DEBATT: På null komma null ble den danske fotballspilleren Christian Eriksen et verktøy som kunne brukes til å pynte på sin egen profil.
www.aftenbladet.no
Det var flott å se danskene ta seg videre i fotball-EM mandag kveld, etter en oppvisning av en fotballkamp med 4–1 over Russland. Ti dager før festkvelden skvatt vi til alle sammen da den danske playmakeren Christian Eriksen falt sammen i kampen mot Finland. Scenene som utspant seg i etterkant var dramatiske, og de fleste er enige i at tv-produksjon og tv-selskaper bør ha en grundig etisk selvransakelse nå i etterkant. Heldigvis gikk det godt med Eriksen. Fra sykesengen så den danske stjernespilleren de siste ti minutter av kampen, der fortvilte dansker forgjeves stanget mot en solid finsk forsvarsmur.
Hyllest over alle grenser
Responsen og reaksjonene på det som utspant seg i Parken 12. juni har vært enorme. En kommentator ville gi de danske spillerne Ridderkorset. Ingen ble hyllet mer enn danskenes kaptein Simon Kjær. «En fantastisk leder og helt»,
utbrøt SPORTbible. «Han gjorde en heroisk innsats»,
slo Daily Mailfast. «De vil alltid være danske helter»,
erklærte VGs kommentator Trond Johannesen. Han ville kåre Danmarks trener Hjulmand til EMs beste. Johannesen mener at danskene er EM-vinnerne allerede.
Ekstra Bladet kalte legene Anders og Morten Boesen, som ga Eriksen livreddende førstehjelp, for
«mirakelbrødrene».
Jeg for min del lurer på hva slags forventninger man hadde på forhånd til danske spillere, trenere og det medisinske apparatet? Trodde man at de danske spillerne vil stå apatisk og se på? At de ville spille videre som om ingenting hadde skjedd følelsesløse og iskalde? Trodde man at trener Hjulmand ville fokusere på neste motstander og understreke at det danske laget er mye mer enn Christian Eriksen? Trodde folk at Boesen-brødrene med lang erfaring og skyhøy kompetanse på krisehåndtering ville sitte med lua i hånda, få panikk og henvende seg til publikum?
Danskene gjorde som portugisere, tyskere og russere hadde gjort. De slo ring rundt sin kamerat og lot fagfolkene gjøre det de er der for. Som sveitsere, ungarere og svensker er også danskene mennesker. Selvsagt lot de seg påvirke og bevege av situasjonen. Det at man handler ansvarlig, profesjonelt og verdig, har ikke noe med heroisme og helter å gjøre. Hver dag handler folk ansvarlig i krevende situasjoner, men det gjør dem ikke til helter eller mirakelmenn for den saks skyld.
«Kor e’ alle helter hen?» spurte Jan Eggum en gang. Når ansvarlighet forveksles med heroisme, utvannes heltebegrepet. Svaret til Jan Eggum blir snart at vi alle er helter.
Christian Eriksen som verktøy
Så hva er grunnen til den proporsjonsløse reaksjonen? Er vi så sultefôret på helter? Jeg tror hunden ligger begravet et annet sted. Det er en grunn til at kommentatorene overgår hverandre på Twitter og i avisene i et hemningsløst hyllingskappløp. Når man med store bokstaver kanoniserer Kasper Schmeichel og Simon Kjær og uttrykker sin dypfølte støtte til Eriksen, fremstår man som empatisk, øm, omsorgsfull og human, – ja, rett og slett en som virkelig bryr seg. På samme måte som en kunstkjenner kan sette pris på stor kunst, kan man med noen få tastetrykk fremstå som moralens vinkjenner. Her er en som virkelig kan nyte dyder av ypperste merke. Alt dette uten å løfte en finger fra tastaturet.
På null komma null har Christian Eriksen blitt et verktøy, et effektivt middel som kan brukes for å pynte på min egen profil. Responsen i forbindelse med Eriksens illebefinnende er interessant fordi den ikke bare er et uttrykk for en sivilisasjon som bobler over av nestekjærlighet og omsorg. Den bekrefter at profil og image er viktigere enn karakter, at ytringer er viktigere enn handlinger. Hvordan du
framstår er det viktigste, ikke hvem du egentlig
er og hva du
gjør på tross av at det er nettopp dette moral handler om. Skallet har blitt viktigere enn kjernen.
Hva med Qatar?
Samtidig som fotballfamilien oversvømmer Twitter med hjerter og bønner, forbereder den seg til et fotball-VM i 2022 som allerede har kostet flere mennesker livet. Flertallet av spillerne som hyller de danske helter er imot en boikott av VM i Qatar. Noe slikt ville jo faktisk medføre handling, forsakelse, det ville koste noe. Da har vi å gjøre med en helt annen skål. Denne vinen mangler Kim Vilforts sødme og Kaj Munks fylde, isteden har den en hul ettersmak.
www.nrk.no
www.vg.no
