Tja. "Current drinkers", der Norge ligger høyt, er definert som "en som har drukket alkohol det siste året". Det sier egentlig ingen ting om konsumet, bare at det er sosialt akseptabelt å ta seg en øl på et utested en varm sommerdag.
Ja, med tanke på at alkohol skader like mye tredjepart som misbrukeren ved høye inntakt, f.eks. i helgene eller høytider, så er det toale skadeomfanget på barn og andre mindre ved en mer avslappet og tilgjengelig alkoholpolitikk der vi unngår charter-og harry-hamstring med påfølgende konsum og bygdefyll, og heller legger opp til et mer jevnlig forbruk som i Sør Europa. Det git også økt frihet til individet, som er godt for demokratiet.Her ser du en oversikt over alkoholkonsum der også hjemmebrent og smugling er tatt med. Norge ligger fremdeles lavt.
List of countries by alcohol consumption per capita - Wikipedia
en.wikipedia.org
Det du egentlig sier er at du vil heller ha mer alkoholrelaterte skader så lenge du slipper å se overstadig berusede mennesker. Deg om det.
Jeg kjenner for øvrig godt til noen land i Europa, og hvis du vil unngå å se overstadig berusede personer der må du lukke øynene når du er ute.
Jada, se f.eks. på Russland, vellykket alkoholpolitikks fyrtårn. Finland hadde jo også et eksperiment som nær ble fatalt.Polkøen viser hvor anstrengt forhold nordmen har til alkohol. Både folk og politikere. Vi har helt idiotiske regler på utsalgstider. I alle andre land med et sundt og avslappet forhold til alkohol så finnes ikke slike køer. De handler sin rødvin og øl når de har lyst på det. Helgefylla i Norge er like idiotisk og anstrengt. I de fleste andre europeiske land er synlige berusede mennesker langt mindre vanlig, og de har ikke helgefyllatradisjonene våre.
Løsningen er å redusere priser, utvide åpningstidene - og avskaffe KrF. + Fjerne forbud mot utsalg etter kl 20:00 på butikkene. Harmstring av alkohol er med å drive forbuket oppover. Hadde alkoholen vært mer tilgjengelig så kunne vi ha kjøpt når vi hadde hatt lyst på det. Høyere priser i Norge driver opp harmstringen på harryhandling i tillegg, om det er på flyplassene eller i Sverige. Avskaff skattelette for Charter-grilldressene, fjerne avgiftene og utvid åpningstidene + brenn Ropstad på bålet - da snakker vi.
For å snakke for meg selv, så er det unaturlig å planlegge både for å handle inn mat, og en annen plan for å handle inn øl eller vin. Det virker helt meningsløst. Åpningstidene har ingen logikk, og er stressende. Det er mulig derfor at mange velger å vente til siste time. Åpningstidene burde ha gått hånd i hånd med matvarebutikkene. Da hadde vi også sluppet hamstringseffekten, eller kø foran polene.Det er mye i logikken her som skurrer.
Det mest åpenbare: Vi kjøper alt mulig på nett, og hjemkjøringstjenstene har hatt massivt med oppsving det siste året. Folk er hjemme og bestiller hjem.
Polet har også mulighet til å bestille på nett for å få levert hjem med posten.
Allikevel skjer dette.
Det er ingen annen logikk å spore enn at folk er ubrukelige til å planlegge.
Samme greia med at det er rush på butikken lørdag kl 1755.
"Det hindrer jo ikke folk i å hamstre resten av uka" sies det jo stadig vekk.
Allikevel er det disse køene rett før stengetid. Det viser jo tydelig at folk har drukket seg tomme, er dårlige til å planlegge, og er desperate.
Hva slags åpningstider ville ha løst dette problemet? Åpent på polet hele 17mai? døgnåpent muligens? Salg av brennevin i butikk? (det er jo like mye panikk der før ølsalget stenger)
Angående det konkrete bildet som er brukt, så viser det køen til polet på Grunerløkka. Nå er det veldig mange år siden jeg var der sist, men dette er et bittelite pol som fremdeles har betjening over disk. Med andre ord sannsynligvis det minst egnede stedet å gå til i en rushsituasjon.
