R
rr30629
Gjest
Aftenposten har sett på de viktigste tallene
www.aftenbladet.no
Frykten som har preget samfunnet i over ett år, sitter fortsatt i. Noen svarer at de er redde. Mange har begynt å leve et helt normalt liv.
Men bak ligger en uro. Hva vil høsten og vinteren bringe?
De daglige rapportene om økt smitte, nye utbrudd og deltavarianten fanger i liten grad opp den kanskje viktigste nyheten i pandemien akkurat nå.
Den dystre kurven, som hittil i pandemien har vist en klar sammenheng mellom nye smittede og antallet pasienter, har fått en ny og svært gledelig knekk.
De siste tre ukene har det skjedd en utvikling som kan få store konsekvenser for hvordan høsten blir.
Sannsynligheten for at eventuelle nye smittebølger kan sprenge intensivkapasiteten, er «ekstremt lav», ifølge FHI.
3–4 ganger lavere andel smittede må på sykehus
Aftenposten har sammenlignet utviklingen i Norge de siste ukene og månedene i smitte, pasienttall og dødsfall ved hjelp av tall fra Folkehelseinstituttets ukesrapporter.
Da tredje bølge kom med alfavarianten i vinter, ble smittetallene tredoblet fra uke syv til uke 11. Det samme skjedde også med antallet pasienter.
Så langt i fjerde bølge med deltavarianten har smittetallene økt fra 1173 til 3717. Og de vil trolig øke.
Men antallet nye pasienter er så langt relativt stabilt. Siste uke var det 4,8 nye pasienter pr. en million innbyggere.
I tredje bølge de første to ukene av mars havnet 3,89 prosent av de smittede på sykehus.
Siden den gang har effekten av vaksinene gitt stadig større utslag.
De siste to ukene har andelen smittede som legges inn, vært nede i 1,06 prosent.
Det er flere årsaker til at kurven har fått en så positiv knekk.
FHI: – En positiv utvikling
Den første og viktigste årsaken er velkjent. Vaksinene beskytter i stor grad mot alvorlig sykdom, selv om de ser ut til å beskytte mindre mot deltavarianten som dominerer nå. Særlig hvis man bare har fått en dose.
Dessuten peker Stoltenberg på at smitteveksten så langt først og fremst har vært blant unge mennesker, som ikke er vaksinerte. De har hele tiden hatt liten risiko for alvorlig sykdom og innleggelse.
– Men vi regner med at vi fremover også vil se mer smitte blant de ikke-vaksinerte oppover i aldersgruppene. I tillegg kan vi få smitte blant de som ikke har så god effekt av vaksinene og dessuten har høyere risiko for å bli alvorlig syke. Det gjenstår å se hvordan det slår ut, sier Stoltenberg.
– Uansett viser dette at det er gode grunner til å tro at den bølgen vi nå opplever, ikke blir like alvorlig som tidligere bølger.
Hvor mye kan vi stole på disse tallene?
Det er for tidlig å si om de svært positive tallene Aftenposten omtaler i dag, vil holde seg.
Andelen som ble alvorlig syke er helt avhengig av alderen, og om de smittede har andre, underliggende sykdommer.
Så langt har fjerde bølge pågått i fem uker.
Tallene påvirkes også av hvor mange som tester seg, og i hvilken grad smitten sprer seg til eldre og mer sårbare grupper.
Dødstallene viser imidlertid samme, klare tendens.
Siden siste uke av april er det meldt om 34 dødsfall assosiert med korona i Norge. Det tilsvarer i snitt 2,3 dødsfall pr. uke.
Til sammenligning dør ca. 800 mennesker hver uke i Norge, blant annet 200 beboere på sykehjem. Det var for eksempel over 12 selvmord og 207 kreftdødsfall hver uke i Norge i 2020.
Hvor mye smitte tåler Norge denne vinteren?
At vi tåler mye mer smitte enn tidligere takket være vaksinene, er et budskap helsemyndighetene har begynt å formidle i økende grad.
– Det norske samfunnet vil måtte leve med at vi har dette viruset, slik vi lever med andre smittsomme sykdommer, sa helseminister Bent Høie forrige uke til E24 og VG.
Men hvor mye smitte vil helsemyndighetene og politikerne akseptere i høst og vinter, før det igjen kan bli aktuelt å stenge skoler og butikker eller forby gjester, idrett og kultur?
FHI-direktøren vil ikke gi noe klart svar på hvor grensen går.
