Asbjørn
Rubinmedlem
Ja, det er ikke riktig så enkelt. Høyttalere er elektromekaniske dingser med mekaniske og magnetiske ulineariteter og dempede resonanser. Forvrengningen domineres av lavereordens, stort sett andre- til femteordens forvrengning. Det kan bli mye i prosent, men er ikke veldig hørbart. Grunntonen maskerer ganske mye.Med andre ord spiller det ingen rolle hvor stor forvrengning en kilde/forsterker har, eller hvor mye den avviker fra å være nøytral? Dette siden avvik/forvrengning uansett vil drukne i det som høyttaleren tilfører av nevnte fenomener. Jeg må si at slike påstander skurrer relativt mye mine ører, og det jeg har av erfaring med Hifi.
Forsterkere og annen elektronikk har mye hurtigere kretser som er i stand til å produsere langt høyere forvrengningskomponenter. Trettendeordens er ikke uvanlig. Crossover-forvrengning i en klasse AB ser gjerne ut som et stakitt gjennom hele audiobåndet.
Hvis audiosignalet har størst amplitude ved f eks 100 Hz får man også hjelp av Fletcher-Munson-kurven for ørets følsomhet. Andre- og tredjeordens ved 200 og 300 Hz er ikke så veldig hørbart, men ellevteordens ved 1100 Hz, trettendeordens ved 1300 Hz osv begynner å nærme seg området hvor øret er aller mest følsomt.
Jeg ville kanskje sagt at 0,1 % andre- og tredjeordens forvrengning fra forsterkeriet neppe er hørbart gjennom en normalt god høyttaler. 0,01 % crossoverforvrengning er en helt annen historie. Det vil sannsynligvis være lett hørbart selv om høyttaleren produserer 1 % THD, men det vil jo fremstå som rene avrundingsfeil hvis det du forsøker å gjøre er å måle THD i høyttaleren.
Sist redigert: