|
The Wall
- Trådstarter Final
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
En liten detour fra utstyrsbyttene:
Tiden og jeg må nok si årene gikk og anlegget ga mye musikkglede. Var meget fornøyd med lyden, selvom jeg innimellom savnet litt oppløsning oppover.
En dag ringte en kjent Senjaværing og lurte på om jeg ville være med å høre på et oppsett utenom det vanlige. Det ville jeg naturligvis, og ferden gikk til den godeste Petter Dale. Han hadde et digert linjekildeoppsett, drevet av to A5 og en DP 402. DAC,en hans var spesielle greier, PC basert avspilling med meget spesiell programvare.
Nå fikk jeg en spesiell opplevelse. En så troverdig gjengivelse var altså mulig. Alt hadde naturlig størrelse og låt «Live» og homogent samtidig. Oppsettet er IMO legendarisk. For den som ønsker å lese om oppsettet så er det link til en artikkel i Fidelity nedenfor, lånt fra DPguiden.
Tårnhøye ambisjoner hos Petter Dale
Lite ante jeg at en av forsterkerne en gang mange år senere skulle komme i mitt eie.Sist redigert:
Reidar er verdens hyggeligste fyrHar ikke hatt gleden av å besøke Respons, men skulle gjerne gjort det
Synd med ryggen kompis, men du har virkelig ikke bært mye så langt..
.. Bra alderen gjør at aktiviteten med bæring og sjauing ikke lenger har et rosa skjær av glede og drømmer.. 
Klistre møbelfilt på SD-ene, så kan du skyve de rundt så mye du orker.Det stemmer - en tweak jeg benyttet, dog uten at jeg kan si den hadde stor effekt. Litt upraktisk når det eksperimenteres med høyttalerplassering
Med to DP A1S tenkte jeg endestasjonen var nådd på effektforsterker siden. Var det også mulig å finne en digital endestasjon? DPDAC var ingen moderne DAC. Den fungerer kun på 44,1 KHz og har ikke asynkron overførsel eller USB inngang.
På den tiden var DCS, Berkeley og Bricasti blant de mest anerkjente DAC leverandørene. Bricasti M1 hadde SOTA målinger og ekstatisk subjektiv omtale i Stereophile. Jeg tok kontakt med @Endpoint Audio og forhørte meg om muligheten for en test. Et par dager senere ble det utprøving og Shoot Out. Bricasti var ikke uventet bedre på alle områder. Til forskjell fra andre nyere DAC,er jeg hadde hørt ble den aldri slitsom. 15 filtre å velge mellom ga også forskjellig karakter til lyden.
Jeg bestemte meg for å slå til, og til å trykke til litt ekstra. Toppmodellen M1 LE - 50 stk produseres totalt, tok plass i oppsettet
Jeg gjorde det, men da må de skrus fast til HT. Mine var løse. Har faktisk byttet tilbake til de originale fastskrudde hjulene.
Jøss, dytter mine rundt uten å måtte skru noe som helst fast. Både Impulse Ta'us og nå AA Uno Fino, i to forskjellige stuer. Hadde/har parkett i begge.
Well, YMMV
Ikke bare var Bricasti i hus. DP C1B, preampen med verdens største fjernkontroll. En fjernkontroll du ikke klarer å miste mellom sofa putene.
C1B, ble oppgradert til C1S innvendig og med C1S eksternt powersupply istedenfor den fislete Mascot strømforsyningen den var levert med originalt.
Ingen potmetre i denne så svakheten fra CA1 var kurert. Forforsterkeren har også en fiffig funksjon. Med et tastetrykk kunne en heving i nedre del av bassen, 28Hz, 44Hz eller 62Hz heves med 6 db (tatt etter husken). En praktisk løsning for mange høyttalere som faller av nederst.
Jeg spilte med denne løsningen lenge. Lyden var utmerket, men jeg ønsket meg en C1S med original C1S front. Den passer som hånd i hanske med A1S EBW. Ikke noe å si for lyden naturligvis, men estetikk betyr også noe.
Originale C1S er omtrent umulige å oppdrive og jeg solgte tilslutt forforsterkeren.Sist redigert:
Det var tid for en kjettersk løsning. Koble vekk vinylen og spille med Bricasti DAC som digital preamp.
Dette var bedre! Skulle til å si at et slør ble fjernet, men tar meg i det. Hmmm. Hvor mange slør er det egentlig mulig å fjerne? Uansett, bedre dynamikk og mer livlig ble det, men vinylen den sto uvirksom. Følte nesten platespilleren så fornærmet ut der kablene hang formålsløst og frakoblet ned fra platespillerhyllen.
Dette kunne ikke vare. Jeg måtte aktivt finne en løsning, og den ble, passiv.
Nemlig denne forforsterkeren DP BPC 7.0:
En forforsterker helt uten de unotene som kjennetegner de fleste aktive forforsterkere.
Du har sikkert merket det. Symfoni orkesteret låter stort flott, luftig og vakkert. Så nærmer crescendo seg. Plutselig i det crescendo bryter løs bestemmer musikerne seg for å sette seg på fanget til hverandre. De sloss om stolene, spiller hektisk og stresset og finner ikke tilbake til plassen sin før musikken roer seg.
Med BPC 7.0 blir musikerne sittende uforandret på plassen. Full avslappet kontroll i komplekse passasjer altså. En forforsterker helt uten feil?
Neida. There is no free lunch. Du må klare deg uten fjernkontroll, match med kilder og kabler er ikke nødvendigvis enkelt, og motstandene i forforsterkeren påvirker lyden.
Nå hadde jeg en forforsterker som estetisk matchet A1S perfekt.
Jeg hotplugget RIAA utgangen fra DP CA1 viaTape Out og var igjen klar tilmålte spille vinyl, eller var jeg det?Sist redigert:
The Well Tempered er en platespiller med personlighet. I perioden med inaktivitet ble spilleren sent til Elektronisk Bureau for kosmetisk oppussing, skifte av olje og silikon. En skulle tro det borget for lydopplevelser på et nytt og høyere nivå. Den gang ei.
Samspilte, tighte Jazzmusikere låt ikke lenger slik, men som amatørmessige kjellerband. Verdenskjente fiolinister spilte surt!
Synderen ble identifisert. Drivremmen var blitt altfor slakk. Originalen er ikke å få tak så jeg prøvde å lage en egen rem ved hjelp av tvunnet sytråd. Også dette DIY prosjektet falt i fisk.
Google er min venn, og etterhvert fant jeg en drivrem som fikk god omtale og kunne sendes fra USA til Norge på få dager. Tross hyppig kontroll av postkassen var ingen rem å spore. Da fant jeg frem sporingsinformasjonen fra selger.
Remmen reiste fra New York til Alaska til Honolulu, tilbake til Alaska. Deretter var den en tur til Ontario. Inn og utsjekk fra Tollvesenet i respektive land/stater måtte også til. Deretter havnet remmen pånytt i Honolulu før den plutselig var i Portugal. Jeg øynet håp. Europa, det var det fremskritt, men håpet sank da den 10 dager senere pånytt hadde tatt turen til USA.
Tross min optimistiske natur ble remmen nå avskrevet. Men som det heter: det er håp i hengende snøre. Fire og en halv måned etter bestilling lå plutselig en meget bereist drivrem i postkassen. Sytråden fikk avløsning.
Olje og silikon?
En skikkelig dame den platespilleren derOlje og silikon?
Absolutt - rett og slett vanskelig å holde fornøyd.Ikke før du har fikset noe så er det noe annet som er galt. Nå er hun imidlertid snørt og vartet etter alle kunstens regler så - bank i bordet!En skikkelig dame den platespilleren der
Ny olje til spindel og ny silikon til armbasen. Et lite støvplager lå i bunnen av armbasen, noe som var lite kledelig.Olje og silikon?
Ja, skjønner det med støv. Har du støvlokk?
På min er det silikon også på spindel.
Ja har et originalt lokk. Helt tettsittende er det ikke. Det er en slisse til armkabelen.
Litt støv blir det jo på 35 år.
En platespiller utfordring
Med ny rem, BPC 7.0 og CA1 RIAA var det bare å spille vinyl igjen, endelig. Spørsmålet var naturligvis om det er mulig å hente ut mer vellyd av det tilårskommende Well tempered oppsettet. Pickupen kan sikkert fininnstille bedre, men jeg har nå forsøkt etter beste evne. Tankene gikk til DP RIAA`en. Har ikke den to gaininnstillinger?
Joda, og min RIAA sto på høyest gain. Frem med skrutrekker og justering ble endret til laveste gain. En ikke ubetydelig forskjell i favør av lavest gain. Mindre rillestøy til og med.
Men som med det meste innen HIFI. There is no free lunch. På enkelte lavt innspilte plater, ble tilgjengelig volum en tanke for lavt. Ikke til vanlig lytting, men hvis jeg vil spille skikkelig høyt. En tanke formet seg. Skulle jeg se etter en ny pre, en som ikke setter spor i lydbildet og som kan erstatte BPC. 7.0 i oppsettet?
En aktiv pre rett og slett.
BPC7.0 på vei over i pensjonistenes rekker.Sist redigert:
Før jeg går videre på aktiv pre, blir det en liten tur tilbake i tid. Tiden var nemlig kommet til et oppsett nr 2.
Litt mindre og litt enklere. Det hadde seg nemlig slik at mens jeg gresset på FINN.no kom jeg over en annonse.
En polsk vintage entusiast bosatt et godt stykke utenfor allfarvei skulle selge et par nyrestaurerte Infinity Kappa 6. Jeg måtte slå til.
Google Maps viste seg uvurderlig og høyttalerne med stativer ble hentet hjem.
I bilen på vei hjem var jeg såre fornøyd. Litt pussig riktignok at ingen fra Ski hadde kjøpt dem før meg, men kanskje det var en god pris likevel.
Uansett min ungdoms Kappa’er var tilbake. Så var det store spørsmålet. Hvilken forsterker skulle jeg finne til disse? Noe med en aura av Vintage måtte det være.Sist redigert:
Et ordtak sier: «Har du klave får du ku». Vel, en fristende vintage forsterker lot vente på seg. HFS torget og FINN virket tomme for gode velholdte eksemplarer.
Mye annonser ala: Virker fint, men venstre kanal faller ut nå og da, brukket høyttalerteminal på en side men det går fint med banan, ripene i fronten synes nesten ikke, osv osv.
Så dukker sannelig en vintage Luxman platespiller opp på FINN.En direkte drevet utgave,
med ny AT VM95 SH pickup.
Ikke Luxmans øverste hylle, men svært velholdt og med et sobert og tiltalende design.
Jeg slo til. Jakten på forsterker fortsatte.Sist redigert:
En god vintage integrert dukket ikke opp. Tålmodigheten ble sterkt utfordret. Et nærliggende alternativ ble valgt. Ikke vintage, men ser slik ut.
En Accuphase E - 370. DAC 40, fulgte med i handelen og en AD 50 ble kjøpt inn, så var jeg oppe å kjørte på analog og digital side.
En forsterker som aldri låter skarpt og en utmerket match til Kappaene.
En uvelkommen gjest
Ikke før Accuphase oppsettet var igang meldte en uvelkommen gjest sin ankomst. En Gremlin.
Med CD drivverk var alt fryd og gammen. Ikke før Musikk PC ble koblet til med USB så kom store mengder støy ut i høyttalerne. En surklende, stigende og fallende dur over mange frekvenser blandet seg med musikken.
Et raskt søk på internetts mørke audioholikersider indikerte strømproblemer - jordstøy. Forhandlere av strømrelaterte produkter ble kontaktet og stilte velvillig opp for å løse utfordringene. Produktene ble omtalt som SOTA, men alas hos meg vedvarte problemet. Litt redusert riktignok, men hørbart. En annen PC ble prøvd og den fungerte fint, men jeg var ikke rede til å gi opp min Musikk PC.