– Vi vil fortsatt vurdere eventuelle tiltak og råd opp mot fremdrift og effekt av vaksinene, kapasiteten i kommunene og sykehusene til å håndtere utbrudd og innleggelser, samt epidemiens utvikling og særlig hvilke virusvarianter som sprer seg.
I Bergen har Ap-byrådet allerede gjeninnført munnbind-påbud og forbud mot mer enn ti gjester.
I Oslo, hvor smittenivået nå er høyere enn på Vestlandet, oppfordrer Ap-byrådet i Oslo folk om å ta det med ro.
Hva kan vi lære fra andre land?
Tallene Aftenposten presenterer i dag samsvarer med utviklingen i land som Storbritannia, Danmark og Nederland.
Samtidig betegner hun det som «frustrerende» at Israel ikke publiserer mer systematisk forskning og data, som gjør det mulig å følge og forstå utviklingen.
– I land som Danmark, Storbritannia og Nederland er bildet langt mer positivt enn Israel?
– Det er riktig. Man var en stund urolig særlig for Storbritannia. Men det ser lovende ut nå. Det samme ser vi i Danmark og Nederland. Det er betryggende. Det er land som ligner mer på Norge.
Hva betyr dette for høsten?
De siste «worst case»-scenariene til FHI utelukker ikke at det kan komme betydelige smittebølger utover vinteren, som kan føre til nye tiltak
Disse scenariene baserer seg imidlertid fortsatt på utdaterte tall over andelen som blir alvorlig syke.
De er heller ikke ajourført med tanke på vaksineeffekten mot deltavarianten, samt at vaksinetempoet øker. Dessuten forutsetter modellene at hverken folk flest eller myndighetene gjør noe dersom pasienttallene skulle øke kraftig. Det er lite sannsynlig.
Men uansett anslår FHI allerede nå at «sannsynligheten er ekstremt lav» for at vi i verste fall får en bølgetopp i vinter, hvor antallet pasienter på ventilator vil overskride 500 pasienter.
– Ja, vi tror sannsynligheten for at intensivkapasiteten kan bli sprengt, er svært lav. Den vurderingen har vi forholdsvis stor tiltro til, sier Stoltenberg.
Nå har også Norge knekt den dystre kurven. Det kan få avgjørende betydning for høsten.
Andelen smittede som trenger sykehusbehandling, faller kraftig. Så langt i fjerde smittebølge er nivået om lag en tredel lavere enn i mars.
Frykten som har preget samfunnet i over ett år, sitter fortsatt i. Noen svarer at de er redde. Mange har begynt å leve et helt normalt liv.
Men bak ligger en uro. Hva vil høsten og vinteren bringe?
De daglige rapportene om økt smitte, nye utbrudd og deltavarianten fanger i liten grad opp den kanskje viktigste nyheten i pandemien akkurat nå.
Den dystre kurven, som hittil i pandemien har vist en klar sammenheng mellom nye smittede og antallet pasienter, har fått en ny og svært gledelig knekk.
De siste tre ukene har det skjedd en utvikling som kan få store konsekvenser for hvordan høsten blir.
Sannsynligheten for at eventuelle nye smittebølger kan sprenge intensivkapasiteten, er «ekstremt lav», ifølge FHI.
3–4 ganger lavere andel smittede må på sykehus
Aftenposten har sammenlignet utviklingen i Norge de siste ukene og månedene i smitte, pasienttall og dødsfall ved hjelp av tall fra Folkehelseinstituttets ukesrapporter.
Da tredje bølge kom med alfavarianten i vinter, ble smittetallene tredoblet fra uke syv til uke 11. Det samme skjedde også med antallet pasienter.
Så langt i fjerde bølge med deltavarianten har smittetallene økt fra 1173 til 3717. Og de vil trolig øke.
Men antallet nye pasienter er så langt relativt stabilt. Siste uke var det 4,8 nye pasienter pr. en million innbyggere.
I tredje bølge de første to ukene av mars havnet 3,89 prosent av de smittede på sykehus.
Siden den gang har effekten av vaksinene gitt stadig større utslag.
De siste to ukene har andelen smittede som legges inn, vært nede i 1,06 prosent.
Det er flere årsaker til at kurven har fått en så positiv knekk.
FHI: – En positiv utvikling
Den første og viktigste årsaken er velkjent. Vaksinene beskytter i stor grad mot alvorlig sykdom, selv om de ser ut til å beskytte mindre mot deltavarianten som dominerer nå. Særlig hvis man bare har fått en dose.
Dessuten peker Stoltenberg på at smitteveksten så langt først og fremst har vært blant unge mennesker, som ikke er vaksinerte. De har hele tiden hatt liten risiko for alvorlig sykdom og innleggelse.
