Snickers ,
1.
du lagde eksempler med ulik forsterking , men presiserte ikke at du der forutsatte at grunnforsterkning var lavere ved høy frekvens enn ved lav. Det er jo det som gir som resultat at forvregning totalt øker med frekvens , siden effekt av tilbakekoblinger da svekkes
2.
Vil du komme inn på graden av tilbakekoblinger ? Dvs det at man tar en brøkdel av utsignalet og sender tilbake til inngangen ? Feedbackfaktor .
3.
Kan du si noe om at det tilsynelatende paradokset at ved stor forsterkning og høy tilbakekobling så blir jo tilbakekoblingssignalet mye større enn inngangssignaler så det siste nærmest «forsvinner «. Er det med på å endre lydkarakterer på noen måte, man «hører» da nesten mer på forsterkeren enn innsignalet.??
Hei Balle (greit at jeg bruker fornavn?
), jeg er ikke 100% sikker på om jeg tolker spørsmålene dine rett, men her er hvordan jeg leser dem:
1: Du sikter her til effektbåndbredde eller til gainbåndbredde?
2: En feedback er et gain-styrende element. Om vi går ut i fra at open loop gain er uendelig høy vil gain være opp til feedbacken. Så det du vel egentlig sikter til er forsterkere der forskjellen mellom dempingen i feedbacken og open loop gain er liten? Som for eksempel i det første eksempelet der man har 1:2 i open loop gain og 1:1 i feedback? Vi kunne kjørt 1:2 i forsterkning og 2:1 i feedback også, da ville vi ikke påvirket gain, men så ville jo heller ikke feedbacken gjort noe fornuftig.
Er det dette du mener med variabel feedback? Altså hvor stor andel av open loop gain man bytter mot korreksjon?
3: Jeg tror kanskje du tenker muligens litt bakvendt her. Vi kan jo tenke oss at signalveien går frem gjennom forsterkertrinnet, og tilbake gjennom feedbacken, og at feedbacken står for "hele signalet" når open loop gain er stor. Det var det du siktet til?
Men hva om vi tenker oss følgende:
Vi har et innsignal og et utsignal. Så har vi en krets som sammenlikner de to (feedback/integrator), og denne kretsen driver et effektledd (det vi tenker på som selve forsterkeren) som gjør at vi kan styre spenningen ut helt etter spenningen inn.
Forskjellen ligger i om vi betrakter forsterkerens forward-path som "den egentlige forsterkeren", eller om vi betrakter hele loopen som forsterkeren. I det siste tilfellet vil det alltid være hele signalet som driver forsterkeren.
Legg også merke til at i den korrekte modellen for å beregne forsterkning ser det slik ut:
Gain = (open loop gain) / ((demping i feedback) +1)
Det som naturlig følger av dette er selvsagt at i det første eksempelet der gain er 1,5 og open loop gain er 2 er at dempingen i feedbacken er bare 1/3.
I det siste eksempelet der gain der open loop gain er 1000 og gain er praktisk talt 1 så er dempingen 999.
Legg merke til at i begge eksemplene er den elektriske koblingen til feedbacken uten demping, men relasjonen mellom forsterkertrinnet og feedbacken endres. Så i stedet for å si at man ikke bruker signalet til å drive forsterkeren vil jeg heller si at man går fra å la forsterkertrinnet drive utgangen til å la returloopen drive utgangen. Det er fortsatt signalet som driver forsterkeren 100%, det er bare et spørsmål om hvilken vei signalet går ut av forsterkeren, enten via et par motstander, eller via en serie aktive komponenter.
Legg også merke til det lille ett-tallet under brøkstreken. Det er signalet. Det betyr ikke at vi gjør signalet ubetydelig i å drive forsterkeren, men vi ønsker å gjøre det ubetydelig i å bestemme forsterkerens forsterkningsgrad. Vi kan tenke oss at når det ett-tallet er stort i forhold til dempingen i feedbacken, da går signalet for det meste ut via forsterkertrinnet, mens når vi klarer å gjøre det lite i forhold til dempingen i feedbacken går signalet primært gjennom feedbacken. Men siden dette er en brøk som også inneholder open loop gain så kan ikke graden av feedback bestemmes uten også å inkludere open loop gain. For samme feedbackkrets på to forsterkere med vidt forskjellig open loop gain gir ulik demping og ulik korreksjonsgrad.
Og siden det vi er ute etter er å rette feil vil jeg vel mene at å la en feedback med et par motstander dominere signalveien er en bedre løsning enn en kompleks krets med en rekke aktive komponenter. Praksis viser jo også at dette er riktig.