- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.108
- Antall liker
- 14.666
Ah ok. Var ikke merket med mur så vidt jeg så. Her er innholdet:
Endelig dreier valgkampen seg litt om at vi er midt oppe i den mest dramatiske hendelsen i vår levetid.
Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Australia ble grunnlagt som et fengsel. Landet vender tilbake til røttene nå.
Kenguruøya har henfalt til uthenging av koronasyndere. Med den siste nedstengningen følger utbredte politikontroller. Folks bevegelsesfrihet er kraftig innskrenket.
Et TV-innslag fra en australsk kringkaster har sirkulert på sosiale medier. En tilfeldig 27-åring er fersket i å ta heis uten munnbind til tross for at han er koronasmittet. Nå er han etterlyst med navn og bilde av politi og helsevesen.
– Han er et eksempel på det verste av det verste, sier Australias helseminister alvorstynget.
Ivrig forteller TV-reporteren videre at det «ikke er noen sympati for dem som bryter koronareglene». Bildene viser åtte ungdommer som har festet ved Sydneys elveleie. Politiets lyskastere avslørte dem. De blir arrestert, lagt i håndjern og bøtelagt. Også en kjent rugbyspiller er blitt stoppet av politiet for å ha tatt en biltur hjemmefra uten god grunn. Han har innrømmet at han bare ville besøke en venn.
Henvisninger til George Orwell er en klisjé. Men skulle han ha laget TV fra et dystopisk fremtidssamfunn, ville det nok sett omtrent slik ut.
Det smittefrie samfunn
Landet er ett av dem som har satset på en nullvisjon for korona. Australia og New Zealand stengte grensene nesten hermetisk. I perioder har de nytt intern frihet mens europeere gjennomlevde nedstengninger. Nå ser det langt mørkere ut. For hvordan kommer man seg ut av noe slikt?
Delstatsminister Gladys Berejiklian har kunngjort at munnbind, avstandsregler og vaksinepass vil kreves «så lenge det dødelige covid-viruset finnes». Det betyr årevis. Kanskje for alltid.
Smittetallene er fortsatt langt lavere enn i Norge. Veien til helvete går gjennom intensjoner om det smittefrie samfunn.
Kø utenfor en vaksinasjonsklinikk i Sydney, Australia. Foto: Loren Elliott, Reuters / NTB
Den samme vitenskapen
Norge har heldigvis valgt en annen strategi. Hvis korona ikke lar seg utrydde, er det lurere å akseptere en viss smitte. Men dette synliggjør hvordan koronahåndteringen er politisk, i bunn og grunn.
Koronaviruset oppfører seg ikke annerledes i Australia enn i Norge. Vitenskapen rundt smittevern er den samme.
Også i Norge har enkelte tatt til orde for en strategi som ligner den oseaniske. Likevel er det påfallende hvor apolitisk den norske koronahåndteringen fremstår.
Det handler om politikk
Senest tirsdag satt to representanter for helsemyndighetene på NRKs Dagsnytt Atten og svarte om behovet for å beskytte sårbare barn veid opp mot å leve fritt for resten av befolkningen.
Også dette er en smule dystopisk. Slike dypt politiske spørsmål er jo politikernes domene. Det finnes ingen «faglig løsning». Selv om regjeringen ofte har funnet det beleilig å skyve ekspertene foran seg.
Folkehelseinstituttets Preben Aavitsland har flere ganger bedt politikerne komme på banen.
«Politikerne i kommunene og i landet må bestemme om de vil sette inn nye tiltak ved å veie sykdomsbyrden av epidemien mot byrden av de eventuelle nye tiltakene», sa han i Dagbladet denne uken.
Ingen politikere ble intervjuet i saken.
Har piplet inn
Det er ikke bare mediene som har en tendens til å avpolitisere koronahåndteringen. Opposisjonen har i halvannet år praktisert avstandsregler til det meste som har med smitteverntiltak å gjøre. Hverken tiltaksbyrde, gjenåpning, vaksinering eller grensepolitikk gitt spesielt livlig partipolitisk diskusjon.
De siste dagene har koronaen så vidt piplet inn i valgkampen, som følge av at den fjerde smittebølgen skyller inn over landet.
Senterpartiets Kjersti Toppe kritiserte torsdag regjeringen for å love normalisering for tidlig. Og helseminister Bent Høie (H) avkreves nå svar på om kommunene skal fortsette smittesporingen eller senke ambisjonene.
De politiske dilemmaene blir overtydelige når mye smitte sammenfaller med at så å si alle risikogrupper er vaksinert. De burde sånn sett også prege valgkampen.
Er det i det hele tatt aktuelt med nye nasjonale nedstengninger? Hva skal til for å erklære pandemien for over i Norge? Og bør norske barn vaksineres før resten av verdens risikogrupper?
Vanskelige, men viktige spørsmål
Antagelig holder politikerne avstand fordi disse spørsmålene er vanskelige. Dessuten gir ikke temaet noen åpenbar velgergevinst. Smittevernloven gir uansett den norske regjeringen videre fullmakter enn for eksempel i Danmark. Der har opposisjonen vært langt mer aktive og presset blant annet regjeringen til en raskere gjenåpning i vår.
Men som Minervas redaktør, Nils August Andresen, har påpekt, er det et paradoks dersom valgkampen forløper uten at den viktigste saken en eventuell ny regjering må bale med, er på agendaen.
Korona har så langt glimret med sitt fravær både i partilederdebatt og statsministerutspørringer.
Den norske strategien ville neppe bli mer lik Australias med en annen regjering. Men hvem vet? Når politikerne ikke forteller hva de mener om veien videre, er det vanskelig å vite hvor de vil.
Sist redigert:
