|
Nei, jeg husker ikke hva jeg så for sju år siden. Hvorfor spør du?
Syntes bare det var et noe eiendommelig eksempel. Er vel heller ingen som har tatt til orde for å omskrive Apples datamaskiner til epler.
Stusser vel også litt over at du tilsynelatende bruker betegnelsen «språknerd» på folk som aldri kunne tenke seg å bruke annet språk enn norsk. Når jeg tenker meg om kan jeg ikke komme på en eneste person jeg kjenner som ikke behersker et eneste fremmedspråk og som samtidig er god på skriftlig norsk.
Jeg har hatt engelsk som arbeidsspråk i snart tretti år. Det inkluderer en god del redigeringsarbeid med tekster skrevet av folk som har alt fra engelsk til ymse germanske, latinske og slaviske morsmål. Da blir man fort var for «aksent» også i det skriftlige. Mens tyskere og skandinaver sliter med passiv form, så er jo de fleste slavere tilnærmet tonedøve når det kommer til artikler. En russisk golfentusiast av en kollega sendte et postkort til kontoret, der han var stolt over å ha fått spille på Muirfeld, med teksten «Enjoying drink after hitting few balls!
» Minst en ubestemt artikkel hadde jo vært på sin plass der. Men jeg har også merket meg at de amerikanere og briter jeg har jobbet med som faktisk sånn noenlunde behersker et fremmedspråk også finner det enklere å tilpasse deres engelske morsmål til den sakprosa som kreves.
Muntlig har jeg dog ikke bestrebet meg for å holde meg med noen bestemt engelskspråklig dialekt. Sannsynligvis fordi jeg aldri har bodd eller vært eksponert over tid til noen bestemt.
Jane: Fordi vedkommende regnes som oppfinneren av det praktiske internet, slik vi kjenner det idag: T.B. Lee.
Noruego: OK, så SPRÅKEKSTREMIST...var det bedre? Engelskspråklige er/har blitt såpass vant til å tilpasse sitt verdensspråk til andre deler av verden at det nok må være sånn. Det er ikke alt med det engelske språk som har ei underforstått betydning, selv om britene er verdensmestere i akkurat den type "subtle humour"...Det å ikke vite hvordan en brite uttrykker seg blant annet i slike settinger, fører ofte til misforståelser og - ikke minst- dårlige oversettelser.
Noruego: OK, så SPRÅKEKSTREMIST...var det bedre? Engelskspråklige er/har blitt såpass vant til å tilpasse sitt verdensspråk til andre deler av verden at det nok må være sånn. Det er ikke alt med det engelske språk som har ei underforstått betydning, selv om britene er verdensmestere i akkurat den type "subtle humour"...Det å ikke vite hvordan en brite uttrykker seg blant annet i slike settinger, fører ofte til misforståelser og - ikke minst- dårlige oversettelser.
Nåja.. det skal atskillig mindre til enn "british understatement " til før oversettingene går helt åt skogen... Å være "sertifisert" oversetter er vel kanskje en antikvert profesjon, men diverse automatiserte oversettere går i alle fall helt åt skogen, og stadig oftere...
Å være "sertifisert" oversetter er vel kanskje en antikvert profesjon, men diverse automatiserte oversettere går i alle fall helt åt skogen, og stadig oftere...
Kjære Deph,
Vi er nok ganske så på linje her. Jeg har selv pådratt meg vrede fra enkelt her på grunn av min bruk av "bilder".
Men i dagens debattklima er det ikke "lov til" å snakke i bilder, spesiellt når det kommer til visse spesielle tema. Jeg forsto at din forslag om å dumpe Trine under et komlokk var et billedlig forslag og ikke bokstevlig ment. Men ærlig talt, finnes det store nok kumlokk da? Så min kritikk var mere på realismen i ditt billedlige forslag!
^ Deph - etter at du har dynga ned alt og alle i temmelig drøye ukvemsord i laaaange tider, kom faan ikke her og furt over at folk ikke oppdager det om du sjøl mener at det brått dukka opp en 'nyanse'.
Offermentalitet! Femisvenskerosatasskommunistbullshit!
Offermentalitet! Femisvenskerosatasskommunistbullshit!
Hvis du mener at Internet er det samme som WWW. Berners-Lee ved CERN hadde ideen til HTML. Internet er en videreføring av ARPA-net, og grunnen til at det virker skyldes vel først og fremst TCP/IP, som Vince Cerf var en av hovedmennene bak.
Det er flere tjenester på Internet enn WWW.
G
Gjestemedlem
Gjest
Nok en venstrevridd akademiker som går til angrep på fri debatt og åpent offentlig ordskifte. Av og til kan man bli bedrøvet over hva slags folk staten bruker penger på å avlønne.
https://www.dagbladet.no/kultur/knut-olav-amas-og-samfunnsdebatten/71508205
https://subjekt.no/2019/08/20/dovin...ort-mer-enn-skjellsord-og-droye-personangrep/
ref:
https://www.dagbladet.no/kultur/rolness-av-facebook/71496599
https://www.dagbladet.no/kultur/knut-olav-amas-og-samfunnsdebatten/71508205
https://subjekt.no/2019/08/20/dovin...ort-mer-enn-skjellsord-og-droye-personangrep/
ref:
https://www.dagbladet.no/kultur/rolness-av-facebook/71496599
Sist redigert av en moderator:
å gjøre døvings innlegg til noe representativt for venstreradikale er like dustete som døvings innlegg var. dere finner hverandre, ser jeg.
1. Den engelske wiki-artikkelen om norsk fonologi er god. Når man forstår at variasjon og antall fonemer varierer etter dialekt, forstår man også hvorfor enkelte norske dialektområder skaper engelskuttale som er tonedøv. For det er akkurat det man er: tonedøv på grunnfonemer som man lærer som barn og som det er nesten umulig å tilegne seg som voksen. (Da skal man ha litt av et øre, samt være i stand til å brekke om munnen).
Jeg pleier fortelle amerikanere at uttalen deres av norsk vil gjøre et fint sprang om de lærer seg hvor nordmenn holder tungen, sammenlignet med amerikanere, når vi snakker. (Omvendt vil nordmenn slutte å si "de car" om de finner ut av hvor amerikanere holder tungen.
https://en.wikipedia.org/wiki/Norwegian_phonology
Frankrike er fattig på fonemer sammenlignet med andre språk og derfor er det veldig vanskelig for franskmenn å ikke lyde som franskmenn når de prøver seg på andre språk.
Nylig hadde jeg en lang samtale med en tysk arkitekt, som etter femten år i Norge var irritert over vår fonem-rikdom som gjorde at hun aldri kom til å klare å snakke norsk-norsk, selv om grammatikken hennes var perfekt (godt gjort, forøvrig, av henne, siden ordstilling er så forskjellig på norsk og tysk).
2. Å snakke RP, Received Pronunciation, er vel egentlig ikke annet enn tegn på at man innordnet seg under Den industrielle tidsalder, da RP ble en måte å vise at man inngikk i administratorklassen på, uavhengig av hvilken del av Great Britain man kom fra.
Morsomt essay: https://www.ukessays.com/essays/eng...ived-pronunciation-english-language-essay.php
Det påstås: "Is the Queen speaking like a commoner now?"
Ellers er vel Estuary English i ferd med å erstatte RP. RP var alltid de flittige klassenes streberspråk og britiske lingvister kan vise til at adelen har en mengde signalord felles med "the commoner class", ord som RP-brukere ikke ville finne på å bruke, siden de ønsker å distansere seg fra denne. Adelen holdt på signalordene for å kunne identifisere streberne i sin midte.
3. Shakespeare er ødelagt av RP-publikum, som hadde råd til billettene og forlangte at Shakespeare-engelsk skulle reflektere streberspråket. En langt mer korrekt uttale av Shakespeare ville vært "American English" som det snakkes på enkelte øyer på USAs østkyst, som reflekterer hvordan man snakket engelsk på den tiden emigrasjonen til koloniene begynte.
Jeg pleier fortelle amerikanere at uttalen deres av norsk vil gjøre et fint sprang om de lærer seg hvor nordmenn holder tungen, sammenlignet med amerikanere, når vi snakker. (Omvendt vil nordmenn slutte å si "de car" om de finner ut av hvor amerikanere holder tungen.
https://en.wikipedia.org/wiki/Norwegian_phonology
Frankrike er fattig på fonemer sammenlignet med andre språk og derfor er det veldig vanskelig for franskmenn å ikke lyde som franskmenn når de prøver seg på andre språk.
