Snart får alle sine egen pensjonskonto, en nyvinning som lanseres nå om ikke så lenge (tror det er 1. februar stort sett). Da er det et håp om at i alle fall en del skal få en noe mindre komatøs holdning til sin individuelle innskuddspensjon. For det første er en del ordninger rimelig dårlige (lovens minimum på 2% innskudd er ikke akkurat noe å rope hurra for, mange har kun dette) og i tillegg har de fleste, som jeg muligens har nevnt tidligere, altfor lav aksjeandel og alt for tidlig nedtrapping. Jeg har satt min til 100% aksjer men default var nedtrappingen satt til å starte ved 45 år, og så 5% nedover hvert år. Det er fullstendig galskap. Nedtrapping betyr altså at leverandører gradvis reduserer andelen aksjer og øker andelen renter.
I den grad man skal vurdere total fordeling (asset allocation som det heter på utenlandsk) så er det viktig å ikke glemme to ting før man tenker at 100% aksjer høres veldig skummelt ut.
1) Siden man kan forvente å leve ganske lenge som pensjonist så bør man ha langsiktig horisont på den tiden også
2) Folketrygden ligger i bunn uansett.
Selv om Folketrygdbiten har blitt svært mye dårligere med pensjonsreformen og man må jobbe lenge og vel for å bli noe annet enn minstepensjonist i Folketrygden så har den noen særdeles attraktive egenskaper.
- Den er garantert
- den er i praksis inflasjonsjustert
- den varer livet ut uansett hvor langt dette blir.
Om det i markedet var mulig å kjøpe et produkt som betaler ut ca 200.000 i året (minstepensjon) så lenge man lever og denne utbetalingen blir justert med inflasjon og ikke har noen kredittrisiko eller markedsrisiko så ville man være villig til å betale rimelig mye for et slikt produkt. Baksiden er at når man går i pennalet så er det ingen som arver det, men siden man selv da er død er det uansett ikke noe man kan tenke særlig mye over.
En side av saken er risikoen ved å tape mye om markedet går i driteren, og det skjer som kjent med ujevne mellomrom. En annen risiko man heller ikke skal kimse av er å gå tom for penger å ha et ålreit tilvære for. Spesielt i disse lavrentetider er det fint lite avkastning å hente på renteplasseringer og med mindre man vil ta veldig mye kredittrisiko så er det i praksis ikke mulig å finne noe som leverer noe i nærheten av positiv realavkastning og i alle fall ikke etter ymse skatter. Gitt en forventning om 2% inflasjon over tid så må man, om man er i formueskattposisjon, ha en rente på ca 4% bare for å oppnå 0% realavkastning.
4% rente gir 3.12% avkastning etter skatt. 2.27% fratrukket 0.85% formueskatt og så med 2% inflasjon så blir realavkastningen 0.27% årlig.
#neitakk når man på en god dag får 1% avkastning etter ymse kostnader.