Google er min venn, eller i det minste bekjente. Jeg kom over en USB jordsløyfe dreper som ikke gikk på strøm og som skulle virke. Var utviklet for medisinsk utstyr het det! Akkurat den reklamen synes jeg at jeg hadde jeg hørt før. Men i nøden spiser fanden fluer. Denne ble bestilt:
Billig var den ikke. Men den fungerer 100%. Støyen er totalt borte.
Så hører det med til historien at jeg ikke helt klarte å la være å eksperimentere videre. Å fjerne symptomer er selvom de blir borte, mindre tilfredsstillende enn å fjerne årsaken.
Jeg kjøpte etterhvert nytt powersupply til PC’en og da forsvant Gremlin.
Uansett Intona er god å ha og ligger klar i påkomne tilfelle.Sist redigert:Artig å lese om hvordan dette har utvikliklet seg. .
Jeg opplevde tidligere i år at galvanisk skille på usb-overføringen førte til stor lydforbedring. Kanskje jeg også burde prøve bytte den separate sotm strømforsyningen?
La merke til at også andre svært gode dac’er - Holo Spring og May KTE - har fått galvanisk skille bygget inn på usb inngangen.
Om du har et godt galvanisk skille på USB så tror jeg du er i mål. Med Intona på USB merket jeg ingen lydmessig forskjell på ny og gammel (støyende) strømforsyning.
Byttet ut SOtM sPS-500 samme streamer som deg og Roon Nucleus+ til Hypsos. Absolutt et løft, særlig i bassen.
Regner med at Mola Mola Dac'en har galvanisk skille uten at jeg vet det.
Stortingsvalget er over, helgen nærmer seg og det er på tide å roe ned. For at overgangen ikke skal bli for brå, havner Don Quichotte på platespilleren. Et vakkert
epos om mannen som kjempet mot vindmøller.
Forforsterker - Quo Vadis
En aktiv forforsterker har lenge vært ønsket i oppsettet. Drømmeforsterkeren som ville passet perfekt inn i oppsettet lydmessig og estetisk, er Accuphase C-3900. Men det finnes vel mange Accuphase forforsterkere som sikkert er omtrent like gode?
Et raskt Google søk på forskjellige Accuphase forforsterkere resulterte i mye HIFI lyrikk. Rene diktsamlingen. Alle var suverene. Det slo meg, hvor langt opp er det fornuftig å gå på stigen?
Nytt Google søk på C-2850 vs C-3900 ga interessante resultater. C-2850 beskrives som svært mye bedre enn C-2450. All hardhet er borte, musikken bare flyter. C-2120 beskrives som i en betydelig lavere klasse.
C-3900 derimot sies å være nirvana, med en ekstremt avslappet gjengivelse og en bakgrunn sortere enn noen sinne. Nesten så det høres ut som de lavere versjonene har hvit istedenfor sort bakgrunn.
Dette var et prosjekt jeg måtte legge i skuffen. Drømmen om taktile knapper, utsøkt design og et utall funksjoner ble parkert.
Skulle isteden jeg gjøre noe helt annet, noe HIFI politisk ukorrekt? Da mener ikke litt ukorrekt, men noe ala å sitte i en sirkel på Litteraturhuset med rødvinsglasset i hånden og si: Jeg stemmer Frp, 50 nye er 50 for mye.Eller som å gå på talerstolen på SPs landsmøte og levere et flammende forsvar for ulv. Tankene begynte å surre.
Jeg gjør det, jeg gjør det, pokker heller.Sist redigert:
Som sagt så gjort. Da Champagnefarget luksus ikke lenger var en opsjon, førte jakten på sort bakgrunn meg til et annet land. Nærmere bestemt Kina. Forforsterkeren P90 fra Topping ble anskaffet:
Ingen lekre deksler som åpner seg, ingen taktile knapper eller vakre dioder. Imidlertid en forforsterker med forvrengning og støy så lav at kombinasjonen ligger godt under den menneskelige hørselsterskel. En terskel som riktignok ligger høyt hos HFS'ere, men likevel.
