folks dagligliv og eksistens og med bredere samfunnsmessige diskusjoner. Dette har forandret seg drastisk i NRK.
De fjernet Spillerom på P2 i 2019. Dermed forsvant fem timer ukentlig musikkjournalistikk, den siste journalistiske flaten.
Spillerom ble erstattet av
Drivkraft, som handler om noe helt annet, og
Kulturstripa, som bringer anbefalinger, ikke kritikk.
På fjernsyn ble
Hovedscenen flyttet fra NRK1 til NRK2 og får da langt mindre ressurser enn før. Programmet er et fyrtårn og et vindu mot norsk og internasjonal kunstmusikk og jazz, men hvorfor skal
Hovedscenen så å si ikke gjøre egenproduksjoner for NRK lenger? Svensk og finsk fjernsyn gjør cirka én egenproduksjon i måneden.
I radio er også følgende programmer blitt fjernet:
Midt i musikken var et musikkjournalistisk aktualitetsprogram som gikk alle hverdager kl. 15-16, med stor bemanning, med reportasjer, kulturpolitikk, opplevelsessaker, anmeldelser, gjester og livemusikk i studio, det hele på tvers av sjangrer.
På sporet var mektig populært i årevis, med musikkritikk og diskusjon av nytt på cd. Man fjernet
Studio Sokrates, med jazz og filosofi, og en rad med andre jazzprogrammer, som
Jazzbasillen,
Swing & Sweet,
Jazz på CD,
Blå minutter. Videre:
Radiofront, Popfront, Tropisk aroma, Bak Lydmuren, Sløyt & drøyt. Man fjernet
Musikkantikk, Visebølgen, Klang i katedralen. Man fjernet
Orkesterplass på torsdagskvelder (og mange fredager): Direktesendte konserter med norske institusjonsorkestre. Man hadde egne konsertsendinger fra festivaler for kammermusikk, samtidsmusikk, kirkemusikk, folkemusikk. Man fjernet Opera på lørdagskveldene.
Morgenkonserten søndag. En mengde frie temaprogrammer, halvannen times flater med fordypning i forskjellige temaer, med lytting og gjester.
Faglig ligner det derfor en misforståelse av NRK å rendyrke hver sjanger i sin egen kanal (...) Å velge én kanal som bare spiller jazz hele døgnet? Hva er begrunnelsen?
Jeg hører på NRK Klassisk på dagtid. Det kjennes ille: Jeg kastes fra det ene til det andre, jeg hører et nummer fra en Verdi-opera, et nummer fra en barokksuite, en melankolsk Grieg-sang, en feiende janitsjarmarsj, en pianoetyde av Debussy, litt gregoriansk sang, og en scherzosats fra en symfoni som blir hengende totalt i luften, fordi du aldri fikk fortsettelsen. Spillelisten surrer og går, uten sammenheng, rundt og rundt. Og dette skal folk høre på, lyttere som har et personlig forhold til denne musikken?
Matematikken er objektiv.