Nylig hadde jeg en lang samtale med en tysk arkitekt, som etter femten år i Norge var irritert over vår fonem-rikdom som gjorde at hun aldri kom til å klare å snakke norsk-norsk, selv om grammatikken hennes var perfekt (godt gjort, forøvrig, av henne, siden ordstilling er så forskjellig på norsk og tysk).
2. Å snakke RP, Received Pronunciation, er vel egentlig ikke annet enn tegn på at man innordnet seg under Den industrielle tidsalder, da RP ble en måte å vise at man inngikk i administratorklassen på, uavhengig av hvilken del av Great Britain man kom fra.
Morsomt essay: https://www.ukessays.com/essays/eng...ived-pronunciation-english-language-essay.php
Det påstås: "Is the Queen speaking like a commoner now?"
Ellers er vel Estuary English i ferd med å erstatte RP. RP var alltid de flittige klassenes streberspråk og britiske lingvister kan vise til at adelen har en mengde signalord felles med "the commoner class", ord som RP-brukere ikke ville finne på å bruke, siden de ønsker å distansere seg fra denne. Adelen holdt på signalordene for å kunne identifisere streberne i sin midte.
3. Shakespeare er ødelagt av RP-publikum, som hadde råd til billettene og forlangte at Shakespeare-engelsk skulle reflektere streberspråket. En langt mer korrekt uttale av Shakespeare ville vært "American English" som det snakkes på enkelte øyer på USAs østkyst, som reflekterer hvordan man snakket engelsk på den tiden emigrasjonen til koloniene begynte.
Sist redigert:
- Ble medlem
- 09.04.2014
- Innlegg
- 2.545
- Antall liker
- 785
Fint innlegg.
Men til det første punktet: er det ufint å spør om Lier (Drammen) og Larvik er dialektområder som er gode eksempler på tonedøvhet?
https://www.dagbladet.no/nyheter/engelsklaerer-vil-bruke-jagland-tale-i-undervisningen/65184258
https://www.dagbladet.no/kultur/ma-snakke-heyerdahl-engelsk/63661829
Språket har alltid vært i utvikling og kommer fortsatt til å være det. Og takk for det.
Men det vi nå ser er en del endringer i språket som dels skyldes sløvskap og at en velger minste motstands vei, Imo. Det koster litt mer i talebevegelse å omtale detaljhandelen i norge, fremfor retail her hjemme. Det koster litt mere tid å gradbøye gøy - mere gøy - aller mest gøy, fremfor å si gøy - gøyere - gøyest. Merkelig nok er det som man ble satt i skammekroken for da man var barn, nå blitt normert norsk.
En annen ting er at nyansene forsvinner i språket vårt og blir flatere. Et eksempel oå det er at stadig færre klarer å skille på han og ham.
Men det vi nå ser er en del endringer i språket som dels skyldes sløvskap og at en velger minste motstands vei, Imo. Det koster litt mer i talebevegelse å omtale detaljhandelen i norge, fremfor retail her hjemme. Det koster litt mere tid å gradbøye gøy - mere gøy - aller mest gøy, fremfor å si gøy - gøyere - gøyest. Merkelig nok er det som man ble satt i skammekroken for da man var barn, nå blitt normert norsk.
En annen ting er at nyansene forsvinner i språket vårt og blir flatere. Et eksempel oå det er at stadig færre klarer å skille på han og ham.
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 19.158
- Antall liker
- 9.486
Retail, sale, loin… er vel et forsøk på å virke mer kultivert, men det er vel ikke akkurat det inntrykket det gir.
C
cruiser
Gjest
Filet er vel ikke akkurat norsk det heller, sikkert en eller annen old fart som irriterte seg over at vi importerte dette franske ordet i "gamledager"
Z
Zomby_Woof
Gjest
Og der er du inne på hva jeg mener er ganske naturlig, uunngåelig, og kanskje til og med fordelaktig. Fransk på kjøkkenet er innafor. Har vi i det hele tatt noe norsk ord for emulsjon, som vel kom til oss fra latin via fransk om min korte runde på google gjorde greia si.
Trenger vi å lage et norsk ord for alle ting som har sitt opphav andre steder?
Sterke verb er alltid utsatt for slitasje. På min dialekt heter det egentlig: Å gi - gir - ga/gav - har gjevve.