Dette vet folk som står i køen, men de står der allikevel. Til tross for at det ikke er spesielt langt å gå til neste polutsalg.
Som nevnt flere ganger på tråden, så er Øst Europa neppe et godt eksempel, eller gir noe mening å sammenlikne seg med.Jada, se f.eks. på Russland, vellykket alkoholpolitikks fyrtårn. Finland hadde jo også et eksperiment som nær ble fatalt.
Ja åpenbart, andre land har sine problemer. Det jeg er ute etter er å belyse en særdeles dårlig norsk drikkekultur og politikk. At snitt alkoholkonsum er høyere i noen andre land har liten betydning mht. våre problemer, drikkemønster, helgefyll og påvirkning av unge eller andre pårørende.Jo, det er klart at man kan være uheldig og komme bort i problemer med en overstadig beruset person. Og de tar jo problemet med seg hjem til samboer og barn, men det kan man jammen i land der man drikker et glass vin eller 2 til lunsjen og så setter seg i bilen for å kjøre hjem også, noe som ikke er så uvanlig i land med en annen alkoholkultur enn Norge.
Dersom dette hadde vært årsaken, burde vi ikke sett kaoset i dagligvarebutikkene i tett befolkede strøk kl 1755 på lørdager som vi har blitt vant til (dog betydelig mindre nå etter COVID, men se bort fra det akkurat nå)For å snakke for meg selv, så er det unaturlig å planlegge både for å handle inn mat, og en annen plan for å handle inn øl eller vin. Det virker helt meningsløst.
Et av poengene til min mann i bransjen er at mange tror at det er de slitne alkisnene man ser som er problemet. Det er det ikke. Det vil si, de har forsåvidt slitt å stri med, men det er ikke særlig mange av de. Det er derimot fryktelig mange velfungerende hverdangsalkoholikere som dag ut og dag inn drikker, tidvis ganske mye også, og så baller det på seg etter hvert. Det er gjerne ingen ting sett utenfra som indikerer at noe er bekymringsverdig. Man er kanskje litt trøtt på jobb innimellom og slikt, men det skal en del til før det blir veldig påfallende, spesielt om man er i et miljø der slikt er mildt akseptert uansett - feks om man har mye "kundepleie" eller noe slikt.I motsettning til hva mytene sier er det ikke skader som følge av slossing og fyllekjøring som utgjør de største økonomiske belastningene på samfunnet som følger av alkohol. De store kostndene kommer som følge av andre medisinske problemer et stort alkoholkonsum fører med seg.
For min del kan jeg ha øl i kjøleskapet til den går ut på dato noen ganger, og særlig hvis det er ufyselig mig som IPA eller hveteøl. Jeg er allikevel veldig glad i en god pils eller et mørkt juleøl, men drikker etter norsk standard trolig helt mikroskopisk lite. Ofte blir det øl til sterkt krydret asiatisk mat (India er i Asia), eller litt prøvesmaking i ukene før jul, samt til festmåltider hvor jeg vet at jeg slipper å kjøre bil etterpå.Jeg cherrypicker litt her, for dette er noe jeg hører ganske ofte.
Dersom dette hadde vært årsaken, burde vi ikke sett kaoset i dagligvarebutikkene i tett befolkede strøk kl 1755 på lørdager som vi har blitt vant til (dog betydelig mindre nå etter COVID, men se bort fra det akkurat nå)
Da er det altså snakk om butikkøl. Som man handler på den samme butikken hvor man gjør innkjøpene sine hele uka. Allikevel står de der noen minutter før ølsalget stenger tidlig lørdag kveld og stresser.
De kunne kjøpt de samme produktene på hver eneste handletur hele uka.
Null planlegging nødvendig. Men de lar være. De har muligens en øl i kjøleskapet fra før.
For meg tyder dette på at mennesker flest ikke evner å planlegge mer enn noen timer frem i tid.