Arve, allpax: Problemet med 95% av de nordlendingene som ska prøve seg på enten "vestnorsk" eller klassisk østlandsdialekt, aka breieste, feilfrie Oslo Øst eller Tønsberg/Tjøme- er at de ALDRI greier å legge av seg tonefallet nordfra. Noe flere østlendinger også blir mobba for når de kommer nordover. Selv finner jeg det svært enkelt å legge vekk det dersom det er nødvendig. Det er det- og mer enn man skulle tro. Spesielt i de mer "etnisk tette" områdene i Oslo. Elllers blir man ikke forstått. Men så har jeg også tatt vare på egen dialekt, og det er noe som for eksempel går mer enn godt hjem hos de fleste jenter østfra som jeg har møtt. Det er ikke få, det skal sies... Dama går også sømløst mellom Oslo og Salten, rent dialektisk. HELT uten feil. Det å ha et visst opphav kan gjøre det enklere å lære andre språk også: På engelsk har jeg bestandig tenkt som en brite, lært de dialektene og fonetiske uttrykksformene som ligger nærmest egen, norsk intonasjon. Følgelig veksler jeg lett mellom Skottlands østkyst (Arbroath/Dundee, via Fife) og Cornwall/Devon/Kent, helt sør i England.
PS: Digresjoner kan være fint...