Den viktigste delen av jobben min er å utdanne folk til kritisk, selvstendig tenkning på bachelor-nivå og master-nivå … basert på kunnskap produsert av andre og det de produserer selv. Jeg har lang erfaring i å vurdere prestasjoner i så måte. Jeg aner ikke hvem du er, så dette er ikke personangrep, jeg bare leser hva du skriver … slik jeg gjør når jeg sensurerer noen hundre eksamensbesvarelser skrevet av folk som jeg ikke vet hvem er.
Det du har vist her er bare liksom-kritisk. Du sluker suspekte og dårlig underbygde synspunkter som passer dine egne fordommer med søkk og snøre, samtidig som du ikke gidder å ta en nærmere kikk på kunnskap som er akademisk stueren, hel ved og utfordrer det du liker å høre. Når jeg ser noe av dette i akademiske arbeider så ligger det mellom stryk og svakaste ståkarakter.
Det oser av kunnskapsforakt når du setter deg opp mot tunge faglige miljøer der den akademiske friheten står høyt, og i stedet for støtter deg på outliere med svak cv og frynsete rykte … bare fordi du liker det de sier.
Det taler til din fordel at du går ut av ekkokammeret ditt og utfordrer folk her på hfs. Men det er langt fra godt nok. Håper bare at du lærer noe av motargumentene.
Jeg antar at du er en utmerket fagmann innenfor ditt eget fag. Min egen utdannelse er på Bachelor nivå innen sekkeposten teknologi. Jeg har mange kolleger med høyere utdannelse, typisk fysikere og matematikere. Felles for meg og mine kolleger er at pandemien er utenfor vårt fagområde. Mine mentale kapasiteter uavhengig av fag er relativt god. Da jeg senest målte min IQ var den nærmere 140 enn 130. IQ er ikke alt, men det sier noe om kapasiteten til å gjenkjenne mønster. Det er naturligvis pompøst av meg å påstå at min IQ er høyere enn hos røkla her inne, men siden de fleste av oss, og antagelig alle, må forholde oss til fortellinger som er et stykke unna vårt eget fag så kan dette være vesentlig i forhold til hvordan vi leser fortellingene.
Problemet mitt er at jeg ser det jeg ser, og når jeg først ser noe så synger jeg med min stemme uansett hvilken støy jeg måtte ha rundt meg. Jeg har rett inntil jeg innser at jeg har feil, og da er mitt nye standpunkt rett. Det er ikke hver dag jeg skifter side. Og dette gjelder samtlige debattanter i denne tråden. Når vi argumenterer her inne så kan det høres ut som at vi har et valg, at vi når som helst kan snu 180 grader rundt i en sak og se det hele helt annerledes. Min erfaring er at folk, når de først har tatt et standpunkt, er svært vanskelige å overbevise om noe annet. Og når stemningen tilspisser seg glemmer vi det faglige og går over til personangrep. De akademiske idealene er noble, men vi ser lite til de i debatter i sosiale medier.
Så hvorfor støtter jeg meg på disse fagfolkene som opplagt ikke er på bølgelengde med narrativet. Jo fordi disse ser noe av det samme som jeg ser. Dette vil sikkert medføre klagerop her inne, men jeg er temmelig sikker på at det er på denne måten alle her inne navigerer. Vi går etter det som er i tråd med våre egne betrakninger. Seeing is believing. Når fagfolk som Dr Peter McCullough, Michael Yeadon, Dr David Martin, Dr Astrid Stuckelberger, Dr Roger Hodginson med flere ser det samme som meg, og underbygger det hele med sin faglige forståelse, så gjør det inntrykk. Burde jeg gå de mer kritisk etter i sømmene? Helt sikkert, men tross alt dette er utenfor mitt fagområde. Jeg forstår av innleggene til mine opponenter her inne at dette er galskap, men kritikken av de fagfolkene jeg støtter meg på er kun av typen karakterdrap. Men finner et eller annet nettsted som har forfattet en nidartikkel på vedkommende, eller en artikkel hvor vedkommendes påstander avvises av en journalist. Beklager, men kritikken gjør ikke særlig inntrykk. Jeg stoler mer på fagfolk enn jeg gjør på journalister. Såkalt Fackt-Checking er jo blitt en industri i dag. Underlig nok er disse faktasjekkerne eid og betalt av de samme folkene som eier våre mediehus. Eierne her er ingen smågutter, her snakker vi om gigantene innen finans. Det hadde vært hyggelig om disse var nøytrale og arbeidet for at folk skal sitte på best mulig informasjon for å ta sine egne valg. Jeg tror imidlertid at det er andre beveggrunner bak finanskjempenes inntreden i mediesirkuset. De fagfolkene jeg har nevnt over har intet å vinne på å stikke frem hodet, snarere tvert imot, de står med ryggen mot veggen konfrontert med krefter som har helt andre ressurser enn de selv. Jeg mener at de taler ut fra sin egen samvittighet og overbevisning, røkla her inne mener at de er klin gærne. Med en gang vi tilhører en organisasjon så oppstår lojalitet. Vi føler at vi må være lojale overfor arbeidsgiver og eventuelle andre interessenter når vi uttaler oss. Tross alt, løsmunnethet kan gi fatale konsekvenser for vår karriere og økonomi. Dessverre er vitenskap i ferd med å bli mer og mer politisert. De som er på feil side av gjerdet i klimasaken bør har merket seg dette.