Hvordan låter det så? Ble det sort bakgrunn? Vel som bildet viser er bakgrunnen en gul vegg, så helt sort bakgrunn blir det kun med øynene lukket.
Aktive forforsterkere tilfører normalt noe som kan identifiseres. Litt skimmer og liv i toppen, bredde i midten, fylde i bunnen, eller en kombinasjon.
Topping gjør ingen av delene, og er et dårlig valg for den som vil tilsette krydder. For den som ønsker et totalt anonymt komponent i kjeden derimot!
Det er virkelig morsomt å høre musikk nå. Behørig avstand mellom musikerne, ikke noe AP valgvake dette! Responsene er avslappede, men har fått nye og mer dynamiske ambisjoner. Vinyllyden ut fra DP RIAA har mer enn nok Gain.
Med dette er oppgraderingskarusellen stoppet. Blir en stund til jeg legger på noen mynter for å få den igang igjen.Sist redigert:
Stemmer det helvax. Forforsterkeren som driver A5 er til venstre for musikk PC’en i bildet:
Fikk du så mye "krydder" med forgjengeren til den lille sorte? Hadde en modell som het 90 eller noe på test. Da jeg gikk på skole i Los Angeles fikk jeg spørsmål om jeg ville ha noe norsk mat på påfølgende dags forelesning. Sa såklart ja.. Hva fikk jeg? Flatbrød.... Sånn var og mitt møte med Topping. Fylt av forventninger om ytelse på høyt nivå, pris på lavt og meg i komfortsonen I midten... Sånn ble det ikke, flatbrød alene er ikke et måltid, bare en tørr påminnelse om hva en riktig måltid kan smake..
Neida. Den passive BPC 7.0 var jeg veldig godt fornøyd med. Veldig lite krydder den tok med seg. Problemet var Gain som ble for lavt utfra RIAA.Fikk du så mye "krydder" med forgjengeren til den lille sorte? Hadde en modell som het 90 eller noe på test. Da jeg gikk på skole i Los Angeles fikk jeg spørsmål om jeg ville ha noe norsk mat på påfølgende dags forelesning. Sa såklart ja.. Hva fikk jeg? Flatbrød.... Sånn var og mitt møte med Topping. Fylt av forventninger om ytelse på høyt nivå, pris på lavt og meg i komfortsonen I midten... Sånn ble det ikke, flatbrød alene er ikke et måltid, bare en tørr påminnelse om hva en riktig måltid kan smake..
Flatbrød serveres aldri bart hos meg vet du, rakfisk med tilbehør følger med
.
Gratulerer så mye med investeringa.
På bilde ser det ut som om du har gått tilbake fra SD føtter til hjul.
Det er greit å komme i mål,anbefales
Takker. Hjulene var på originalt, og er da vi flyttet hit kommet til heder og verdighet igjen. Gjør det enkelt å eksperimentere med plassering, selvom det ikke har vært mye av det egentlig.Gratulerer så mye med investeringa.
På bilde ser det ut som om du har gått tilbake fra SD føtter til hjul.
Det er greit å komme i mål,anbefales
Topping P90 fungerer som om du kobler DAC eller RIAA, eller en annen kilde rett i sluttrinn. Ingen forskjell! Topping P90 har i motsetning til de fleste forforsterkere ingen observerbar egen signatur. Lydmessig gjør den seg ikke bort, men en litt mer forseggjort fjernkontroll hadde jeg ikke takket nei til. Balansekontroll, eller tonekontroller har den heller ikke. En skjebne den deler med mange forforsterkere. Ikke noe problem for meg, men i enkelte oppsett vil det kunne være et savn.Det sier mye om Topping Pre90 - at en såpass rimelig forforsterker ikke gjør seg bort i det selskapet der.
Og at du kommer på å prøve dette - jeg bøyer meg i hatten
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…