Dette er blitt til: å gi - gir - gjidd - har gjidd. Alle barn og unge har den siste der nå, inkludert 100% av lærerstanden. Så da er nok det slaget tapt. Sånne tilfeller er det mange av.
Det norske språk er breddfullt av innvandrere. Kjøkken, f.eks: https://www.naob.no/ordbok/kjøkken
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 20.801
- Antall liker
- 13.292
Har noen funnet ytrefileten til kyllingen, forresen?
- Ble medlem
- 09.04.2014
- Innlegg
- 2.545
- Antall liker
- 785
Oops - beklager min "fatale" feil litt tidligere - det var ikke kommunalministeren (Mæland) som sa "knukket", det var kunnskapsministeren (Sanner).
Det oppklarer jo en del
Det oppklarer jo en del
De langt aller fleste moderne språk er en gedigen suppe av opprinnnelig eget språk, og import fra alskens andre språk. Norsk er ei salig blanding av modernisert norrønt, tysk, latinsk, engelsk og fransk import. Innen håndtverksfag har feks snekring ord og benevnelser med mye tysk import, ettersom tyske tømmermenn kom til Norge i hanseatertida. Rørlegging er mye preget av engelsk, - man snakker fortsatt om "fittings" i stedet for deler. Elektronikk gidder jeg ikke nevne...
"Antydningens kunst" heiter det visst (på bokmål)....?Oops - beklager min "fatale" feil litt tidligere - det var ikke kommunalministeren (Mæland) som sa "knukket", det var kunnskapsministeren (Sanner).
Det oppklarer jo en del
Hvorfor brukes det stadig sterkere adjektiver for å beskrive det ene og det andre?
Jeg har levd ei stund og er bevisst på utviklingen.
F.eks nå nettopp på Nrk radio* hvor programverten nå nettopp refererte til "de enorme snømengdene i Tromsø".
Nei, det er ikke enorme snømengder i Tromsø, det er en snødybde på ca 67cm.
Det intressante er å se parallelle og sammenfallende mønstre i samfunnet vårt. Loudness war innen musikk passer helt perfekt inn i den generelle samfunnsutviklinga; det er om å skrike høyest mulig, gjøre mest mulig vesen av seg. De stille og saktmodige mister plassen sin.
* Nrk skal jo holde en viss standard, hvis en sammenligner med tulle-nissene som holder til i Radio Norge og P4.
Jeg har levd ei stund og er bevisst på utviklingen.
F.eks nå nettopp på Nrk radio* hvor programverten nå nettopp refererte til "de enorme snømengdene i Tromsø".
Nei, det er ikke enorme snømengder i Tromsø, det er en snødybde på ca 67cm.
Det intressante er å se parallelle og sammenfallende mønstre i samfunnet vårt. Loudness war innen musikk passer helt perfekt inn i den generelle samfunnsutviklinga; det er om å skrike høyest mulig, gjøre mest mulig vesen av seg. De stille og saktmodige mister plassen sin.
* Nrk skal jo holde en viss standard, hvis en sammenligner med tulle-nissene som holder til i Radio Norge og P4.
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 19.158
- Antall liker
- 9.486
Vi vil gjerne tro at det som skjer i vår tid er unikt. Det er ikke alltid det stemmer.
Det er derimot sant, det som den amerikanske presidenten hevder; Det er ingen president som har vært president i et så høyt årstall som meg!
Det er derimot sant, det som den amerikanske presidenten hevder; Det er ingen president som har vært president i et så høyt årstall som meg!
Og det er ingen amerikansk president i moderne tid som har brukt og bruker sterkere adjektiver enn Trump. Så sånn sett passer han godt inn i sin samtid.
Ordet «sinnsykt» for å beskriver en tilstand er jo blitt dagligdags tale, og da snakker jeg ikke bare om tenåringer.
Sett i et slik lys er det jo mer enn underlig at ABB ble funnet "IKKE" sinnsyk!?
( Ikke forsøk på å starte en ABB diskusjon, kun et spørsmål om bruk av ord! )
S
Slubbert
Gjest
Du har i hvert fall levd lenge nok til å bli kongen over "alt var bedre før". Fra språk og folk til elektronikk, hvitevarer, yoghurt og sjokoladeplater. Er du sikker på at det alltid faktisk er sånn?
Hører på mårranyhetene på NRK.