Kunnskapsforakt? Jeg er kunnskapsløs på tema, men støtter meg på folk som i mine øyne ser ut til å ha sin CV på plass.
Jeg tviler btw fortsatt på at bildene av døde i Wuhans gater viste sannheten. Jeg skeptisk til at de desinfiserte gatene for å bli kvitt viruset selv om bilder av dette ble formidlet i nyhetskanalene. Jeg er skeptisk til beretningen om flaggermusa på våtmarkedet. Jeg tror ikke at «this is the new normal». Jeg tror ikke at vi må underkaste oss et internasjonalt samarbeid for å få bukt med viruset, vi kan løse det hele på egenhånd, slik vi har gjort før. Problemet løser seg over tid, og dess mindre begrensninger vi legger på friske folk dess fortere kommer vi i mål. Når det kommer til dekningen av det hele i våre medier så er jeg opptatt av de som ikke slipper til. Og det er mange. Uavhengig av WHO finnes det mer uformelle samarbeid blant leger som står mitt i stormen av pandemien. I dette miljøet er det utviklet protokoller som er svært effektive. Denne informasjonen kommer ikke frem i våre medier. I stedet går de til kamp mot bruk av Ivermektin, Steroider, Hydroxychloroquine (HCQ) etc. For å stoppe bruk av sistnevnte ble det publisert en rapport i Lancet hvor man rapporterte 12% dødelighet ved behandling av pasienter med medisinen. Rapporten var imidlertid så tynn at den ble trukket tilbake. Skaden var imidlertid skjedd, HCQ fikk status som skadelig, i en del land ble det til og med blitt forbudt å behandle covid-19 med HCQ. Dessuten fikk Trump HCQ av sin lege, og da vet vi alt vi behøver å vite. I Norge ble alle forsøk med medisinen stoppet. Når det dukker opp behandlinger som fagmiljøene av en eller annen grunn ikke liker så kommer det alltid krav om dobbel randomisert blindtest, dette må vi forske mer på osv. Når intensivavdelingen er full av pasienter som holder på å omkomme kan imidlertid kravet til dokumentasjon med dobbel randomisert blindtest virke litt voldsomt, for pasientene behøver behandling mens de fortsatt er i live. Et eksempel på slik motstand var når for et par år tilbake hvor legen og biologen Eivind Hustad Vinjevoll, ved Volda sykehus, kom ut av skapet med gode nyheter. Han hadde gode resultat ved å behandle sepsis med intravenøs vitamin C og kortison. Dette skapte et ramaskrik i miljøet og legen ble tvunget til å slutte med denne behandlingen. Er det virkelig noen som tror at et par gram intravenøs vitamin C tar livet av noen? Er det virkelig slik at leger ikke selv er i stand til å bedømme om en pasient behøver vitamin C eller ei? Og BTW ved kinesiske sykehus benytter man intravenøs vitamin C i behandlingen av sykdommen. Dessverre ikke her. Det er billig, og det virker. Men, dessverre, fokuset er på vaksiner, og nå ser det ut til at vaksinenes beskyttelse er kortvarig og kun gir begrenset beskyttelse mot videre spredning av viruset.
Snittalderen på omkomne av Covid-19 i Norge er fortsatt litt høyere enn gjennomsnittlig levealder i landet. Så i praksis gjør viruset fint lite med den totale dødeligheten her i landet. På tross av dette tror jeg vi går inn i en ny lock down til høsten. Jeg tror rett og slett ikke at kreftene bak alle smitteverntiltakene har til hensikt å gi seg med det første. Well well, time will show.
Lykke til med vaksineringen og påfølgende booster jabs. Håper de gir mindre problemer enn hva noen få enslige stemmer uttrykker bekymring for.
Til de av dere som mot formodning er litt skeptiske til vaksiner; du tar ikke skade av å sørge for at du får i deg noen gram vitamin C i døgnet, vitamin D, zink, selen og magnesium. Skjørbuk er forbundet med omfattende blødninger, hvilket også er tilfelle med viruset. Vitamin C hjelper mot skjørbuk, og noen kinesiske leger mener at det også gir god effekt mot viruset.