– Men vi regner med at vi fremover også vil se mer smitte blant de ikke-vaksinerte oppover i aldersgruppene. I tillegg kan vi få smitte blant de som ikke har så god effekt av vaksinene og dessuten har høyere risiko for å bli alvorlig syke. Det gjenstår å se hvordan det slår ut, sier Stoltenberg.
– Uansett viser dette at det er gode grunner til å tro at den bølgen vi nå opplever, ikke blir like alvorlig som tidligere bølger.
Hvor mye kan vi stole på disse tallene?
Det er for tidlig å si om de svært positive tallene Aftenposten omtaler i dag, vil holde seg.
Andelen som ble alvorlig syke er helt avhengig av alderen, og om de smittede har andre, underliggende sykdommer.
Så langt har fjerde bølge pågått i fem uker.
Tallene påvirkes også av hvor mange som tester seg, og i hvilken grad smitten sprer seg til eldre og mer sårbare grupper.
Dødstallene viser imidlertid samme, klare tendens.
Siden siste uke av april er det meldt om 34 dødsfall assosiert med korona i Norge. Det tilsvarer i snitt 2,3 dødsfall pr. uke.
Til sammenligning dør ca. 800 mennesker hver uke i Norge, blant annet 200 beboere på sykehjem. Det var for eksempel over 12 selvmord og 207 kreftdødsfall hver uke i Norge i 2020.
Hvor mye smitte tåler Norge denne vinteren?
At vi tåler mye mer smitte enn tidligere takket være vaksinene, er et budskap helsemyndighetene har begynt å formidle i økende grad.
– Det norske samfunnet vil måtte leve med at vi har dette viruset, slik vi lever med andre smittsomme sykdommer, sa helseminister Bent Høie forrige uke til E24 og VG.
Men hvor mye smitte vil helsemyndighetene og politikerne akseptere i høst og vinter, før det igjen kan bli aktuelt å stenge skoler og butikker eller forby gjester, idrett og kultur?
FHI-direktøren vil ikke gi noe klart svar på hvor grensen går.
– Vi vil fortsatt vurdere eventuelle tiltak og råd opp mot fremdrift og effekt av vaksinene, kapasiteten i kommunene og sykehusene til å håndtere utbrudd og innleggelser, samt epidemiens utvikling og særlig hvilke virusvarianter som sprer seg.
I Bergen har Ap-byrådet allerede gjeninnført munnbind-påbud og forbud mot mer enn ti gjester.
I Oslo, hvor smittenivået nå er høyere enn på Vestlandet, oppfordrer Ap-byrådet i Oslo folk om å ta det med ro.
Hva kan vi lære fra andre land?
Tallene Aftenposten presenterer i dag samsvarer med utviklingen i land som Storbritannia, Danmark og Nederland.
- I Storbritannia har smitten vært skyhøy i sommer. Sammenlignet med i vinter, har pasienttallene vært omlag en tidel.
- Danskene har hatt høy smitte lenge, uten at det har gitt store utslag i antallet pasienter.
- På den andre siden viser ferske tall fra Israel at antallet pasienter øker, til tross for høy andel vaksinerte.
Samtidig betegner hun det som «frustrerende» at Israel ikke publiserer mer systematisk forskning og data, som gjør det mulig å følge og forstå utviklingen.
– I land som Danmark, Storbritannia og Nederland er bildet langt mer positivt enn Israel?
– Det er riktig. Man var en stund urolig særlig for Storbritannia. Men det ser lovende ut nå. Det samme ser vi i Danmark og Nederland. Det er betryggende. Det er land som ligner mer på Norge.
Hva betyr dette for høsten?
De siste «worst case»-scenariene til FHI utelukker ikke at det kan komme betydelige smittebølger utover vinteren, som kan føre til nye tiltak
Disse scenariene baserer seg imidlertid fortsatt på utdaterte tall over andelen som blir alvorlig syke.
De er heller ikke ajourført med tanke på vaksineeffekten mot deltavarianten, samt at vaksinetempoet øker. Dessuten forutsetter modellene at hverken folk flest eller myndighetene gjør noe dersom pasienttallene skulle øke kraftig. Det er lite sannsynlig.
Men uansett anslår FHI allerede nå at «sannsynligheten er ekstremt lav» for at vi i verste fall får en bølgetopp i vinter, hvor antallet pasienter på ventilator vil overskride 500 pasienter.
– Ja, vi tror sannsynligheten for at intensivkapasiteten kan bli sprengt, er svært lav. Den vurderingen har vi forholdsvis stor tiltro til, sier Stoltenberg.
