@MusicBear
Når man seriekobler noe får vi det som kalles en spenningsdeler. En spenningsdeler gjør nettopp dette, deler spenningen mellom to laster. Har vi for eksempel 100V og to like motstander i serie vil vi ha 50V fall over hver, altså har vi 50V midt mellom dem.
Dersom man seriekobler en dynamisk last, altså en driver, vil man være avhengig av at driverne er perfekte, altså helt identiske. I praksis er ikke drivere så identiske. Den ene kan ha for eksempel 80 ohm der den andre har 20, fordi de har litt ulik resonansfrekvens. Resultatet av dette er at ved denne frekvensen får den ene 80% av spenningen og den andre 20%. Med 4 ganger så høy spenning over den ene vil den også slå 4 ganger så langt ved akkurat denne frekvensen. I prinsippet gjør den jobben alene.
I praksis varierer det ganske mye hvor stort avvik man har. Det er for eksempel viktig at alle delene til driverne kommer fra samme batch (noe vi strengt tatt ikke kan vite sikkert, men sannsynligheten er stor om det er nye drivere kjøpt samtidig). Videre er det viktig at de sitter i samme kabinett slik at de "ser" det samme trykket. Men helt trygg er man uansett ikke.