Vedrørende skipet som ligger fast i Suez, så blir en shipping fyr intervjuet på radioen. Reporteren i studio; «hvor lang tid tror du det tar før skipet kan begynne å kjøre gjennom kanalen igjen»? «Hva er konsekvensene hvis man må kjøre rundt Afrika»?
Er det godt norsk å si at et skip kjører på vannet? Eller seiler skipet på havet? (Selv om det ikke er et fysisk seil på båten/skipet)
Jeg registrerer at flere sier at et skip kjører, men første gang jeg hørte det, var det definitivt teenagere jeg hørte det fra.
Wikipedia definerer «å kjøre» som kontrollert drift av et kjøretøy, inkl biler, motorsykler, busser og lastebiler.
Vedrørende skipet som ligger fast i Suez, så blir en shipping fyr intervjuet på radioen. Reporteren i studio; «hvor lang tid tror du det tar før skipet kan begynne å kjøre gjennom kanalen igjen»? «Hva er konsekvensene hvis man må kjøre rundt Afrika»?
Er det godt norsk å si at et skip kjører på vannet? Eller seiler skipet på havet? (Selv om det ikke er et fysisk seil på båten/skipet)
Jeg registrerer at flere sier at et skip kjører, men første gang jeg hørte det, var det definitivt teenagere jeg hørte det fra.
Wikipedia definerer «å kjøre» som kontrollert drift av et kjøretøy, inkl biler, motorsykler, busser og lastebiler.
Vi seier ofte "går". Snøggbåten går til Bergen. Men å gå er vel heller ikkje perfekt. Snøggbåten seglar definitivt ikkje.
Du kan gå, seile, kjøre og føre en båt. Språkrådet sier noe om det her:
Kjøre, seile eller gå med båt?
Jeg har skrevet en artikkel om at man snart kan «gå med båt til Nordpolen». Som helt vestlending, halvt sørlending og halvt nordlending er jeg blit...
www.sprakradet.no
Er det ikkje verre at objektsforma av pronomen er i ferd med å forsvinne? Vi har det veldig tydeleg i vår dialekt, men også her kan eg av og til høyre hokjønns subjektsform der det skal vere objektsform:
- Han møtte henne, er det korrekte
- han møtte ho, seier dei av og til.
Hankjønn er endå verre.
- ho møtte 'na, seier vi på min dialekt (Ytre Nordfjord)
- ho møtte han har vorte vanleg å skrive. Og det skjønar eg, fordi den trauste, korrekte versjonen skal vere:
- ho møtte honom. Slikt skriv ein ikkje. Skriv forresten bokmålsfolket "ho møtte ham" for tida?
- Han møtte henne, er det korrekte
- han møtte ho, seier dei av og til.
Hankjønn er endå verre.
- ho møtte 'na, seier vi på min dialekt (Ytre Nordfjord)
- ho møtte han har vorte vanleg å skrive. Og det skjønar eg, fordi den trauste, korrekte versjonen skal vere:
- ho møtte honom. Slikt skriv ein ikkje. Skriv forresten bokmålsfolket "ho møtte ham" for tida?
Kva, kven, korleis, kvifor. Vi jobbar med å skilje skriftspråket med dialektorda ka, ken, og ka føre. Korleis har vi aldri problem med her.
2
2xJ
Gjest
Flere steder her i Vestfold, så bruker vi " i stad / i sta " - både som fortid og fremtid
Det gjorde jeg i sta, det gjør jeg ista
Men jeg fikk gjort det altså... i sta
Det gjorde jeg i sta, det gjør jeg ista
Men jeg fikk gjort det altså... i sta
Vestfoldsk, og då spesielt Sandefjorsk, har ein del artige ting. Til dømes: Å gå mellom byen.., og konsekvent -ar-ending på bestemt form eintal substantiv om det er hankjønn eller hokjønn.Flere steder her i Vestfold, så bruker vi " i stad / i sta " - både som fortid og fremtid
Det gjorde jeg i sta, det gjør jeg ista
Men jeg fikk gjort det altså... i sta
Det sier vi også her nord
2
2xJ
Gjest
Det heng kanskje saman med at dei med båt nordpå og her vest gjerne skal ein plass, medan dei med småbåtar austpå skal vere i ein tilstand "skal på vannet", i staden for å gå ein stad.
Enig med språkrådet. Større båter og spesielt skip, disse seiler man.