DEBATT: Spørsmålet i tittelen er ikke tilfeldig. Knut Kroepelien, direktør i Energi Norge, skriver i Aftenbladet 28.9. under denne tittelen: «Politisk strømstyring vil ramme folk flest, klima og næringsliv.» Her krever han at politikerne må holde «fingrene fra fatet», selv om strømprisene går i...
www.aftenbladet.no
DEBATT: Spørsmålet i tittelen er ikke tilfeldig. Knut Kroepelien, direktør i Energi Norge, skriver i Aftenbladet 28.9. under denne tittelen: «Politisk strømstyring vil ramme folk flest, klima og næringsliv.» Her krever han at politikerne må holde «fingrene fra fatet», selv om strømprisene går i taket.
Debattinnlegg
- Hogne Hongset
Foldfjorden
Kroepelien skriver blant annet: «Nå er det viktig å huske på følgende:». I seks punkter belærer han oss så om hvordan verden egentlig er. Punkt 1 innledes slik: «Det er ingen krise i strømforsyningen. Det er vann igjen i magasinene og markedet gir produsentene akkurat de prissignalene som trengs for at de skal spare vann til vinteren.»
Her har kraftdirektørene tydeligvis vært noe trege i oppfatningen. I stedet for å «spare vann til vinteren» har de til nå netto eksportert over 12.000 000.000 kwh. Av dette nærmere 5.000.000.000 kwh etter 1. juli, da magasinfyllingen gikk under medianen, som er basert på historiske data for de siste 20 år. Bare i uke 37 (13.-19.9.) nettoeksporterte kraftselskapene strøm tilsvarende mer enn årsforbruket til 24.000 norske husholdninger. Ifølge NVE er magasinfyllingen nå over 20 prosent under medianen, og så vidt over historisk lavmål for årstiden.
Det bør utfordre politikerne
Kroepeliens punkter 2-6 ligger på samme nivå. Kortversjon: Bare markedet får styre fritt og uten «politisk innblanding», så blir alt bra! Kroepelien mener åpenbart at kraftbransjen er best egnet til å ta seg av energipolitikken her i landet. Det bør pent sagt utfordre våre politikere.
Egentlig er det greit at vi har fått en akutt strømkrise, fordi det viser oss noe viktig. Mens vi ikke lar legemiddelindustrien styre helsepolitikken, eller våpenindustrien styre forsvarspolitikken, har vi i flere tiår latt kraftbransjen styre energipolitikken. Kraftmarkedet ble liberalisert for 30 år siden. Da ble strøm omdefinert fra å være infrastruktur på linje med vei, vann og avløp, til å bli et kommersielt produkt på linje med pizza, poteter, biler og sydenturer. Resultatet vi ser bør ikke overraske.
Bygget for å drive prisene opp
Energiloven av 1990 fjernet i realiteten den politiske styringen over vannkraften, noe kraftbransjen har visst å dra nytte av. En uhemmet bygging av kraftkabler inn i markeder med langt høyere strømpriser enn det vi trenger å ha, har gitt oss den situasjonen vi er kommet i.
Byggingen av kablene til Tyskland og England har ingen ting med forsyningssikkerhet å gjøre, men er gjennomført utelukkende for å drive strømprisene her i landet opp. Det er Statnett som har bygd kablene, etter påtrykk fra kraftbransjen. Derfor har Statnett en stor del av ansvaret for den krisen vi nå ser. Det er i høy grad på tide at politikerne ser inn i hvilken rolle Statnett har hatt i det som har skjedd, sett opp mot hva Statnett bør og skal ha som oppgave i samfunnet. Dette burde Riksrevisjonen se inn i.
Full gjennomgang
Politikerne må selvsagt ta noen grep nå for å dempe de verste utslagene av den aktuelle krisen, for hjelpe utsatte grupper forbrukere. Men det må ikke hindre en grunnleggende debatt om energipolitikken, nettopp det Energi Norges Kroepelien ikke vil ha. Det er derfor positivt at Arbeiderpartiet har programfestet, og har som prioritert tiltak for en ny regjering, å oppnevne en energikommisjon. Det gir håp om at den regjeringen vi ender opp med, etter sonderinger og forhandlinger, iverksetter en full gjennomgang av energipolitikken.
Mandatet for en energikommisjon gir seg omtrent selv:
- Hvor mye mer fornybar energi trenger vi i overskuelig framtid for å helelektrifisere det norske samfunnet og bidra til at landet når klimamålene?
- Hvilke alternative muligheter har vi til å skaffe fram denne energien?
- Hvordan bør vi prioriter de aktuelle alternativene?
- Hvilke konkrete tiltak må til for å realisere de tiltakene som velges?
- og ikke minst:
- Hvordan skal integreringen med andre land videreføres, slik at norsk vannkraft også i framtiden kan være et konkurransefortrinn for landet i en tøff verden, samtidig som vi sikrer full forsyningssikkerhet?