Dette handler selvsagt mest av alt om bekymring for å bli smittet selv. Ingen må komme å si noe annet. Og for å oppnå det, forventer man altså, som en selvfølge, at det i områder med minimal smitte skal være sterkt inngripende tiltak. Alle uheldige konsekvenser av dette forventes akseptert. Det er rett og slett galskap, satt i et særdeles merkelig system.
Min erfaring: De som tror at de vet hvordan andre tenker og føler er enkle sjeler som tror at alle andre er like enkle sjeler, og at alle tenker likt. Men folk er mye mer forskjellig enn du fatter.
Selv er jeg lei av at at dette trekker ut i langdrag. Jeg kan ikke bli ferdig med det tidlig nok. Jeg går ikke rundt med smitte-angst. Det er bortkastet energi. Jeg gjør min borgerplikt ift smittevern (stort sett), og tenker for st sannsynligheten for at jeg blir smittet * sannsynligheten for at jeg blir veldig syk er veldig liten. Og jeg har ingen tro på at vi kan holde varmen ved å pisse i buksa her, for å bruke en gammel analogi.
Jeg blir fortsatt irritert når du kommer med dette tøvet, at det er korona-angsten som er drivkraften hos alle som er uenig med deg. Og den irritasjonen er mye sterkere enn «korona-angsten» min
Jeg har en datter som jobber i helsevesenet og fikk AZ-vaksinen for noen uker siden. Da komplikasjonene dukket opp ble jeg så bekymret
at jeg tekstet henne og ba henne være obs på blåmerker. Men vi ble raskt enig om at hun var forbi det tidsvinduet. Forøvrig....
Jeg lagde en middag idag som jeg var superfornøyd med.
Var både bekymret for at kjøttet skulle bli for mye og for lite stekt underveis, men det gikk bra. Vi skal på en liten fjelltur på mandag og jeg er usikker på været og lurer på hvordan vi skal løse middagene. Så sliter jeg med en dårlig menisk i høyre kne
som dukker opp i mine tanker fra tid til annen, selvangivelsen skal snart inn, jeg har eget selskap og må snart få ført regnskapet,
jeg har et par kunder som sliter med å ta gode målinger med Audiolense (det har jeg nesten alltid)
..... og her kunne jeg fylt på med enorme mengder med ting jeg er opptatt av i hverdagen .... og egentlig ikke opptatt av, men som dukker opp i tankene allikevel. F.eks st jeg har klister på skiene mine fra flere pr tilbake
.... jeg kommer neppe til å bruke de mer i 2032. For ikke å snakke om at visse aktører i bransjen prøver å monopolisere formidling av musikk ved bruk av lydrorringende formater.
Det er ille, det. Det er ufattelig mye å ta av før jeg er nede på det trivialitetsnivået der noe som kunne likne korona-angst ville komme til overflaten. 🥱
Noen er sikker pissredde,
men mange på min alder tar det omtrent som meg.
Du bør slutte å anta at alle er like pissredde som deg selv. Og innleggene dine vil få mer gjennomslag og forståelse hvis du er åpen om din egen angst.
Denne projiseringen din ... eller hva det nå er ... er bare irriterende.